Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
litt korrektur
(korrektur) |
(litt korrektur) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tautra klosterkirkeruin.JPG|Klosterruinene sett fra sørøst.|Dag Bertelsen, 2009.}} | {{thumb|Tautra klosterkirkeruin.JPG|Klosterruinene sett fra sørøst.|Dag Bertelsen, 2009.}} | ||
{{TOC left}} | {{TOC left}} | ||
'''[[Tautra kloster]]''' (lat. ''Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula'' som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et [[cistercienserordenen|cistercienserkloster]] på øya [[Tautra]] som ligger i [[Trondheimsfjorden]], [[Frosta kommune]]. Klosteret ble grunnlagt av munker fra [[Lyse | '''[[Tautra kloster]]''' (lat. ''Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula'' som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et [[cistercienserordenen|cistercienserkloster]] på øya [[Tautra]] som ligger i [[Trondheimsfjorden]], [[Frosta kommune]]. Klosteret ble grunnlagt av munker fra [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen kommune|Bergen]] og, i følge arkivar [[Christian C. A. Lange]], innviet den 25. mars [[1207]]. Klosteret er det 552. i cistercienserordenen. Ruinene er nå et ettertraktet pilegrims- og turistmål. | ||
Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til [[Nils Lykke]], og deretter underlagt kronen etter reformasjonen i 1537. I [[1846]] ble restene av ruinene kjøpt av [[Jacob von der Lippe Hansen]], og deretter gitt i gave til [[Fortidsminneforeningen]]. Tautra kloster er Fortidsminneforeningens første eiendom. | Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til [[Nils Lykke]], og deretter underlagt kronen etter reformasjonen i 1537. I [[1846]] ble restene av ruinene kjøpt av [[Jacob von der Lippe Hansen]], og deretter gitt i gave til [[Fortidsminneforeningen]]. Tautra kloster er Fortidsminneforeningens første eiendom. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Klosterets historie == | == Klosterets historie == | ||
Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til Nidaros og av muligheten til å overta det tidligere [[Munkeby kloster]] i Frol, [[Levanger kommune]]. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. På sitt høydepunkt var klosteret ansvarlig for 170 småbruk. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for korte perioder. Abbed Sigurd ble utnevnt til erkebiskop i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med [[Håkon IV Håkonsson|Kong Håkon]] mistet han det til Peter av Hustad kort tid etter, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men [[Magnus Lagabøte|Kong Magnus]] avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i [[Hamar]], og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og sitt ønske om å gjenreise det forfalne Munkeby kloster mot slutten av 1400-tallet. Stephan forutså også at kirken sto foran en omveltning og forbedring. | Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til [[Nidaros]] og av muligheten til å overta det tidligere [[Munkeby kloster]] i Frol, [[Levanger kommune]]. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. På sitt høydepunkt var klosteret ansvarlig for 170 småbruk. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for korte perioder. Abbed Sigurd ble utnevnt til [[erkebiskop]] i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med [[Håkon IV Håkonsson|Kong Håkon]] mistet han det til Peter av Hustad kort tid etter, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men [[Magnus Lagabøte|Kong Magnus]] avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i [[Hamar]], og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og sitt ønske om å gjenreise det forfalne Munkeby kloster mot slutten av 1400-tallet. Stephan forutså også at kirken sto foran en omveltning og forbedring. | ||
Det finnes ikke mange nedtegnelser om klosteret på 1400-tallet, men dette endrer seg utover 1500-tallet. Den danskfødte [[Mathias Henriksøn]] («Gale Mathias») ble 5. februar 1510 utnevnt til abedd, noe som skulle få konsekvenser for det til nå velstående klosteret. Abedden pantsatte blant annet flere eiendommer samt kirkens kar og sølvtøy, før han rundt 1515 forsvant fra klosteret og ble abedd i [[Hovedøens kloster]] utenfor [[Oslo]]. Der fortsatte han sine bedragerier til han ble forvist i 1525. Han dro motvillig tilbake til Tautra etter å ha forsøkt å vinne innpass i Lyse kloster. I løpet av de rundt ti årene Mathias Henriksøn var borte fra Tautra hadde munkebrødrene fått klosteret på beina igjen. Da Mathias så kom tilbake var det nok en gang grunnlag for å drive demoralisering og økonomisk fordervelse. Etter kort tid tok erkebiskop [[Olaf Engelbrektson]] seg av abedden, slik at Gale Mathias ble anholdt og fremstilt for en geistlig domstol i 1530. Blant anklagene var: | Det finnes ikke mange nedtegnelser om klosteret på 1400-tallet, men dette endrer seg utover 1500-tallet. Den danskfødte [[Mathias Henriksøn]] («Gale Mathias») ble 5. februar 1510 utnevnt til abedd, noe som skulle få konsekvenser for det til nå velstående klosteret. Abedden pantsatte blant annet flere eiendommer samt kirkens kar og sølvtøy, før han rundt 1515 forsvant fra klosteret og ble abedd i [[Hovedøens kloster]] utenfor [[Oslo]]. Der fortsatte han sine bedragerier til han ble forvist i 1525. Han dro motvillig tilbake til Tautra etter å ha forsøkt å vinne innpass i Lyse kloster. I løpet av de rundt ti årene Mathias Henriksøn var borte fra Tautra hadde munkebrødrene fått klosteret på beina igjen. Da Mathias så kom tilbake var det nok en gang grunnlag for å drive demoralisering og økonomisk fordervelse. Etter kort tid tok erkebiskop [[Olaf Engelbrektson]] seg av abedden, slik at Gale Mathias ble anholdt og fremstilt for en geistlig domstol i 1530. Blant anklagene var: | ||