Administratorer, Skribenter
44 878
redigeringer
m
→Bygging og tidlige år
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Underkontrakten på bygging gikk til S. Sørensen, som bød 1.039.400 NOK for arbeidet. Den lavere kostnaden ville normalt ha resultert i lavere statssubsidier, men pengene ble istedet brukt på å øke skinnevekten fra 15 til 17.5 kg per meter og en bredere kurveradius. Byggingen ble forenklet av det flate landskapet.<ref>Jakobsen (1993): 97</ref> To damplokomotiver, kalt ''Tønsberg'' og ''Eidsfoss'', ble kjøpt fra Baldwin Locomotive Works sammen med seks passasjervoner fra [[Skabo Jernbanevognfabrikk]]. Eidsfoss Verk bygde sine egne 48 godsvogner.<ref name=j99>Jakobsen (1993): 99</ref> ''Tønsberg'' ble levert i april 1899 og ''Eidsfoss'' i mai og begge deltok i byggingen av jernbanen.<ref name=j140>Jakobsen (1993): 140</ref> | Underkontrakten på bygging gikk til S. Sørensen, som bød 1.039.400 NOK for arbeidet. Den lavere kostnaden ville normalt ha resultert i lavere statssubsidier, men pengene ble istedet brukt på å øke skinnevekten fra 15 til 17.5 kg per meter og en bredere kurveradius. Byggingen ble forenklet av det flate landskapet.<ref>Jakobsen (1993): 97</ref> To damplokomotiver, kalt ''Tønsberg'' og ''Eidsfoss'', ble kjøpt fra Baldwin Locomotive Works sammen med seks passasjervoner fra [[Skabo Jernbanevognfabrikk]]. Eidsfoss Verk bygde sine egne 48 godsvogner.<ref name=j99>Jakobsen (1993): 99</ref> ''Tønsberg'' ble levert i april 1899 og ''Eidsfoss'' i mai og begge deltok i byggingen av jernbanen.<ref name=j140>Jakobsen (1993): 140</ref> | ||
Linjen ble offisielt åpnet av [[Jørgen Løvland]] 18. oktober 1901, | Linjen ble offisielt åpnet av [[Jørgen Løvland]] 18. oktober 1901, og de regulære tjeneste startet 21. oktober<ref name=a146 /> I [[Eidsfoss]] samsvarte linjen med en dampbåt på [[Eikern]]. Først ble dampbåtforbindelsen betjent av ''Ekern'' og fra 1903 av ''Stadthauptmand Schwarz''. <ref name=a146 />Tønsberg-Eidsfossbanen viste seg å være populær blant turister som en del av en etappe av en rundtur fra Oslo til Tønsberg<ref name=j99 <ref/>. Et tredje lokomotiv, ''Bjørn'', ble lånt fra Holmestrand-Vittingfossbanen i 1904. Tønsberg-Eidsfossbanen fikk senere levert ytterligere femten lastevogner.<ref name=j140 /> | ||
I de første par årene var linjens økonomi god,<ref name=j99 /> men i 1908 var selskapet i økonomisk nød og søkte Arbeidsdepartementet om å dekke 200.000 NOK i samlet gjeld, som delvis ble forårsaket av en mindre omfordeling av sporene. Stortinget godkjente en gjeldssanering på 108,500 NOK 16. juli 1912, halvparten som prioritert lån og halvparten gjennom kjøp av nye aksjer. Det godkjente også en garanti på driftsunderskudd på 7.000 NOK per år, mens det krevde at ytterligere underskudd skulle bli dekket av kommunene.<ref name=j100>Jakobsen (1993): 100</ref> | I de første par årene var linjens økonomi god,<ref name=j99 /> men i 1908 var selskapet i økonomisk nød og søkte Arbeidsdepartementet om å dekke 200.000 NOK i samlet gjeld, som delvis ble forårsaket av en mindre omfordeling av sporene. Stortinget godkjente en gjeldssanering på 108,500 NOK 16. juli 1912, halvparten som prioritert lån og halvparten gjennom kjøp av nye aksjer. Det godkjente også en garanti på driftsunderskudd på 7.000 NOK per år, mens det krevde at ytterligere underskudd skulle bli dekket av kommunene.<ref name=j100>Jakobsen (1993): 100</ref> | ||
Under planleggingen av Tønsberg-Eidsfossbanen var det diskusjoner om å forandre NSBs linje gjennom byen og oppføre en ny stasjon. Det ville ha gjort det mulig for NSBs toger å unngå og rygge fra Jarlsberg points. Tønsberg-Eidsfossbanen valgte å bygge sin egen stasjon på Knapløkken. Tønsberg ville da bli betjent av fire stasjoner. NSB besluttet at den skulle bygge Vestfoldbanen gjennom Tønsberg i en sløyfe og å oppføre en ny felles stasjon for Tønsberg-Eidsfossbanen og NSB. Tønsberg-Eidsfossbanen skulle følge Vestfoldbanen parallellt ut av Tønsberg. | Under planleggingen av Tønsberg-Eidsfossbanen var det diskusjoner om å forandre NSBs linje gjennom byen og oppføre en ny stasjon. Det ville ha gjort det mulig for NSBs toger å unngå og rygge fra Jarlsberg points. Tønsberg-Eidsfossbanen valgte å bygge sin egen stasjon på Knapløkken. Tønsberg ville da bli betjent av fire stasjoner. NSB besluttet at den skulle bygge Vestfoldbanen gjennom Tønsberg i en sløyfe og å oppføre en ny felles stasjon for Tønsberg-Eidsfossbanen og NSB. Tønsberg-Eidsfossbanen skulle følge Vestfoldbanen parallellt ut av Tønsberg. Den nye linjen ble tatt i bruk 1. oktober 1915 og den nye stasjonen sto ferdig i 1916.<ref name=a150>Aspenberg (1994): 150</ref> | ||
=== Økonomiske vanskeligheter === | === Økonomiske vanskeligheter === | ||