Telenor: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(tekst fra AB-leksikon)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Telenor ASA, Snarøyveien 30, Fornebu, Bærum, Nordens største teleselskap og leverandør av tv-tjenester. Telenor er er en av verdens største leverandører av mobiltelefoni med eierinteresser i 12 mobiloperatører med 195 millioner abonnenter i Europa og Asia.
'''[[Telenor|Telenor ASA]]''' med hovedkvarter i [[Snarøyveien (Bærum)|Snarøyveien]] 30 på [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]] i [[Bærum kommune|Bærum]] er Nordens største teleselskap og leverandør av tv-tjenester. Telenor er også en av verdens største leverandører av mobiltelefoni med eierinteresser i 12 mobiloperatører med 195 millioner abonnenter i Europa og Asia.


Telenor har siden 2002 vært ledet av konsernsjef Jon Fredrik Baksaas. Konsernet har om lag 46 000 ansatte og omsatte for om lag 107 milliarder kroner (inkl. Kyivstar) i 2009.
Telenor har siden 2002 vært ledet av konsernsjef Jon Fredrik Baksaas. Konsernet har om lag 46 000 ansatte og omsatte for om lag 107 milliarder kroner (inkl. Kyivstar) i 2009.
Bedriftshistorikk


Selskapet har sin opprinnelse i det statseide Telegrafvesenet, som ble grunnlagt 1855. Opprinnelig var oppgaven å knytte landsdelene sammen ved telegraflinjer. Telefonepoken ble innledet i 1880, da det første norske telefonanlegget med sentraler ble åpnet i Oslo og Drammen av International Bell Telephone Company.
==Bedriftshistorikk==


Telegrafvesenet skiftet navn til Telegrafverket i 1933 og i 1969 til Televerket, som 1994 ble omgjort til et statseid aksjeselskap, fra 1995 under navnet Telenor. Telenor mistet i 1998 sin enerett på det offentlige telenettet og telefontjenesten i Norge og ble konkurranseutsatt på en rekke områder. I 1999 ble Telenor forsøkt sammensluttet med det svenske statlige telekonsernet Telia, men forsøket mislyktes pga. manglende tillit mellom de svenske og norske statlige eierne. Selskapet ble i 2000 delprivatisert og børsnotert i Oslo og New York. Børsnoteringen i USA ble avsluttet i 2007.
Selskapet har sin opprinnelse i det statseide [[Telegrafvesenet]], som ble grunnlagt 1855. Opprinnelig var oppgaven å knytte landsdelene sammen ved telegraflinjer. Telefonepoken ble innledet i 1880, da det første norske telefonanlegget med sentraler ble åpnet i [[Oslo|Kristiania]] og [[Drammen]] av [[International Bell Telephone Company]].


Norges Televisjon AS, eid av Telenor, TV2 og NRK, åpnet det digitale bakkenettet for fjernsyn i Norge høsten 2007.
Telegrafvesenet skiftet navn til [[Telegrafverket]] i 1933 og i 1969 til [[Televerket]], som 1994 ble omgjort til et statseid aksjeselskap, fra 1995 under navnet Telenor. Telenor mistet i 1998 sin enerett på det offentlige telenettet og telefontjenesten i Norge og ble konkurranseutsatt på en rekke områder. I 1999 ble Telenor forsøkt sammensluttet med det svenske statlige telekonsernet [[Telia]], men forsøket mislyktes pga. manglende tillit mellom de svenske og norske statlige eierne. Selskapet ble i 2000 delprivatisert og børsnotert i [[Oslo Børs|Oslo]] og New York. Børsnoteringen i USA ble avsluttet i 2007.
Telefonihistorien i Asker og Bærum


Telegrafvesenet åpnet sin første linje fra Christiania til Drammen 1. januar 1855. Det ble opprettet telegrafstasjoner i sveitserhuset “Bergli” i Anthon Walles vei i Sandvika, og ved Asker stasjon. Telefontrafikken ble startet i 1880 av International Bell Telephone Company. Christiania Telefonforening etablerte et konkurrerende nett til International Bell i 1881. Selskapene slo seg sammen til Christiania Telefonselskab i 1885.
[[Norges Televisjon|Norges Televisjon AS]], eid av Telenor, [[TV2]] og [[NRK]], åpnet det digitale bakkenettet for fjernsyn i Norge høsten 2007.


Asker og Bærums første telefonlinjer ble strukket av International Bell, og Sandvika telefonsentral ble åpnet i 1884. 20 abonnenter mellom Skøyen og Slependen kunne da snakke med hovedstaden. Snarøen Brug, Høvik Glassverk og bonden Dalbo var blant de første som fikk apparat. Asker telefonsentral ble åpnet i 1889. Det var også en offentlig talestasjon i meieriutsalget på Lille Hvalstad.
==Bygningene Fornebu==


Asker Telefonselskap ble etablert i 1891, mens Bærum Telefonselskap ble etablert av Bærum sogneselskap i 1892. Telegrafloven fra 1899 ga staten enerett til å drive telefonvirksomhet; Christiania Telefonselskabs nett ble overtatt av Telegrafvesenet i 1901 og Sandvika sentral i 1909.
23. september 2002 ble det nye hovedkontoret på Fornebu innviet, med plass til om lag 6000 medarbeidere. Før dette var selskapet spredt på 40 adresser i Oslo-området. Nybygget ble skapt gjennom et samarbeid mellom [[HUS Sivilarkitekter]], [[Per Knutsen Arkitekter]] og [[NBBJ Architects]], med [[Petter Pran]] som designleder, samt byggherren selv.


I 1911 ble Bærumstelefonen skilt fra telefonnettet i Oslo, og det ble innført samtaleavgift over bygrensen. Abonnentene ble knyttet til Stabekk telefonsentral og måtte ta rikstelefon til byen, dit de før hadde kunnet ringe lokalt. Ordningen var meget omstridt, men prinsippet ble stående. Asker telefonsentral ble utvidet med bisentraler i Vollen, med om lag 25 abonnenter i 1911, Heggedal og Nesbru. Det var lang ventetid på talesentralene, opptil en halv time på Sandvika telegraf- og rikstelefonstasjon.
Totalt er det 137 000 m² gulvareal fordelt på flere bygg bundet sammen med glassbuer på hver side av et stort, åpent torg, som er senterets hjerte. De helt åpne kontorløsningene fikk mye omtale da huset var nytt. Bygningene har et fritt modernistisk uttrykk med mange buede og skrå flater, og har vunnet flere internasjonale arkitekturpriser, bl.a. American Institute of Architects National Design Honor Award, en meget høythengende pris som ingen andre norske bygg har fått tidligere. Også en utstrakt bruk av moderne kunstnerisk utsmykning har gitt bygget mye positiv oppmerksomhet.


Den første røde telefonkiosken med myntapparat ble satt opp i Oslo 1933. Kioskene overtok raskt for talestasjonene. Utstyret ble levert av Elektrisk Bureau (EB) og Standard Telefon og Kabelfabrikk, og Televerket hadde monopol på salg av telefonapparater og andre teleterminaler helt til 1988. Stabekk telefonsentral ble automatisert i 1938, Sandvika og Lommedalen året etter. Automatiseringen av sentralene fortsatte helt til 1960-årene. Før automatiseringen måtte man ringe til sentralen og si hvem man skulle snakke med, så koblet telefonistinnen linjen til rett telefon. Nå fikk abonnentene raskere og billigere forbindelse, mens damene på sentralen ble arbeidsledige. Teleksen overtok for telegrafen i næringslivet og var i drift til 2000.
Telenor har operasjoner i 12 land i Norden, Europa og Asia. Her er noen av de viktigste selskapene i Norge:


Etter 1945 var telenettet overbelastet, og det var flere års ventetid for å få installert telefon. Ved inngangen til 1970-årene manglet fortsatt en tredel av boligene i Asker og Bærum telefon, og det var lange telefonkøer og manglende summetone. Ventelistene forsvant først i 1985. Dårlig trafikkavvikling og tilgjengelighet var likevel et problem i 1980-årene. Fra 1981 kom telefaksen i bruk, og fra begynnelsen av 1990-årene fikk Norge et av de mest moderne og digitaliserte telenett i Europa. I 1991 fikk Televerkets datterselskap Tele-mobil lisens for den nye generasjonen mobiltelefoni, GSM, og et omfattende program for distribusjon av tv-signaler ble igangsatt med plasseringen av satellitten Thor i 1992.
* Telenor Norge
* Canal Digital
* Conax
* Norkring
* Telenor Satellite Broadcasting
* Telenor Global Services
* Norges Televisjon (33,3 %)
* RiksTV AS (33,3 %)
* A-Pressen (44,2 %)
* ABC Startsiden (99,6 %)
* EDB ErgoGroup (51,3 %)
* Telenor Objects
* Telenor Eiendom Holding
* Conax
* Telenor Venture
* Maritime Communications Partner
* Aeromobile
* More Mobile Relations (86,5 %)
* Cinclus Technology (66 %)


Internetts gjennombrudd kom i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994. Samtidig ble det digitale telenettet ISDN (Integrated Services Digital Network) lansert med muligheter for å håndtere tale, data og bilde over de samme kobberkablene. I 1997 ble det norske telenettet fulldigitalisert, og i 1998 ble de siste restene av det norske telemonopolet avviklet. Automatiseringen og digitaliseringen førtet il at nærmere 6 000 ansatte ble overflødige i Televerket i perioden 1992–96.
{{AB-leksikon}}


Telenor lanserte i 1999 mobiltjenesten WAP (Wireless Application Protocol). I 2000 ble Bærum Kabel-TV kjøpt opp og lagt inn i deleide Canal Digital. I 2004 åpnet det første UMTS-mobilnettet (Universal Mobile Telecommunications System) i Norge, og IP-telefoni (Internet Protocol) ble lansert for telefoni over Internett. I 2005 hadde nesten alle nordmenn mellom 15 og 75 år mobiltelefon, og det ble sendt om lag 20 millioner tekstmeldinger (SMS) daglig.
[[kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Bærum kommune]]
I 2007 ble 100 av de røde telefonkioskene fredet, hvorav én ved Stabekk jernbanestasjon. Opptil 6 000 av disse var i drift på det meste.
[[Kategori:Etableringer i 1994]]
Bygningene på Fornebu
{{bm}}{{artikkelkoord|59.9009257|N|10.6309348|Ø}}
 
23. september 2002 ble det nye hovedkontoret på Fornebu innviet, med plass til om lag 6 000 medarbeidere. Før dette var selskapet spredt på 40 adresser i Oslo-området. Nybygget ble skapt gjennom et samarbeid mellom HUS Sivilarkitekter, Per Knutsen Arkitekter og NBBJ Architects, med Petter Pran som designleder, samt byggherren selv.
 
Totalt er det 137 000 m2 gulvareal fordelt på flere bygg bundet sammen med glassbuer på hver side av et stort, åpent torg, som er senterets hjerte. De helt åpne kontorløsningene fikk mye omtale da huset var nytt. Bygningene har et fritt modernistisk uttrykk med mange buede og skrå flater, og har vunnet flere internasjonale arkitekturpriser, bl.a. American Institute of Architects National Design Honor Award, en meget høythengende pris som ingen andre norske bygg har fått tidligere. Også en utstrakt bruk av moderne kunstnerisk utsmykning har gitt bygget mye positiv oppmerksomhet.
 
Telenor har operasjoner i 12 land i Norden, Europa og Asia. Her er noen av de viktigste selskapene:
 
Norge
 
    Telenor Norge
    Canal Digital
    Conax
    Norkring
    Telenor Satellite Broadcasting
    Telenor Global Services
    Norges Televisjon (33,3 %)
    RiksTV AS (33,3 %)
    A-Pressen (44,2 %)
    ABC Startsiden (99,6 %)
    EDB ErgoGroup (51,3 %)
    Telenor Objects
    Telenor Eiendom Holding
    Conax
    Telenor Venture
    Maritime Communications Partner
    Aeromobile
 
    More Mobile Relations (86,5 %)
 
    Cinclus Technology (66 %)
 
Danmark
 
    Telenor Danmark
    CCB Mobil
    BiBoB
    Canal Digital
 
Sverige
 
    Telenor Sverige
    Bredbandsbolaget
    Glocalnet
    Canal Digital
    Telenor Connexion
 
Finland
 
    Canal Digital
 
Ungarn
 
    Telenor Ungarn
 
Montenegro
 
    Telenor Montenegro
 
Serbia
 
    Telenor Sebia
 
Pakistan
 
    Telenor Pakistan
 
Bangladesh
 
    Grameenphone (55,8 %)
 
Thailand
 
    dtac (65,5 %)
 
Malaysia
 
    DiGi (49 %)
 
India
 
    Uninor (67,5 %)
 
{{AB-leksikon}}

Sideversjonen fra 30. jun. 2017 kl. 07:59

Telenor ASA med hovedkvarter i Snarøyveien 30 på Fornebu i Bærum er Nordens største teleselskap og leverandør av tv-tjenester. Telenor er også en av verdens største leverandører av mobiltelefoni med eierinteresser i 12 mobiloperatører med 195 millioner abonnenter i Europa og Asia.

Telenor har siden 2002 vært ledet av konsernsjef Jon Fredrik Baksaas. Konsernet har om lag 46 000 ansatte og omsatte for om lag 107 milliarder kroner (inkl. Kyivstar) i 2009.

Bedriftshistorikk

Selskapet har sin opprinnelse i det statseide Telegrafvesenet, som ble grunnlagt 1855. Opprinnelig var oppgaven å knytte landsdelene sammen ved telegraflinjer. Telefonepoken ble innledet i 1880, da det første norske telefonanlegget med sentraler ble åpnet i Kristiania og Drammen av International Bell Telephone Company.

Telegrafvesenet skiftet navn til Telegrafverket i 1933 og i 1969 til Televerket, som 1994 ble omgjort til et statseid aksjeselskap, fra 1995 under navnet Telenor. Telenor mistet i 1998 sin enerett på det offentlige telenettet og telefontjenesten i Norge og ble konkurranseutsatt på en rekke områder. I 1999 ble Telenor forsøkt sammensluttet med det svenske statlige telekonsernet Telia, men forsøket mislyktes pga. manglende tillit mellom de svenske og norske statlige eierne. Selskapet ble i 2000 delprivatisert og børsnotert i Oslo og New York. Børsnoteringen i USA ble avsluttet i 2007.

Norges Televisjon AS, eid av Telenor, TV2 og NRK, åpnet det digitale bakkenettet for fjernsyn i Norge høsten 2007.

Bygningene på Fornebu

23. september 2002 ble det nye hovedkontoret på Fornebu innviet, med plass til om lag 6000 medarbeidere. Før dette var selskapet spredt på 40 adresser i Oslo-området. Nybygget ble skapt gjennom et samarbeid mellom HUS Sivilarkitekter, Per Knutsen Arkitekter og NBBJ Architects, med Petter Pran som designleder, samt byggherren selv.

Totalt er det 137 000 m² gulvareal fordelt på flere bygg bundet sammen med glassbuer på hver side av et stort, åpent torg, som er senterets hjerte. De helt åpne kontorløsningene fikk mye omtale da huset var nytt. Bygningene har et fritt modernistisk uttrykk med mange buede og skrå flater, og har vunnet flere internasjonale arkitekturpriser, bl.a. American Institute of Architects National Design Honor Award, en meget høythengende pris som ingen andre norske bygg har fått tidligere. Også en utstrakt bruk av moderne kunstnerisk utsmykning har gitt bygget mye positiv oppmerksomhet.

Telenor har operasjoner i 12 land i Norden, Europa og Asia. Her er noen av de viktigste selskapene i Norge:

  • Telenor Norge
  • Canal Digital
  • Conax
  • Norkring
  • Telenor Satellite Broadcasting
  • Telenor Global Services
  • Norges Televisjon (33,3 %)
  • RiksTV AS (33,3 %)
  • A-Pressen (44,2 %)
  • ABC Startsiden (99,6 %)
  • EDB ErgoGroup (51,3 %)
  • Telenor Objects
  • Telenor Eiendom Holding
  • Conax
  • Telenor Venture
  • Maritime Communications Partner
  • Aeromobile
  • More Mobile Relations (86,5 %)
  • Cinclus Technology (66 %)


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Telenor er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.9009257° N 10.6309348° Ø