Tønsbergsangen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''«[[Tønsbergsangen]]»''' er bysangen til [[Tønsberg]] i [[Vestfold | {{thumb|Tønsberg 1868.jpg|Tønsberg tre år før 1000 års-jubileet i 1871.|A. Th. Larsen/Digitalt Museum}} | ||
'''«[[Tønsbergsangen]]»''' er bysangen til [[Tønsberg]] i [[Vestfold fylke]]. Melodien ble skrevet av [[Ferdinand Rojahn]] i 1914. Teksten ble skrevet av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] i [[1871]]. Den går i marsjtakt. | |||
== Historie == | |||
Det var noen bypatrioter som henvendte seg til Bjørnson med spørsmål om han var villig til å skrive en festsang til 1000 års-jubileet i 1871. Bypatriotene trengte ikke å vente lenge på svar. I sin korrespondanse uttrykte Bjørnson at han ''«gråt som et barn i yr glede over tilbudet»''. Han så på det som en stor ære å skrive en festsang til Norges eldste by. | |||
Sangen er primært en hyllest til de menneskene og de gode kreftene som gjennom 1000 år, i gode og onde dager, har delt Tønsbergs skjebne. Bjørnson hyller sjømennene, handelsflåten samt byens hvalfangere og særlig [[Svend Foyn]] (selv om han ikke nevner deres navn). Han skriver videre om «De sterke menn» (som kan være flere i Norges kongerekke), «århundredene i sorg» (som kan referere til det som hendte både med land og by etter Håkon Vs død på Tønsberghus 8. mai 1319. Da forsvant riksseglet ut av landet) og om bybrannene, spesielt brannen i 1536. Bjørnsons bilderikdom preger hele sangen. | |||
Byen blir gjennom alle versene tiltalt med ''«du»'', som løfter sangen opp på et personlig plan, hvor Tønsberg får medmenneskelige trekk. | |||
Sangen har fått preg av den nasjonalromantiske begeistringen som kjennetegnet dikteren i disse årene. | |||
Den ble opprinnelig skrevet over lesten til «Blant alle lande i øst og vest». Den nåværende melodien ble i 1914 skrevet av byens mangeårige organist, lektor og [[cand.theol.]], Ferdinand Rojahn. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/f09e0106cc7f459eebbf6a272c875b8f?index=16#853 Gyldendals store konversasjonsleksikon. B.5 : S-Å, Oslo 1965] | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/f09e0106cc7f459eebbf6a272c875b8f?index=16#853 Gyldendals store konversasjonsleksikon. B.5 : S-Å, Oslo 1965] | ||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020408072#91 Dittmann, Erling: ''Gamle Tønsberg evig ny : vår nærhistorie'', Tønsberg, s. 88-89] | |||
[[Kategori:Viser og sanger]] | [[Kategori:Viser og sanger]] | ||
[[Kategori:Tønsberg kommune]] | [[Kategori:Tønsberg kommune]] | ||
[[Kategori:1871]] | [[Kategori:1871]] | ||
{{ | [[Kategori:1914]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. des. 2023 kl. 12:16
«Tønsbergsangen» er bysangen til Tønsberg i Vestfold fylke. Melodien ble skrevet av Ferdinand Rojahn i 1914. Teksten ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1871. Den går i marsjtakt.
Historie
Det var noen bypatrioter som henvendte seg til Bjørnson med spørsmål om han var villig til å skrive en festsang til 1000 års-jubileet i 1871. Bypatriotene trengte ikke å vente lenge på svar. I sin korrespondanse uttrykte Bjørnson at han «gråt som et barn i yr glede over tilbudet». Han så på det som en stor ære å skrive en festsang til Norges eldste by.
Sangen er primært en hyllest til de menneskene og de gode kreftene som gjennom 1000 år, i gode og onde dager, har delt Tønsbergs skjebne. Bjørnson hyller sjømennene, handelsflåten samt byens hvalfangere og særlig Svend Foyn (selv om han ikke nevner deres navn). Han skriver videre om «De sterke menn» (som kan være flere i Norges kongerekke), «århundredene i sorg» (som kan referere til det som hendte både med land og by etter Håkon Vs død på Tønsberghus 8. mai 1319. Da forsvant riksseglet ut av landet) og om bybrannene, spesielt brannen i 1536. Bjørnsons bilderikdom preger hele sangen.
Byen blir gjennom alle versene tiltalt med «du», som løfter sangen opp på et personlig plan, hvor Tønsberg får medmenneskelige trekk.
Sangen har fått preg av den nasjonalromantiske begeistringen som kjennetegnet dikteren i disse årene.
Den ble opprinnelig skrevet over lesten til «Blant alle lande i øst og vest». Den nåværende melodien ble i 1914 skrevet av byens mangeårige organist, lektor og cand.theol., Ferdinand Rojahn.