Tellef Dahll (1825–1893): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|Theodor Kjerulf Tellef Dahll.jpg|Dahll (t.v.) og Theodor Kjerulf (t.h.) foran et geologisk kart over det søndenfjeldske Norge.|Norsk Folkemuseum}} '''Tellef Dahll (182…)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(24 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Tellef Dahll.jpg|Portrett av Tellef Dahll, sittende.|[[Berg Museum (Kragerø)|Berg Kragerø Museum]]|1860-1870}}
'''[[Tellef Dahll (1825–1893)|Tellef Dahll]]''' (født [[10. april]] [[1825]] i [[Kragerø]], død [[17. juni]] [[1893]] i [[Kviteseid]]) var geolog, bergmester og stortingsrepresentant fra [[Bratsberg amt]].
Han hadde en framtredende plass i norsk geologisk forskning i årene fra 1850 og til 1875. Han var sammen med professor [[Theodor Kjerulf]] sentral i å bygge opp [[Norges geologiske undersøkelse]] fra det ble etablert i 1858 og de sto for de første store berggrunnsgeologiske kartsammenstillingene for hele landet.
== Bakgrunn ==
Han var sønn av trelasthandler, skipsreder og mølleeier Johan Georg Dahll (1788–1832) og Maren Rendtler (1794–1875).
Det var et hjem med solid forankring i eiendom, forretningsdrift og shipping i Kragerø, men faren døde imidlertid da han som 12 åring var den nest eldste av fem barn. [[Johan Martin Dahll (1830–1877)|Johan Martin Dahll]] er hans fem år yngre bror.
Han ble ikke gift eller fikk barn, men han tok seg av utdannelsen til de to sønnene til broren Johan Martin etter hans tidlige bortgang.
== Utdannelse ==
Han gikk på [[borgerskole]]n i Kragerø og tok preliminæreksamen i 1843. Etter mineralogisk embetseksamen (candidatus mineralogiae, cand. min.) ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]] i 1846 og praktisk bergeksamen i [[Kongsberg]] i 1847.
Han fortsatte da sine videre geologiske studier utenlands, blant annet i [[Storbritannia]], hvor han studerte paleontologi og stratigrafi under den berømte skotske geologen Roderick Impey Murchison (1792–1871) som fra 1855 ble direktør for ''Geological Survey of Great Britain'' fram til sin død.
Hjemme i Kragerø ble han på denne tiden også venn med den kjente mineralog, kjemiker og metallurg [[David Forbes (1825-1876)|David Forbes]], som stod for gruvedrift i området.
== Bergverksdrift ==
{{thumb|Tellef Dahll uniform.jpg|Tellef Dahll i embetsuniform, antakelig som bergmester, tegning av Hans Uthuslien.|[[Berg Museum (Kragerø)|Berg Kragerø Museum]]|1878-1899}}
Da han etter eksamen vendte tilbake til Norge og hjembyen Kragerø forsatte han med mineralstudier i hjemtraktene og bestyrte morens forretninger. I 1850 ble han ansett som bestyrer for jerngruvene til [[stattholder]] [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]] og [[Nes Jernverk]]s gruve ved Neskilen. I kraft av denne stillingen ble han en del av ledelsen av [[Fossum Verk (Gjerpen)|Fossum Verk]] hvor han virket fram til 1858.
I 1861 ble han geschworner (bergmesterens nestkommanderenede) i vestre søndenfjeldske distrikt og i 1872 ble han utnevnt i embetet som bergmester for samme område. I samme periode overtok han sammen med broren Johan Martin eiendomsretten som det engelske selskapet Evans & Atkins i Birmingham hadde i hjemstraktene, apatittgruvene Dypedal, Løkken og Haukedal ved Kragerø og [[Bamble nikkelverk]] ved Prisgrunn i Vest-Bamble. Disse ble driftet både før og etter eiendomsoverdragelse av broren Johan Martin.
Han utvidet sitt engasjement bergverksdrift da han var med da broren i 1873 startet den vestre apatittgruva ved [[Ødegården Verk]] ved [[Feset]] i Vest-Bamble, mens det franske gruveselskapet [[Compagnie Francaise des Mines de Bamble|Compagnie Française des Mines de Bamble]] hadde startet østgruva året før. Fra Ødegårdens Verk blr det eksportert en særlig karbonatrik hydroksylapatitt som geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] kalte ''dahllite'' etter brødrene Tellef og Johan Martin Dahll.
== Norges geologiske undersøkelse ==
{{thumb|Theodor Kjerulf Tellef Dahll.jpg|Dahll (t.v.) og [[Theodor Kjerulf]] (t.h.) foran et geologisk kart over det søndenfjeldske Norge.|[[Norsk Folkemuseum]]}}
{{thumb|Theodor Kjerulf Tellef Dahll.jpg|Dahll (t.v.) og [[Theodor Kjerulf]] (t.h.) foran et geologisk kart over det søndenfjeldske Norge.|[[Norsk Folkemuseum]]}}
'''[[Tellef Dahll (1825–1893)|Tellef Dahll]]''' (1825–1893) var geolog, bergmester og stortingsrepresentant fra [[Bratsberg amt]].
Da Norges geologiske undersøkelse (NGU) ble opprettet i 1858 med professor Theodor Kjerulf som leder, valgte han Dahll som sin faste assistent og medarbeider.
 
De sto for i de følgende årene et pionerarbeid med geologisk kartlegging av landet, først det sønnenfjeldske Norge. Dahll var deretter leder for den geologiske kartleggingen av det nordlige Norge i årene fra 1866 til 1874.
 
Han sluttet da ved NGU da hans embete som bergmester og de private forretningsdriften tok for mye tid.
 
== Samfunnsengasjement ==
Dahll var medlem av [[Sannidal kommune|Sannidal og Skåtøy herredsstyre]] i fire perioder, derav ordfører i to perioder.
 
Han møtte som [[Stortingsrepresentant|stortingsmann]] for [[Bratsberg amt]] på [[Stortinget]] i 1865 og i 1866 hvor han var medlem av næringskomite nr. 1. Han skal ha vært noe kontroversiell i sine standpunkter og ble ikke gjenvalgt som fast representant, men ble valgt til varamann i perioden 1868-1869.
 
Han var ivrig forkjemper for [[Sørlandsbanen]] (kalt Vestlandsbanen den gang), og han la ned senere et stort arbeid som formann i Centralkomitéen fra 1874 som ble satt ned til å forberede denne saken.


== Bakgrunn ==
== Hedertegn ==
Av faglige/vitenskapelige sammenslutninger var han medlem av [[Videnskaps-Selskapet i Christiania]], The Geological Society i London, Royal Geographical Society og den norske avdelingen av Letterstedtska Föreningen.
 
Sammen med Theodor Kjerulf fikk han æresmedalje i sølv under verdensutstillingen i Paris 1867 for Geologisk Kart over det søndenfjeldske Norge, og ved verdensutstillingen samme sted 1878 fikk han gullmedalje for det geologiske kartet over det nordlige Norge.
 
Han ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1868 og av [[Nordstjerneordenen]] i 1889.
 
Sammen med åtte andre nordmenn, herunder [[Henrik Ibsen]] ble han kreert til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1877 i anledning av universietets 400-årsjubileum.


== Virke ==
Han døde av lungebetennelse i Kviteseid da han vær på en embetsreise.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 11: Linje 57:
* [https://snl.no/Tellef_Dahll Tellef Dahll] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/Tellef_Dahll Tellef Dahll] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://nbl.snl.no/Tellef_Dahll Tellef Dahll] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* [https://nbl.snl.no/Tellef_Dahll Tellef Dahll] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* {{hbr1-1|pf01052168004690|Tellef Dahll}}.


{{DEFAULTSORT:Dahll, Tellef}}
{{DEFAULTSORT:Dahll, Tellef}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Geologer]]
[[Kategori:Geologer]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]]
[[Kategori:Forretningsfolk]]
[[Kategori:Forretningsfolk]]
[[Kategori:Bergverksdirektører]]
[[Kategori:Bergverksdirektører]]
[[Kategori:Redere]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Skipsbyggere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Isdrift]]
[[Kategori:Isforretninger]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Kragerø kommune]]
[[Kategori:Kragerø kommune]]
[[Kategori:Skåtøy]]
[[Kategori:Sannidal]]
[[Kategori:Jomfruland]]
[[Kategori:Fødsler i 1825]]
[[Kategori:Fødsler i 1825]]
[[Kategori:Dødsfall i 1893]]
[[Kategori:Dødsfall i 1893]]
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
95 530

redigeringer