Tamilenes forening i Bergen og Hordaland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny artikkel)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(18 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Det bodde bare et fåtall tamiler i Hordaland fylke på slutten av 1970-åra. Likevel klarte de å grunnlegge Vest-Europas første tamilske forening i Bergen i 1977. Foreningens mål var fra starten å opprettholde samhørighet blant tamiler, bevare kultur, tradisjoner og identitet. Samtidig som man jobbet aktivt for å hjelpe tamiler i hjemlandet til å leve et selvstendig liv. Kandiah Mylvaganam, Manuelpillai Soosaipillai, Josef Alosiyas, Aloycius Santhiapillai, Robert Dayanandan, James Anthonipillai, Satchi Mylvaganam, Sivakanthan Nallasekarampillai og Eugene Sebastian er noen av dem som bidro til å stifte foreningen. Allerede på det første møtet meldte nærmere 50 personer seg inn i foreningen. Helt fra begynnelsen har Tamilenes Forening i Bergen og Hordaland arrangert mange kulturelle forestillinger. For å veilede barn og unge og samtidig hjelpe og motivere dem til å ta videreutdanning ble det i 1995 for første gang opprettet et leksehjelptiltak. Dette tiltaket er et tilbud til barn og ungdom, og flere hundre elever har fått nytte av det. Tamilenes Forening i Bergen og Hordaland arrangerte i begynnelsen av 1980-årene for første gang konkurranser i å holde tale og å skrive skjønnskrift for tamilske elever i Norge. Foreningen avholdt også konkurranser i kunstmaling og novelleskriving for den samme målgruppen. Tamilenes Forening i Bergen etablerte en sportsklubb i den hensikt å forene alle tamilske sportsutøvere. Siden begynnelsen av 1980-årene har tamiler i Bergen spilt fotball, volleyball osv. Sportsklubben har helt siden 1986 arrangert fotballturneringer på nasjonalt nivå for
'''Tamilenes forening i Bergen og Hordaland''' ble opprettet i 1977. På denne tida bodde det bare ca. 70 tamiler i hele Norge, og den største gruppen var bosatt i bergensområdet.<ref>Bergens Tidende, 24.10.1977.</ref> På tross av at tamilene var fåtallige skal foreningen - ifølge opplysninger til Umapalan Sinnadurai - ha vært den første tamilske organisasjonen av denne typen i Vest-Europa. Bakgrunnen for opprettelsen av foreningen var overfallene og drapene på tamiler i kjølvannet av valget i [[Sri Lanka]] i 1977. I tamilsk nasjonal tradisjon er denne hendelsen blitt betegnet som en «pogram», det vil si en delvis myndighetsstyrt og voldelig etnisk-religiøs forfølgelse på linje med tilsvarende forfølgelser jøder ble utsatt for i Øst-Europa og [[Russland]] på 1800- og 1900-tallet. Foran valget i 1977 hadde flere partier på venstresiden i tamilsk politikk sluttet seg sammen i alliansen Tamil United Liberation Front (TULF), som vant stor tilslutning blant tamilske velgere med et program der en uavhengig tamilsk stat var en uttalt målsetning.<ref>Fuglerud 2019: s. 101f.</ref>
tamiler og cricketturneringer siden 1990.
 
== Oppstart og hovedmålsetninger ==
Allerede på stiftelsesmøtet til Tamilenes forening i [[Bergen]] og [[Hordaland]] meldte nærmere 50 personer seg inn i foreningen, som fra starten hadde en todelt målsetning: For det første ville den styrke medlemmenes tamilske identitet, ved å formidle tamilsk kultur og bevare tamilske tradisjoner. For det andre ønsket foreningen å støtte den tamilske befolkningen på Sri Lanka og tamilens arbeid for å oppnå større grad av selvstyre. Sentrale initiativtakere til foreningens opprettelse var [[Kandiah Mylvaganam]], [[Manuelpillai Soosaipillai]], [[Josef Alosiyas]], [[Aloycius Santhiapillai]], [[Robert Dayanandan]], [[James Anthonipillai]], [[Satchi Mylvaganam]], [[Sivakanthan Nallasekarampillai]] og [[Eugene Sebastian]].
 
== Fra arbeidsinnvandrere til flyktninger ==
De første tamilene i bergensområdet var i stor grad arbeidsinnvandrere eller innvandrere som søkte utdannelse i Norge. Øivind Fuglerud har påpekt at den første lille bølgen av tamilsk migrasjon til Norge var knyttet til to institusjoner. Den ene var Cey-Nor, et norsk fiskeri-prosjekt som ble etablert i Jaffna på slutten av 1960-åra, og som ga tamiler arbeids- og utdannelsesmuligheter i Norge. Den andre institusjonen var folkehøyskolene, som åpnet en mulighet for unge tamiler til å komme til Norge også etter at innvandringsstoppen var innført av Storinget i 1975.<ref>Fuglerud 1999. s. 55ff.</ref> Men etter enda en pogromlignende hendelse - den såkalte «juli-massakren» i 1983<ref>BBC News: Remembering Sri Lanka's Black July</ref> - var det primært som flyktninger tamiler kom til Norge, og blant annet til bergensområdet; i august 1983 var tallet på tamiler i Bergen og Hordaland økt til omtrent 200, og bergensområdet hadde fortsatt den største konsentrasjonen av tamiler i Norge.<ref>Bergens Tidende, 02.08.1983.</ref> Bosettingsmønsteret for tamiler endret seg imidlertid fra siste halvdel av 1980-åra og gjennom 1990-tallet, og Oslo ble gradvis kommunen med den største  konsentrasjonen av norsk-tamiler. Av totalt 12 600 personer med bakgrunn fra Sri Lanka i 2006, var 7112 bosatt i hovedstaden. Bergen lå på andreplass med 1044 innvandrere fra Sri Lanka.<ref>Henriksen 2007: s. 133.</ref> Langt de fleste av disse var tamiler. På denne tida var tamilene den innvandrergruppa i Norge som hadde nest høyest konsentrasjon i Bergen: 8 prosent av alle norsk-tamiler bodde i Bergen, bare norsk-chilenerne lå høyere med 17 prosent.<ref>Aalandslid 2007: s. 197.</ref>
 
== Praktisk arbeid ==
Tamilenes forening gjorde en betydelig innsats for å hjelpe og stimulere tamilske barn til å klare seg på norsk skole og skaffe seg videregående utdannelse. I 1995 opprettet foreningen for første gang et leksehjelptilbud. Flere hundre skoleelever har benyttet seg av tiltaket. arrangerte Allerede fra begynnelsen av 1980-åra en lang rekke konkurranser for tamilske elever i intellektuelle og kunstneriske ferdigheter som kunstmaling, skjønnskrift, novelleskriving og å holde taler. Tamilenes Forening har dessuten vært ansvarlig for en rekke andre kulturarrangementer, særlig innenfor idrettsfeltet. Foreningen etablerte en tamilsk sportsklubb, som hadde som formål å samle alle idrettsutøvere i distriktet med tamilsk bakgrunn. Sportsklubben har helt siden 1986 arrangert fotballturneringer på nasjonalt nivå og har stått bak [[cricket]]turneringer siden 1990.  
 
== Referanser ==
<references />
 
== Litteratur og kilder ==
*BBC News: [https://www.bbc.com/news/world-asia-23402727 Remembering Sri Lanka's Black July].
*''Bergens Tidende''.
*Fuglerud, Øivind: ''Life on the Outside''. The Tamil Diaspora and Long-Distance Nationalism. London, Ann Arbor MI: Pluto Press 1999.
*Fuglerud, Øivind: ''Krig og fred på Sri Lanka''. Følger av en norsk fiasko. Utg. Universitetsforlaget. 2019. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101548501}}.
*Henriksen, Kristin: Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Oslo, Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå 2007/29.
*{{Umapalan 2016}}
*Aalandslid, Vebjørn (red.): Innvandreres demografi og levekår i 12 kommuner i Norge. Oslo, Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå 2007/24.
 
{{DEFAULTSORT:Støttegruppe for tamilske flyktninger}}
[[Kategori:Etableringer i 1977]]
{{Tamiler i Norge2}}
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Hordaland]]
{{bm}}
[[Kategori:Tamilske foreninger]]

Nåværende revisjon fra 24. apr. 2023 kl. 12:18

Tamilenes forening i Bergen og Hordaland ble opprettet i 1977. På denne tida bodde det bare ca. 70 tamiler i hele Norge, og den største gruppen var bosatt i bergensområdet.[1] På tross av at tamilene var fåtallige skal foreningen - ifølge opplysninger til Umapalan Sinnadurai - ha vært den første tamilske organisasjonen av denne typen i Vest-Europa. Bakgrunnen for opprettelsen av foreningen var overfallene og drapene på tamiler i kjølvannet av valget i Sri Lanka i 1977. I tamilsk nasjonal tradisjon er denne hendelsen blitt betegnet som en «pogram», det vil si en delvis myndighetsstyrt og voldelig etnisk-religiøs forfølgelse på linje med tilsvarende forfølgelser jøder ble utsatt for i Øst-Europa og Russland på 1800- og 1900-tallet. Foran valget i 1977 hadde flere partier på venstresiden i tamilsk politikk sluttet seg sammen i alliansen Tamil United Liberation Front (TULF), som vant stor tilslutning blant tamilske velgere med et program der en uavhengig tamilsk stat var en uttalt målsetning.[2]

Oppstart og hovedmålsetninger

Allerede på stiftelsesmøtet til Tamilenes forening i Bergen og Hordaland meldte nærmere 50 personer seg inn i foreningen, som fra starten hadde en todelt målsetning: For det første ville den styrke medlemmenes tamilske identitet, ved å formidle tamilsk kultur og bevare tamilske tradisjoner. For det andre ønsket foreningen å støtte den tamilske befolkningen på Sri Lanka og tamilens arbeid for å oppnå større grad av selvstyre. Sentrale initiativtakere til foreningens opprettelse var Kandiah Mylvaganam, Manuelpillai Soosaipillai, Josef Alosiyas, Aloycius Santhiapillai, Robert Dayanandan, James Anthonipillai, Satchi Mylvaganam, Sivakanthan Nallasekarampillai og Eugene Sebastian.

Fra arbeidsinnvandrere til flyktninger

De første tamilene i bergensområdet var i stor grad arbeidsinnvandrere eller innvandrere som søkte utdannelse i Norge. Øivind Fuglerud har påpekt at den første lille bølgen av tamilsk migrasjon til Norge var knyttet til to institusjoner. Den ene var Cey-Nor, et norsk fiskeri-prosjekt som ble etablert i Jaffna på slutten av 1960-åra, og som ga tamiler arbeids- og utdannelsesmuligheter i Norge. Den andre institusjonen var folkehøyskolene, som åpnet en mulighet for unge tamiler til å komme til Norge også etter at innvandringsstoppen var innført av Storinget i 1975.[3] Men etter enda en pogromlignende hendelse - den såkalte «juli-massakren» i 1983[4] - var det primært som flyktninger tamiler kom til Norge, og blant annet til bergensområdet; i august 1983 var tallet på tamiler i Bergen og Hordaland økt til omtrent 200, og bergensområdet hadde fortsatt den største konsentrasjonen av tamiler i Norge.[5] Bosettingsmønsteret for tamiler endret seg imidlertid fra siste halvdel av 1980-åra og gjennom 1990-tallet, og Oslo ble gradvis kommunen med den største konsentrasjonen av norsk-tamiler. Av totalt 12 600 personer med bakgrunn fra Sri Lanka i 2006, var 7112 bosatt i hovedstaden. Bergen lå på andreplass med 1044 innvandrere fra Sri Lanka.[6] Langt de fleste av disse var tamiler. På denne tida var tamilene den innvandrergruppa i Norge som hadde nest høyest konsentrasjon i Bergen: 8 prosent av alle norsk-tamiler bodde i Bergen, bare norsk-chilenerne lå høyere med 17 prosent.[7]

Praktisk arbeid

Tamilenes forening gjorde en betydelig innsats for å hjelpe og stimulere tamilske barn til å klare seg på norsk skole og skaffe seg videregående utdannelse. I 1995 opprettet foreningen for første gang et leksehjelptilbud. Flere hundre skoleelever har benyttet seg av tiltaket. arrangerte Allerede fra begynnelsen av 1980-åra en lang rekke konkurranser for tamilske elever i intellektuelle og kunstneriske ferdigheter som kunstmaling, skjønnskrift, novelleskriving og å holde taler. Tamilenes Forening har dessuten vært ansvarlig for en rekke andre kulturarrangementer, særlig innenfor idrettsfeltet. Foreningen etablerte en tamilsk sportsklubb, som hadde som formål å samle alle idrettsutøvere i distriktet med tamilsk bakgrunn. Sportsklubben har helt siden 1986 arrangert fotballturneringer på nasjonalt nivå og har stått bak cricketturneringer siden 1990.

Referanser

  1. ↑ Bergens Tidende, 24.10.1977.
  2. ↑ Fuglerud 2019: s. 101f.
  3. ↑ Fuglerud 1999. s. 55ff.
  4. ↑ BBC News: Remembering Sri Lanka's Black July
  5. ↑ Bergens Tidende, 02.08.1983.
  6. ↑ Henriksen 2007: s. 133.
  7. ↑ Aalandslid 2007: s. 197.

Litteratur og kilder

  • BBC News: Remembering Sri Lanka's Black July.
  • Bergens Tidende.
  • Fuglerud, Øivind: Life on the Outside. The Tamil Diaspora and Long-Distance Nationalism. London, Ann Arbor MI: Pluto Press 1999.
  • Fuglerud, Øivind: Krig og fred på Sri Lanka. Følger av en norsk fiasko. Utg. Universitetsforlaget. 2019. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Henriksen, Kristin: Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Oslo, Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå 2007/29.
  • Sinnadurai, Umapalan: Tamilenes liv og historie i Norge 1956-2016. Utg. Tamil Books Publication. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Aalandslid, Vebjørn (red.): Innvandreres demografi og levekår i 12 kommuner i Norge. Oslo, Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå 2007/24.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tamilenes_forening_i_Bergen_og_Hordaland&oldid=1868853»