Skribenter
95 088
redigeringer
Tønsberg: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Slottsfjelltårnet Tønsberg 2014.jpg|Slottsfjellet med middelalderruiner og tårnet til minne om tusenårsjubileet i 1871, ruver over byen.|Stig Rune Pedersen (2011)}} | {{thumb|Slottsfjelltårnet Tønsberg 2014.jpg|Slottsfjellet med middelalderruiner og tårnet til minne om tusenårsjubileet i 1871, ruver over byen.|Stig Rune Pedersen (2011)}} | ||
'''[[Tønsberg]]''' (tidligere ''Tunsberg'') er en by | {{thumb|Tønsberg Reperbane.jpg|[[Kanalbrua (Tønsberg)|Kanalbrua]] i forkant, sett mot vest. [[Teie hovedgård]] i treklyngen bak, [[Tønsberg Reperbane]] og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] ut mot høyre bildekant.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]|1959}} | ||
'''[[Tønsberg]]''' (tidligere ''Tunsberg'') er en by i [[Vestfold]]. Den er administrasjonssenter for både [[Tønsberg kommune]] og [[Vestfold fylke]]. Tettstedet strekker seg også inn i [[Nøtterøy kommune]], hvor omkring en tredjedel av innbyggerne har tilhørighet. | |||
Tønsberg har lenge vært regna som Norges eldste by, grunnlagt i 871. I senere år har mange vært kritiske til denne tidsfestinga, som det ikke finnes sikre kilder for. Den er basert på [[Snorre Sturlasson]]s kommentar om at [[Harald Hårfagre]] overvintra der året før slaget | Tønsberg har lenge vært regna som Norges eldste by, grunnlagt i 871. I senere år har mange vært kritiske til denne tidsfestinga, som det ikke finnes sikre kilder for. Den er basert på [[Snorre Sturlasson]]s kommentar om at [[Harald Hårfagre]] overvintra der året før [[slaget i Hafrsfjord]]. Ut over at Snorre skrev flere hundre år etter, er det også usikkert om han mente at byen eksisterte da, eller om kongen overvintra på en gård der byen lå i Snorres egen tid på 1200-tallet. Den tidligste sikre skriftlige tidfestinga av byen er fra 1100-tallet. Arkeologisk har man påvist at det bodde mennesker der på 900-tallet, og at det høyst sannsynlig var bymessig bebyggelse der da. I så fall har man ikke kommet så langt tilbake som 870-åra, men Tønsberg vil uansett kunne være Norges eldste by.<ref>[https://www.nrk.no/vestfold/fant-by-under-byen-1.8179299 «Fant by under byen»] på NRKs nettsider, publ. 2012-05-06, lest 2016-10-24.</ref> | ||
Byen har ruiner etter et [[Olavsklosteret (Tønsberg)|Olavskloster]], flere middelalderkirker og en kongsgård fra 1200-tallet, og den var en av svært få byer i landet i middelalderen. I 1201 ble byen beleira av [[Sverre Sigurdsson]], og til slutt ble den oppgitt av [[baglerne]]. Denne opprørsflokken hadde også senere et sterkt forhold til Tønsberg. Baglerkongen [[Filippus Simonsson]] holdt for det meste til i Tønsberg under sin regjeringstid. | Byen har ruiner etter et [[Olavsklosteret (Tønsberg)|Olavskloster]], flere middelalderkirker og en kongsgård fra 1200-tallet, og den var en av svært få byer i landet i middelalderen. I 1201 ble byen beleira av [[Sverre Sigurdsson]], og til slutt ble den oppgitt av [[baglerne]]. Denne opprørsflokken hadde også senere et sterkt forhold til Tønsberg. Baglerkongen [[Filippus Simonsson]] holdt for det meste til i Tønsberg under sin regjeringstid. | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
Under [[svartedauden]] ble Tønsberg svekka, men i senmiddelalderen var den sammen med [[Middelalderens Oslo|Oslo]] og [[Bergen]] en av landets tre [[hansaforbundet|hansabyer]]. I 1503 ble festningen [[Tunsberghus]] plyndra og brent, og i 1536 ble mye av byen ødelagt i en stor [[bybrannen i Tønsberg 1536|bybrann]]. I tida etter [[reformasjonen]] hadde derfor Tønsberg liten betydning. | Under [[svartedauden]] ble Tønsberg svekka, men i senmiddelalderen var den sammen med [[Middelalderens Oslo|Oslo]] og [[Bergen]] en av landets tre [[hansaforbundet|hansabyer]]. I 1503 ble festningen [[Tunsberghus]] plyndra og brent, og i 1536 ble mye av byen ødelagt i en stor [[bybrannen i Tønsberg 1536|bybrann]]. I tida etter [[reformasjonen]] hadde derfor Tønsberg liten betydning. | ||
På 1700-tallet begynte området å ta seg opp igjen, blant annet på grunn av [[Vallø saltverk]]. På 1800-tallet ble skipsfarten viktig i Vestfold, og det ble oppretta flere rederier, blant annet [[Wilhelmsens rederi]]. | På 1700-tallet begynte området å ta seg opp igjen, blant annet på grunn av [[Vallø saltverk]]. På 1800-tallet ble skipsfarten viktig i Vestfold, og det ble oppretta flere rederier, blant annet [[Wilh. Wilhelmsen (rederi)|Wilh. Wilhelmsens rederi]] fra 1861. [[Tønsberg Reperbane]], idag Bridon Scanrope, ble grunnlagt i 1796 og er Tønsbergs eldste eksisterende bedrift. | ||
På [[Slottsfjellet]] ligger ruinene av [[Tunsberghus]] og [[Mikaelskirken (Tønsberg)|Mikaelskirken]]. Tårnet som står der er til minne om tusenårsjubileet i 1871. Nede i byen finner man ruiner av [[Olavskirken (Tønsberg)|Olavskirken]]. Det er også viktige funnsteder fra [[vikingtida]] og middelalderen rett utafor byen, ikke minst på [[ | Mot slutten av århundre satte [[Svend Foyn]] sitt preg på byen; han satte i gang med sel- og hvalfangst, noe som var svært innbringende. I 1899 åpna [[Kaldnes mek. Verksted]]. Skipene som hadde hjemmehavn i Tønsberg dro også inn store inntekter under [[første verdenskrig]], og i mellomkrigstida var byen en av de ledende innen hvalfangst i [[Sørishavet]]. | ||
I 1837 ble Tønsberg egen bykommune, og helt fram til 1888 besto denne kommunen bare av byområdet. Det året ble omlandskommunen [[Sem kommune|Sem]] innlemma i Tønsberg. Av dagens areal på drøyt 106 km² utgjøres 102 km² av tidligere Sem kommune, mens Tønsberg by utgjør fire. Samtidig har byen vokst i den forstand at [[tettsted]]et Tønsberg har fått større utbredelse. | |||
På [[Slottsfjellet]] ligger ruinene av [[Tunsberghus]] og [[Mikaelskirken (Tønsberg)|Mikaelskirken]]. Tårnet som står der er til minne om tusenårsjubileet i 1871. Nede i byen finner man ruiner av [[Olavskirken (Tønsberg)|Olavskirken]]. Det er også viktige funnsteder fra [[vikingtida]] og middelalderen rett utafor byen, ikke minst på [[Oseberg]] i [[Slagen]]. | |||
[[Tunsberg bispedømme]] i [[Den norske kirke]] ble oppretta i 1947. [[Tønsberg domkirke]] er eldre; den ble oppført som soknekirke i 1854. Domkirken står på samme sted som middelalderkirken [[Lavranskirken (Tønsberg)|Lavranskirken]]. | [[Tunsberg bispedømme]] i [[Den norske kirke]] ble oppretta i 1947. [[Tønsberg domkirke]] er eldre; den ble oppført som soknekirke i 1854. Domkirken står på samme sted som middelalderkirken [[Lavranskirken (Tønsberg)|Lavranskirken]]. | ||
| Linje 20: | Linje 25: | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil:Byvaapen 1929 - Toensberg.jpg|Tønsbergs byvåpen i 1929. | Fil:Byvaapen 1929 - Toensberg.jpg|Tønsbergs byvåpen i 1929. | ||
Fil:Kart Tønsberg Refsdal 1926.jpg|Ivar Refsdals kart over Tønsberg fra 1926. | Fil:Kart Tønsberg Refsdal 1926.jpg|Ivar Refsdals kart over Tønsberg fra 1926. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||