Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 400
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(48 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|T-banens første tog 1966 A-70036 Ua 0006 002.jpg|T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966|Bjørn Isachsen}} | {{thumb|Oslo Ensjø 080315.jpg|To generasjoner T-bane møtes på Ensjø.|[[Leif-Harald Ruud]]|2008}} | ||
{{thumb|Oslo t-bane.jpg|Geografisk linjekart over T-banen og trikkelinjene i Oslo. T-banens linjenumre er senere endret.|Sansculotte}} | {{thumb|T-banens første tog 1966 A-70036 Ua 0006 002.jpg|T-banens første tog ankommer [[Bergkrystallen stasjon|Bergkrystallen]] med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966|Bjørn Isachsen}} | ||
{{thumb|Oslo t-bane.jpg|Geografisk linjekart over T-banen og trikkelinjene i Oslo, før Lørenbanen. T-banens linjenumre er senere endret.|Sansculotte}} | |||
'''[[T-banen]]''' eller '''tunnelbanen''' er et skinnegående, elektrisk transportsystem i [[Oslo]]. Banen har pr. 2013 seks linjer, som har pendeldrift mellom øst og vest. Strekninga mellom [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Tøyen stasjon|Tøyen]] stasjoner dekkes av alle linjer, og fungerer dermed som overgangspunkter. Mer enn førti prosent av kollektivreisene i Oslo foregår med banen. | '''[[T-banen]]''' eller '''tunnelbanen''' er et skinnegående, elektrisk transportsystem i [[Oslo]]. Banen har pr. 2013 seks linjer, som har pendeldrift mellom øst og vest. Strekninga mellom [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Tøyen stasjon|Tøyen]] stasjoner dekkes av alle linjer, og fungerer dermed som overgangspunkter. Mer enn førti prosent av kollektivreisene i Oslo foregår med banen. | ||
==Infrastruktur== | ==Infrastruktur== | ||
Tunnelen som har gitt navn til banen dekker bare en del av linjenettet. På det meste av strekningene som kjøres er man over bakken. Den lengste sammenhengende tunnelstrekningen går fra [[Majorstuen stasjon]] til [[Hasle | Tunnelen som har gitt navn til banen dekker bare en del av linjenettet. På det meste av strekningene som kjøres er man over bakken. Den lengste sammenhengende tunnelstrekningen går fra [[Majorstuen stasjon]] til [[Hasle t-banestasjon]] og er på 7,3 km. | ||
Opprinnelig var T-banen kun navnet på de østlige linjene: [[Østensjøbanen]], [[ | Opprinnelig var T-banen kun navnet på de østlige linjene: [[Østensjøbanen]], [[Lambertseterbanen]], [[Grorudbanen]] og [[Furusetbanen]]. I den vestlige delen av byen hadde man [[forstadsbanene]]. Disse ble kobla sammen etter at [[Oslotunnelen]] var ferdig, og i [[1995]] var alle linjer i pendeldrift. Navnet forstadsbane gikk da ut av bruk i offisiell sammenheng, selv om navnet fortsatt henger igjen blant mange brukere. | ||
Det er ingen planoverganger og ingen kryssing av trafikk på samme plan, med unntak av [[Frognerseterbanen]]. Langs skinnene går en strømskinne som forsyner elektromotorene. Overgangen fra luftledning til strømskinne gikk gradvis etter sammenkoblinga av østlige og vestlige linjer; i øst fikk man tidlig strøm langs bakken, men den i vest gikk i luftledning. Overgangen ble fullført først i 2010. Det er installert automatisk bremseanlegg som sikrer god avstand mellom togene, og som bremser ned tog som kjører for fort. Togene er på opptil seks vogner. Det ble i 2009 foretatt 74 millioner reiser med T-banen. | Det er ingen planoverganger og ingen kryssing av trafikk på samme plan, med unntak av [[Frognerseterbanen]]. Langs skinnene går en strømskinne som forsyner elektromotorene. Overgangen fra luftledning til strømskinne gikk gradvis etter sammenkoblinga av østlige og vestlige linjer; i øst fikk man tidlig strøm langs bakken, men den i vest gikk i luftledning. Overgangen ble fullført først i 2010. Det er installert automatisk bremseanlegg som sikrer god avstand mellom togene, og som bremser ned tog som kjører for fort. Togene er på opptil seks vogner. Det ble i 2009 foretatt 74 millioner reiser med T-banen. | ||
Linje 19: | Linje 21: | ||
* Linje 3: [[Kolsås stasjon|Kolsås]] - [[Mortensrud stasjon|Mortensrud]] | * Linje 3: [[Kolsås stasjon|Kolsås]] - [[Mortensrud stasjon|Mortensrud]] | ||
* Linje 4: [[Vestli stasjon|Vestli]] – [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] - [[Bergkrystallen stasjon|Bergkrystallen]] | * Linje 4: [[Vestli stasjon|Vestli]] – [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] - [[Bergkrystallen stasjon|Bergkrystallen]] | ||
* Linje 5: [[Sognsvann stasjon|Sognsvann]] – Ringen – [[Vestli stasjon|Vestli]] | * Linje 5: [[Sognsvann stasjon|Sognsvann]] – [[Ringen (T-bane)|Ringen]] – [[Vestli stasjon|Vestli]] | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
{{thumb|Løren stasjon.jpg|Nyeste stasjon på T-banen: [[Løren stasjon]] fra 2016.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2018}} | |||
===Etablering === | |||
Bygging av T-banen ble vedtatt i 1954. Den tok over to linjer som opprinnelig hadde vært trafikkert av [[trikken i Oslo|trikk]]. [[Østensjøbanen]] ble åpna til [[Bryn (strøk)|Bryn]] i 1923 og til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i 1926. [[Lambertseterbanen]] var under bygging mens man planla T-banen, og ble åpna som trikkelinje i 1957. De vestlige forstadsbanene har også en historie som sporveislinjer. | Bygging av T-banen ble vedtatt i 1954. Den tok over to linjer som opprinnelig hadde vært trafikkert av [[trikken i Oslo|trikk]]. [[Østensjøbanen]] ble åpna til [[Bryn (strøk)|Bryn]] i 1923 og til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i 1926. [[Lambertseterbanen]] var under bygging mens man planla T-banen, og ble åpna som trikkelinje i 1957. De vestlige forstadsbanene har også en historie som sporveislinjer. | ||
I [[1966]] kunne de første T-banelinjene åpne. Lambertseterbanen gikk over til T-banedrift i mai 1966, og [[Grorudbanen]] åpna i oktober samme år. De to linjene møttes ved Tøyen. Grorudbanen gikk opprinnelig bare til [[Grorud stasjon]], men ble forlenga til [[Rommen stasjon|Rommen]] i 1974 og [[Vestli stasjon|Vestli]] i 1975. | I [[1966]] kunne de første T-banelinjene åpne. Lambertseterbanen gikk over til T-banedrift i mai 1966, og [[Grorudbanen]] åpna i oktober samme år. De to linjene møttes ved Tøyen. Grorudbanen gikk opprinnelig bare til [[Grorud stasjon]], men ble forlenga til [[Rommen stasjon|Rommen]] i 1974 og [[Vestli stasjon|Vestli]] i 1975. | ||
I 1967 var Østensjøbanen lagt om til T-banedrift. Den ble forlenga til [[Skullerud stasjon]] samme år. Først i | I 1967 var Østensjøbanen lagt om til T-banedrift. Den ble forlenga til [[Skullerud stasjon]] samme år. Først i 1998 ble den videreført til [[Mortensrud stasjon]]. [[Furusetbanen]] ble åpna til [[Haugerud stasjon]] i 1970, [[Trosterud stasjon]] i 1974, [[Furuset stasjon]] i 1978 og [[Ellingsrudåsen stasjon]] i 1981. | ||
=== Gjennomgående === | |||
I januar 1977 åpna Sentrum stasjon under [[Egertorget]], slik at T-banen gikk noe lenger vestover. Den ble stengt i 1983 på grunn av vannlekkasjer. Stengninga ville nok skjedd uansett, for nå var tida kommet til å bygge om til sammenkobling av øst og vest. I mars 1987 kunne stasjonen gjenåpne, og den fikk nå navnet [[Stortinget stasjon]]. Dette ble den viktigste knutepunktstasjonen mellom østlige og vestlige linjer. | I januar 1977 åpna Sentrum stasjon under [[Egertorget]], slik at T-banen gikk noe lenger vestover. Den ble stengt i 1983 på grunn av vannlekkasjer. Stengninga ville nok skjedd uansett, for nå var tida kommet til å bygge om til sammenkobling av øst og vest. I mars 1987 kunne stasjonen gjenåpne, og den fikk nå navnet [[Stortinget stasjon]]. Dette ble den viktigste knutepunktstasjonen mellom østlige og vestlige linjer. | ||
Den første gjennomgående linja åpna mellom [[Sognsvann stasjon]] og [[Bergkrystallen stasjon]] i 1993. I løpet av de neste to åra ble også de andre linjene gjort gjennomgående med full pendeldrift. | Den første gjennomgående linja åpna mellom [[Sognsvann stasjon]] og [[Bergkrystallen stasjon]] i 1993. I løpet av de neste to åra ble også de andre linjene gjort gjennomgående med full pendeldrift. | ||
=== Ringen === | |||
Den neste store utviklinga var åpninga av T-baneringen i 2006. Denne ringruta binder sammen [[Sognsvannsbanen]] og Grorudbanen, slik at man kan kjøre i en ring fra sentrumsstasjonene over [[Storo (strøk)|Storo]] og [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] og så tilbake til sentrum. | Den neste store utviklinga var åpninga av T-baneringen i 2006. Denne ringruta binder sammen [[Sognsvannsbanen]] og Grorudbanen, slik at man kan kjøre i en ring fra sentrumsstasjonene over [[Storo (strøk)|Storo]] og [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] og så tilbake til sentrum. | ||
Den siste store endringen kom 3. april 2016 med åpning av [[Lørenbanen]] og den nye [[Løren stasjon]], som medførte mulighet til en helt annen trafikkflyt og dertil hørende kapasitetsøkning. Dette medførte blant annet åtte avganger i timen både på linje 2 og 3 (linje 3 kun østfra til [[Stortinget stasjon|Stortinget]]). | === Lørenbanen === | ||
Den siste store endringen kom 3. april 2016 med åpning av den 1,6 km lange [[Lørenbanen]] fra [[Sinsen stasjon|Sinsen]] til [[Økern stasjon|Økern]] og den nye [[Løren stasjon]], som medførte mulighet til en helt annen trafikkflyt og dertil hørende kapasitetsøkning på T-baneringen. Dette medførte blant annet åtte avganger i timen både på linje 2 og 3 (linje 3 kun østfra til [[Stortinget stasjon|Stortinget]]). | |||
=== Vedtatte utvidelser === | |||
Som følge av Oslopakke 3 er følgende utvidelser av t-banenettet blitt vedtatt i mai 2012 og mai 2017. Av disse er foreløpig bare Fornebubanen finansiert, med statlige og fylkeskommunale midler, samt grunneierbidrag. | |||
==== Fornebubanen ==== | |||
{{thumb|Fornebubanen trase.jpg|Kart over Fornebubanens trase|[[Fornebubanen]]/[[Oslo kommune]]}} | |||
Det neste store løftet er den 8150 meter lange [[Fornebubanen]] som anlegges mellom [[Majorstuen stasjon]] i [[Oslo]] og [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]] i [[Bærum kommune]], som en utvidelse av T-banen. Byggingen ble påbegynt 11. desember 2020, og banen er beregnet å stå klar i 2029. | |||
Den vil foruten Majorstuen får seks stasjoner på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Vækerø]], [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]], Fornebuporten ([[Telenor Arena]]), [[Flytårnet (Fornebu)|Flytårnet]] og [[Fornebu senter]]. Reisetid Stortinget-Fornebu senter blir 17 minutter, fra Majorstuen 12 minutter. | |||
På endestasjon på Fornebu vil det bli etablert en base og verksted, tilsvarende som på [[Avløs stasjon]], [[Ryen stasjon]] og [[Majorstuen stasjon]]. | |||
==== Forlengelse til Ahus ==== | |||
En 5 km forlengelse av Furusetbanen (linje 2) fra [[Ellingsrudåsen stasjon]] til [[Akershus Universitetssykehus|Ahus]] med to stasjoner underveis, på [[Skårer (område i Lørenskog)|Skårer]] og [[Solheim (Lørenskog)|Solheim]]. Reisetid Stortinget-Ahus blir 28 minutter. | |||
==== Ny sentrumstunnel ==== | |||
{{thumb|Trase-ny-tunnel.jpg|Foreslått trasé for ny sentrumstunnel.|[[Sporveien]]}} | |||
En 5 km lang ny sentrumstunnel fra Majorstuen til [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] via [[Bislett (strøk)|Bislett]], [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]], Stortinget, [[Youngstorget]] og [[Grünerløkka]]. | |||
Denne linjen skal ha tilkobling til dagens t-banenett ved Majorstuen, Stortinget og Tøyen stasjoner; mens Bislett, Youngstorget, St. Olavs plass og Grünerløkka (ved [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]]) blir nye stasjoner. | |||
Planen er å la noen tog gå i eksisterende tunnel fra Majorstuen til Stortinget og videre via Grünerløkka; mens andre tog skal gå i ny tunnel Majorstuen-Stortinget og videre østover i eksisterende tunnel. Stortinget vil da danne et kryss i T-banenettet og dette skal kunne utnytte kapasiteten best. | |||
Tunnelen vil doble T-banesystemets kapasitet. Videre vil flytting av hovedstrømmene av reisene til og fra sentrum bli med skinnegående transport under bakken, frigjøre plass på overflaten til sykkel og gående. | |||
Prosjektering, detaljreguleringen og konsekvensutredingen ble påbegynt høsten 2019. Det vil da også bli vurdert om tunnelen skal bli forlenget til Bryn. | |||
Antatt byggestart er 2024, med ferdigstillelse i 2030. Kostnadene er anslått til 17,4 milliarder kroner. | |||
== Rullende materiell == | |||
{{thumb|T banevogn 1964.jpg|Oslo Sporveiers aller første T-banevogn serie T1 trilles ut fra Strømmens Værksted i 1964.}} | {{thumb|T banevogn 1964.jpg|Oslo Sporveiers aller første T-banevogn serie T1 trilles ut fra Strømmens Værksted i 1964.}} | ||
Da Oslo Sporveier i 1960-årene skulle anskaffe rullende materiell til det nye T-banesystemet ble det [[Strømmens Værksted]] som fikk oppdraget med å levere de første seriene. Et stort antall vogner i det som ble kalt 1000-serien ble levert i årene [[1964]] til [[1967]]. | Da Oslo Sporveier i 1960-årene skulle anskaffe rullende materiell til det nye T-banesystemet ble det [[Strømmens Værksted]] som fikk oppdraget med å levere de første seriene. Et stort antall vogner i det som ble kalt 1000-serien ble levert i årene [[1964]] til [[1967]]. | ||
Ved T-banens femtiårsmarkering [[22. mai]] [[2016]] ble det fremhevet at disse vognene hadde vært svært solide og driftssikre, noe som ikke var tilfelle med alle senere typer som ble anskaffet. | Ved T-banens femtiårsmarkering [[22. mai]] [[2016]] ble det fremhevet at disse vognene hadde vært svært solide og driftssikre, noe som ikke var tilfelle med alle senere typer som ble anskaffet. | ||
På Sporveismuseet er det utstilt en av Strømmens T-banevogner, med nummeret 1089. For denne spesielle vognen er det dokumentert at den i sine 42 driftsår hadde tilbakelagt en samlet kjørelengde på 2 | På Sporveismuseet er det utstilt en av Strømmens T-banevogner, med nummeret 1089. For denne spesielle vognen er det dokumentert at den i sine 42 driftsår hadde tilbakelagt en samlet kjørelengde på 2 953 814 kilometer. Avstanden fra jorden til månen varierer, men er i snitt 384 405 kilometer. T-banevognen fra Strømmen hadde dermed gått en distanse på mellom 7 og 8 ganger månens avstand fra jorden. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Linje 48: | Linje 83: | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* [http://tbanen.no/ T-banens hjemmeside] | * [http://tbanen.no/ T-banens hjemmeside] | ||
* [https://ruter.no/globalassets/rutetabeller/t-bane/t-banen-linjekart-03042016.pdf Ruters linjekart for T-banen] | |||
* {{Våre T-banestasjoner}} | |||
* [https://sporveien.com/inter/prosjekter/prosjekt?p_document_id=3843154 Ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum], [[Sporveien]] | |||
== Videre lesing == | |||
{{thumb|Christiania Spigerverk annonse Tbanen 1966.jpg|Faksimile; annonse i Dagbladet 21. mai 1966 for [[Christiania Spigerverk]] i anledning åpningen av T-banen i Oslo. Spigerverket hadde levert skinner til utbyggingen.}} | |||
*Krogstad, Erlend Grøner: ''T-banen - sporene som skapte storbyen''. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000017177}}. | |||
*Anmeldelse i ''Morgenbladet'', 28. april 2023 v/Ulrik Eriksen. | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Sporveg]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1966]] | [[Kategori:Etableringer i 1966]] | ||
{{bm}} |