Administratorer, Skribenter
44 891
redigeringer
m
→Økonomiske vanskeligheter
| Linje 37: | Linje 37: | ||
I 1920-årene kjempet jernbaneselskapet økonomisk, og startet med et underskudd på 144.287 NOK i 1920,<ref name=j100 /> som i stor grad ble betalt av Tønsberg kommune. Kommunen hevdet at den ikke ønsket å opptre som garantist mer og antydet at Staten burde dekke regningen. Dette førte til at [[Tønsberg Sparebank]] kuttet jernbaneselskapets tilgang på kreditt. Kommunene Hof og Ramnes hevdet begge at de var villige til å fortsette og dekke underskuddet. Under et styremøte 26. januar 1921 ble alle de 45 ansatte i Tønsberg-Eidsfossbanen permittert fra 1. mai. Fylkesmannen krevde at staten skulle ta over linjen.<ref>Jakobsen (1993): 101</ref> | I 1920-årene kjempet jernbaneselskapet økonomisk, og startet med et underskudd på 144.287 NOK i 1920,<ref name=j100 /> som i stor grad ble betalt av Tønsberg kommune. Kommunen hevdet at den ikke ønsket å opptre som garantist mer og antydet at Staten burde dekke regningen. Dette førte til at [[Tønsberg Sparebank]] kuttet jernbaneselskapets tilgang på kreditt. Kommunene Hof og Ramnes hevdet begge at de var villige til å fortsette og dekke underskuddet. Under et styremøte 26. januar 1921 ble alle de 45 ansatte i Tønsberg-Eidsfossbanen permittert fra 1. mai. Fylkesmannen krevde at staten skulle ta over linjen.<ref>Jakobsen (1993): 101</ref> | ||
Saken ble diskutert i NSBs styre, og 10. mars støttet Arbeidsdepartementet styrets forslag om ikke å nasjonalisere linjen. Saken ble avgjort 28. april, da departmenetet gikk med på å subsidiere de første 50.000 NOK i underskudd og en tredjedel av det resterende. Linjens gjeld ble refinansiert, hvor 73.928.60 NOK ble dekket av et lån fra Staten og den resterende del ble overtatt av kommunene. I de neste årene ble underskuddet gradvis redusert og nådde et bunnpunkt på 54 | Saken ble diskutert i NSBs styre, og 10. mars støttet Arbeidsdepartementet styrets forslag om ikke å nasjonalisere linjen. Saken ble avgjort 28. april, da departmenetet gikk med på å subsidiere de første 50.000 NOK i underskudd og en tredjedel av det resterende. Linjens gjeld ble refinansiert, hvor 73.928.60 NOK ble dekket av et lån fra Staten og den resterende del ble overtatt av kommunene. I de neste årene ble underskuddet gradvis redusert og nådde et bunnpunkt på 54.175 NOK i 1924.<ref name=j102 /> | ||
Passasjertallet fortsatte å synke, fra 45.000 per år i 1921 til 35.000 i 1926.<ref name=a147 /> Dampbåttjenesten på Eikern ble nedlagt i 1925 og skapte en betydningsfull nedgang i trafikken. Det året hadde linjen et rekordlavt antall passasjerer og godstransport. En bidragende faktor var at alternative transportmidler som biler og sykler hadde blitt mer populære. Tønsberg kommune hadde i 1926 dekket et samlet underskudd på 407.254 NOK. Ytterligere nedgang i frakttrafikken førte til at kommunen dannet en kommité i 1924 for å vurdere linjens framtid, og to år senere anbefalte den at linjen skulle bli stengt fra 29. juni 1927.<ref name=j102 /> Dette ble fulgt opp av departmentet som også hevdet at det hadde til hensikt å kutte ut subsidiene fra samme dato.<ref name=j103>Jakobsen (1993): 103</ref> | Passasjertallet fortsatte å synke, fra 45.000 per år i 1921 til 35.000 i 1926.<ref name=a147 /> Dampbåttjenesten på Eikern ble nedlagt i 1925 og skapte en betydningsfull nedgang i trafikken. Det året hadde linjen et rekordlavt antall passasjerer og godstransport. En bidragende faktor var at alternative transportmidler som biler og sykler hadde blitt mer populære. Tønsberg kommune hadde i 1926 dekket et samlet underskudd på 407.254 NOK. Ytterligere nedgang i frakttrafikken førte til at kommunen dannet en kommité i 1924 for å vurdere linjens framtid, og to år senere anbefalte den at linjen skulle bli stengt fra 29. juni 1927.<ref name=j102 /> Dette ble fulgt opp av departmentet som også hevdet at det hadde til hensikt å kutte ut subsidiene fra samme dato.<ref name=j103>Jakobsen (1993): 103</ref> | ||