lokalhistoriewiki.no

Tønsberg-Eidsfossbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Tønsberg-Eidsfossbanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:56

2 707 byte fjernet ,  4 mars
m
Robot: Fjerner ifra Forside 1901
m (Robot: Fjerner ifra Forside 1901)
 
(73 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Hillestad stasjonsområde Reidvintunet kopi Ramnes stasjon.jpg|Ved [[Reidvintunet]] i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møtte Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget en kopi av Ramnes stasjonsbygning, i regi av Vestfold Privatbaners Museum. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
<onlyinclude>{{thumb|Hillestad stasjonsområde Reidvintunet kopi Ramnes stasjon.jpg|Ved [[Reidvintunet]] i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møtte Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget en kopi av Ramnes stasjonsbygning, i regi av Vestfold Privatbaners Museum. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
'''[[Tønsberg-Eidsfossbanen]]''' er en nedlagt smalsporet privatbane i [[Vestfold]]. Den åpnet [[18. oktober]] [[1901]] og ble nedlagt [[1. juni]] [[1938]].
'''[[Tønsberg-Eidsfossbanen]]''' var en smalsporet privatbane i [[Vestfold]]. Den åpnet [[18. oktober]] [[1901]] og ble nedlagt [[1. juni]] [[1938]].


Tønsberg-Eidsfossbanen var 48 kilometer lang. Fra [[Hillestad]] til [[Hof]] hadde den felles strekning med en annen privatbane, [[Holmestrand-Vittingfossbanen]], og den hadde sporforbindelse med [[Vestfoldbanen]] ved Jarlsberg points utenfor Tønsberg.  
Tønsberg-Eidsfossbanen var 48 kilometer lang. Den hadde den felles strekning med en annen privatbane, [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] som benyttet Tønsberg-Eidsfossbanens spor på den 6 km lange strekningen fra Hillestad til Hof.


Fra [[1915]] hadde den felles jernbanestasjon med [[NSB]] i [[Tønsberg]].</onlyinclude>
Tønsberg-Eidsfossbanen hadde sporforbindelse med [[Vestfoldbanen]] ved Jarlsberg points utenfor Tønsberg. Fra 1903 hadde den videreforbindelse med [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] som seilte på [[Eikern]] mellom [[Eidsfoss]] og [[Vestfossen]] fram til 1925.
 
Den hadde opprinnelig utgangspunkt på egen stasjon fra [[Gamle Tønsberg jernbanestasjon]], som ligger i [[Nedre Langgate (Tønsberg)|Nedre Langgate]] 50, som hadde åpnet for trafikk i 1881. Denne ble lagt ned i 1915, da jernbanelinjen i [[Tønsberg]] ble lagt helt om, og banen fikk felles stasjon nordover til dagens [[Tønsberg stasjon]] nær [[Stoltenbergparken i Tønsberg|Stoltenbergparken]] sammen med [[NSB]].</onlyinclude>


Tønsberg-Eidsfossbanen var dampdrevet, men man innkjøpte en motorvogn i [[1930]].
Tønsberg-Eidsfossbanen var dampdrevet, men man innkjøpte en motorvogn i [[1930]].
Linje 11: Linje 13:


Ved [[Reidvintunet]] i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møter Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget opp et museumsstasjonsområde i regi av Vestfold Privatbaners Museum.
Ved [[Reidvintunet]] i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møter Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget opp et museumsstasjonsområde i regi av Vestfold Privatbaners Museum.
===Planlegging ===
Forslag om en Vestfoldbane begynte å bli reist på slutten av 1860-årene og ble framskyndet gjennom 1870-årene.<ref>Jakobsen (1996): 12</ref> Fylket var splittet i spømrsålet om hvor linjen skulle gå. Det fantes tre større forslag: langs [[Oslofjorden]]s bredder, langs [[Eikeren]] til [[Eidsfoss]] eller gjennom en innenlandsrute til [[Tønsberg]] og via [[Lågendalen]] til [[Larvik]]<ref>Jakobsen (1996):13</ref> Eidsfoss-alternativet lot linjen gå gjennom et område med god tilgang på tømmer, som jernbanen kunne hjelpe med eksport til. Hovedulempen var at denne ruten var 20 km lenger enn via kysten. Saken ble ikke løst før Stortinget 8. juni 1875 stemte i favør av en kystrute. Den smalsporede [[Vestfoldbanen]], på den tiden kalt [[Jarlsbergbanen]], åpnet i 1881.<ref>Jakobsen (1996): 16</ref>
Blant de sterkeste interessentene i å bygge en innenlands jernbane gjennom [[Vestfold]] var Schwarz, eieren av [[Eidsfoss Verk]]. Jernverket trengte forsyninger av kull og malm og måter å frakte jernet på. Veiene i området var i dårlig forfatning og om vinteren ble sleder, trukket av hester, anvendt. Et offisielt forslag for en privatjernbane, som skulle knytte Eidsfoss til kysten, ble fremmet i 1893. Idéen fenget i [[Tønsberg]], hvor de næringsdrivende så muligheten til å få overtaket på de konkurrerende byene [[Holmestrand]] og [[Horten]] gjennom en jernbane til det indre av fylket. Ole Lund ble engasjert til å utføre et skjønn over en potensiell linje. Han konkluderte med at en jernbane ville koste 1.3 millioner NOK<ref>Jakobsen (1993): 91</ref> og gi et driftsoverskudd på 26.210 NOK per år.<ref name=j92>Jakobsen (1993): 92</ref>
I et felles møte mellom bystyret og handelskammeret i [[Tønsberg]] 16. april 1894, var det en sterk støtte for å etablere en jernbane til Eidsfoss. Det ble besluttet å bygge jernbanen så billig og enkelt som mulig.<ref name=j92/> Bystyret forpliktet seg til å kjøpe aksjer verdt 400,000 NOK og salget på de resterende aksjene startet umiddelbart. I kommuner, som linjen skulle gå gjennom, var det forskjellig grad av støtte, hvor for eksempel [[Ramnes]] og [[Fon]] forlangte at linjen skulle tjene flere bygder. Dette skapte utsettelser, fordi komitéen måtte forhandle med ulike lokale interesser, som forsøkte å kjøpe omkjøringer og sidespor gjennom løfter om å kjøpe ytterligere aksjer. [[Våle]] var ikke villig til å kjøpe aksjer i jernbaneselskapet, og således ble linjen flyttet til fordel for innbyggerne i [[Ramnes]].<ref>Jakobsen (1993): 93</ref>.
Jernbanekomitéen sendte en søknad til regjeringen 29. februar 1896, og den ble debattert i Jernbanekomitéen på [[Stortinget]] 14. juli. Komittéen behandlet samtidig søknaden om bygging av Holmestrand-Vittingfossbanen og godkjente en bevilgning på 596,000 NOK til Tønsberg-Eidsfossbanen. Saken ble debattert i Stortinget i plenum 24. juli og der ble bevilgningen godkjent mot førti neistemmer. Regjeringen ga offisielt driftstillatelse 4. juni 1898. Den hadde opprinnelig en varighet på tredve år.<ref>Jakobsen (1993): 94</ref>
=== Bygging og tidlige år ===
Underkontrakten på bygging gikk til S. Sørensen, som bød 1.039.400 NOK for arbeidet. Den lavere kostnaden ville normalt ha resultert i lavere statssubsidier, men pengene ble istedet tillatt brukt for å øke sporvekten fra 15 til 17.5 kg per meter og en bredere kurveradius. Byggingen ble forenklet av det flate landskapet.<ref>Jakobsen (1993): 97</ref> To damplokomotiver, kalt ''Tønsberg''' og ''Eidsfoss'', ble kjøpt fra Baldwin Locomotive Works sammen med seks passasjervoner fra [[Skabo Jernbanevognfabrikk]]. Eidsfoss Verk bygde sine egne 48 godsvogner.<ref name=j99>Jakobsen (1993): 99</ref> ''Tønsberg'' ble levert i april 1899 og ''Eidsfoss'' i mai og begge deltok i byggingen av jernbanen.<ref name=j140>Jakobsen (1993): 140</ref>
Linjen ble offisielt åpnet av [[Jørgen Løvland]] 18. oktober 1901,<ref name=k99 /> og de regulære tjeneste startet 21. oktober<ref name=a146 /> I [[Eidsfoss]] samsvarte linjen med en dampbåt på [[Eikern]]. Først ble dampbåtforbindelsen betjent av ''Ekern'' og fra 1903 av ''Stadthauptmand Schwarz''.<ref name=a146 /> Tønsberg-Eidsfossbanen viste seg å være populær blant turister som en del av en etappe av en rundtur fra Oslo til Tøsnberg<ref name=j99 />. Et tredje lokomotiv, ''Bjørn'', ble lånt fra Holmestrand-Vittingfossbanen i 1904. Tønsberg-Eidsfossbanen mottok senere leveranse ytterligere femten lastevogner.<ref name=j140 />
I de første par årene var linjens økonomi god,<ref name=j 99 /">, men i 1908 var selskapet i økonomisk nød og søkte Arbeidsdepartementet om å dekke 200.000 NOK i 
TEB also took delivery of fifteen additional freight cars.<ref name=j140 />
For the fist couple of years the line's finances were good,<ref name=j99 /> but by 1908 the company was in financial distress and applied to the [[Ministry of Labour (Norway 1885–1946)|Ministry of Labor]] to cover NOK&nbsp;200,000 in accumulated debt which were in part caused by smaller reallocation of tracks. Parliament approved NOK&nbsp;108,500 in debt reduction on 16 July 1912, half through the issue of a prioritized loan and half through the purchase of new shares. It also approved a guarantee for an operating deficit of up to NOK&nbsp;7,000 per year, while demanding that any further deficits be covered by the municipalities.<ref name=j100>Jakobsen (1993): 100</ref>
During the planning of TEB there was discussion about changing the state railway's line through town and building a new station. This would have allowed NSB trains avoid having to back from Jarlsberg Points. TEB therefore chose to build their station at Knapløkken. Thus Tønsberg was served by four stations. NSB therefore decided that it would built the Vestfold Line through Tønsberg in a loop, build a new, common station for TEB and NSB, and align the Vestfold Line out of Tønsberg next to TEB.<ref name=a148 /> The new line was taken into use on 1 October 1915 and the new station was completed in 1916.<ref name=a150>Aspenberg (1994): 150</ref>


== Stasjoner og stoppesteder ==
== Stasjoner og stoppesteder ==
{|class="wikitable"
{{thumb|Tønsberg-Eidsfossbanen notis Aftenposten 1908.JPG |Faksimile fra Aftenposten 22. september 1908: Notis om den økonomiske situasjonen ved Tønsberg-Eidsfossbanen.}}
! Navn
{{thumb|Tønsberg-Eidsfossbanen kart.png|Kart over banen|[[Bruker:PeterFisk|Peter Fiskerstrand]]|2016}}
{{thumb|Billett Eidsfoss-Holmestrand.png|Billett Eidsfoss-Holmestrand|[[Norsk jernbanemuseum]]}}
{|class="sortable wikitable"
!Stasjon
!Kommune
!Åpnet
!Km fra<br />Tønsberg
![[Moh.]]
!Merknader
!Bilde
|-
|-
|Tønsberg
|[[Gamle Tønsberg jernbanestasjon|Gml. Tønsberg]]
|[[Tønsberg kommune|Tønsberg]]
|1901
|0
|1,0
|Lagt ned i 1915 i forbindelse med omlegging av banene og ny stasjon.
|[[Fil:Gamle Tønsberg jernbanestasjon.jpg|100px]]
|-
|-
|Jarlsberg points
|[[Tønsberg stasjon|Tønsberg]]
|[[Tønsberg kommune|Tønsberg]]
|1915
|0
|1,5
|Åpnet i forbindelse med omlegging av linjen
|[[Fil:Tønsberg stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
|Auli
|Auli
|[[Tønsberg kommune|Tønsberg]]
|1901
|6,00
|8,4
|
|
|-
|-
|Fresti
|Fresti stoppested
|[[Re kommune|Re]]<br />tidl. [[Ramnes kommune|Ramnes]]
|1901
|9,70
|8,4
|Også kalt ''Freste'', det er bevart et vanntårn som er satt i stand av [[Ramnes historielag]].
|[[Fil:Fresti stasjon.png|100px]]
|-
|-
|Kloppen
|Klopp
|[[Re kommune|Re]]<br />tidl. [[Ramnes kommune|Ramnes]]
|1901
|12,20
|14,0
|
|
|-
|-
|Ramnes
|Ramnes
|[[Re kommune|Re]]<br />tidl. [[Ramnes kommune|Ramnes]]
|1901
|14,50
|22,4
|
|[[Fil:Hillestad stasjonsområde Reidvintunet kopi Ramnes stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Revatal stasjon|Revatal]]
|[[Revatal stasjon|Revatal]]
|[[Re kommune|Re]]<br />tidl. [[Våle kommune|Våle]]
|1901
|17,00
|25,3
|Stasjonsbygning er i dag ombygget til serveringssted.
|[[Fil:Revatal stasjon.png|100px]]
|-
|-
|Fossan
|Fossan
|[[Re kommune|Re]]<br />tidl. [[Våle kommune|Våle]]
|1901
|19,14
|30,8
|Stasjonsbygningen er i dag bolighus i privat eie.
|
|-
|-
|Bakke
|Bakke
|[[Re kommune|Re]]<br />tidl. [[Våle kommune|Våle]]
|1929
|
|
|
|
|-
|-
|Svinevoll
|Svinevoll
|[[Re kommune|Re]]<br />tidl. [[Våle kommune|Våle]]
|1901
|21,95
|42,1
|Fra 1941 [[Svinevoll Sag og Høvleri - Hegg bruk]].
|
|-
|-
|Bakstvål
|Bakstvål
|[[Re kommune|Re]]<br />tidl. [[Våle kommune|Våle]]
|1901
|24,90
|41,2
|Stasjonsbygningen er revet og området er jorde.
|
|-
|-
|Barkost
|Barkost
|[[Holmestrand kommune|Holmestrand]]<br />tidl. [[Botne kommune|Botne]]
|1901
|29,30
|45,3
|
|
|-
|-
|Hildestad
|Hildestad stasjon
|[[Holmestrand kommune|Holmestrand]]<br />tidl. [[Botne kommune|Botne]]
|1901
|33,00
|44,0
|
|[[Fil:Hildestad stasjon.png|100px]]
|-
|-
|Sundbyfoss
|Sundbyfoss
|[[Holmestrand kommune|Holmestrand]]<br />tidl. [[Hof kommune (Vestfold)|Hof]]
|1901
|36,75
|58,2
|
|
|-
|-
|Hof
|Hof stasjon
|[[Holmestrand kommune|Holmestrand]]<br />tidl. [[Hof kommune (Vestfold)|Hof]]
|1901
|39,00
|68,2
|
|[[Fil:Hof stasjon.png|100px]]
|-
|-
|Kopstad
|Kopstad stoppested
|[[Holmestrand kommune|Holmestrand]]<br />tidl. [[Hof kommune (Vestfold)|Hof]]
|1901
|42,20
|44,0
|
|[[Fil:Kopstad stoppested.png|100px]]
|-
|-
|Stubben
|Stubben stoppested
|[[Holmestrand kommune|Holmestrand]]<br />tidl. [[Hof kommune (Vestfold)|Hof]]
|1901
|45,40
|38,0
|
|
|-
|-
|Eidsfoss
|Eidsfoss stasjon
|[[Holmestrand kommune|Holmestrand]]<br />tidl. [[Hof kommune (Vestfold)|Hof]]
|1901
|48,10
|35,5
|
|[[Fil:Eidsfoss stasjon.png|100px]]
|}
|}


== Se også ==
== Se også ==
*[[Eidsfosbanevise]]
*[[Eidsfosbanevise]]
[[Bilde:Tønsberg stasjon.jpg|thumb|260px|left|Tønsberg stasjon]]


== Kilder ==
== Kilder ==
*[http://www.snl.no/Vestfold_privatbaner Tønsberg-Eidsfossbanen på Store norske leksikon]
*[http://www.snl.no/Vestfold_privatbaner Vestfold privatbaner, med Tønsberg-Eidsfossbanen] på [[Store norske leksikon]]
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Tønsberg-Eidsfossbanen Artikkel på norsk Wikipedia]
*[http://kulturnav.org/c1cd12f5-5c36-4d0c-b298-29d82e430e3e Tønsberg-Eidsfossbanen] på KulturNav
*[http://skinnelangs.no/index.php?line=10 Om Tønsberg-Eidsfossbanen på Skinnelangs]
{{F1}}
{{bm}}


[[Kategori:Tønsberg-Eidsfossbanen| ]]
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Vestfold fylke]]
[[Kategori:Vestfold fylke]]
[[Kategori:Etableringer i 1901]]
[[Kategori:Etableringer i 1901]]
[[Kategori:Opphør i 1938]]
[[Kategori:Opphør i 1938]]
[[Kategori:Forside 1901]]
[[Kategori:Jernbane]]
[[Kategori:Jernbane]]
{{F1}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/449760...2096553»