Thomas Johannessen Heftye: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 9: Linje 9:
Hefte var utdannet ved [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]] og ''Handelsschule'' i Leipzig. Etter lengre opphold i Frankrike og Storbritannia trådte han i 1848 inn i familiefirmaet, bankierhuset ''Tho. Joh. Heftye & Søn''.  
Hefte var utdannet ved [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]] og ''Handelsschule'' i Leipzig. Etter lengre opphold i Frankrike og Storbritannia trådte han i 1848 inn i familiefirmaet, bankierhuset ''Tho. Joh. Heftye & Søn''.  


Heftye var medlem av Kristiania formannskap 1855–56 og av [[Aker herred|Aker herredsstyre]] 1869–77. 1879-1886 var han igjen medlem av formannskapet i Kristiania. Årsaken til siste skifte mellom Kristiania og Aker skyldes [[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker|kommuneutvidelsen i 1878]], der Heftyes bolig gikk fra Aker til Kristiania. Heftye var stortingssuppleant (vararepresentant) 1880–82. Han satt også i en rekke offentlige komiteer og utvalg, og var medlem av Christiania Theaters direksjon, Fortidsminneforeningen og Christiania Kunstforening.
Heftye var medlem av Kristiania formannskap 1855–56 og av [[Aker herred|Aker herredsstyre]] 1869–77. 1879-1886 var han igjen medlem av formannskapet i Kristiania. Årsaken til siste skifte mellom Kristiania og Aker skyldes [[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker|kommuneutvidelsen i 1878]], der Heftyes bolig gikk fra Aker til Kristiania. Heftye var stortingssuppleant (vararepresentant) 1880–82. Han satt også i en rekke offentlige komiteer og utvalg, og var medlem av [[Christiania Theater]]s direksjon, [[Fortidsminneforeningen]] og [[Christiania Kunstforening]].


Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseterskogen]] ved Nordmarka og [[Sarabråten]] ved [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]].
Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseterskogen]] ved Nordmarka og [[Sarabråten]] ved [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]].
 
{{thumb|Punchebollen.jpg|Hovedhuset på ''[[Punschebollen]]'' fra 1856.|[[Oslo Museum]]|1910}}
Heftye fikk 1858-59 oppført villaen ''[[Frognæs]]'' på adressen Drammensveien 79, opprinnelig en byløkke utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. Arkitekter for bygningen i tudorstil var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Siden 1905 har bygningen vært diplomatisk representasjonsbolig for Storbritannia.
{{thumb|Drammensveien 79.jpg|Praktvillaen [[Frognæs]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 79 ble oppført for Heftye i 1858–1859, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|ant. 1937}}
Allerede i 1838 kjøpte Heftye en løkkeparsell ved [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] som fikk navnet ''[[Punschebollen]]'' fra den løkka parsellen var skilt ut fra. I 1856 fikk han oppført en sommervilla i [[sveitserstil]] på tomta som fikk adresse nr. 30. Arkiteker for denne var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Denne bygningen ble i 1916 flyttet til [[Furulundsveien]] 7. Bare to år senere, i 1858-1859 fikk han oppført villaen ''[[Frognæs]]'' på adressen Drammensveien 79, opprinnelig en byløkke utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. Arkitekter for bygningen i tudorstil var også Schirmer og von Hanno. Siden 1905 har bygningen vært diplomatisk representasjonsbolig for Storbritannia.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Linje 24: Linje 25:
Heftye testamenterte sin eiendom på [[Tryvannshøgda]] med en tidligere utgave av [[Tryvannstårnet]] til Kristiania kommune. I 1889 kjøpte Kristiania kommune [[Frognerseterskogen]] og andre eiendommer av hans enke. På [[Frognerseteren]] ble det i 1989 satt opp en minnestein til minne om dette oppkjøpet, som markerte starten på Kristianias rolle som stor skogeier og sagbrukseier ved at kommunen samtidig også overtok [[Frognerseteren Brug]] som Heftye hadde etablert ved [[Svendstuen under Østre Holmen|Svendstuen]] rundt 1867. Eiendommene Sarabråten og Eidsbugarden ble overtatt av sønnen, telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye. Sarabråten ble overtatt av Aker kommune i 1911.
Heftye testamenterte sin eiendom på [[Tryvannshøgda]] med en tidligere utgave av [[Tryvannstårnet]] til Kristiania kommune. I 1889 kjøpte Kristiania kommune [[Frognerseterskogen]] og andre eiendommer av hans enke. På [[Frognerseteren]] ble det i 1989 satt opp en minnestein til minne om dette oppkjøpet, som markerte starten på Kristianias rolle som stor skogeier og sagbrukseier ved at kommunen samtidig også overtok [[Frognerseteren Brug]] som Heftye hadde etablert ved [[Svendstuen under Østre Holmen|Svendstuen]] rundt 1867. Eiendommene Sarabråten og Eidsbugarden ble overtatt av sønnen, telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye. Sarabråten ble overtatt av Aker kommune i 1911.


I 1887, året etter hans død, ble det reist en bauta over Heftye nedenfor [[Midtstuen]] i Oslo, der [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]] (tekst: «Christiania-ungdom satte denne bautasten»). I nærheten ender også turveien og lysløypa [[Heftyebakken]].
I 1887, året etter hans død, ble det reist en bauta over Heftye nedenfor [[Midtstuen (Oslo)|Midtstuen]] i Oslo, der [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]] (tekst: «Christiania-ungdom satte denne bautasten»). I nærheten ender også turveien og lysløypa [[Heftyebakken]].


[[Thomas Heftyes gate]] og [[Thomas Heftyes plass]] på Frogner i Oslo er også oppkalt etter ham.  
[[Thomas Heftyes gate]] og [[Thomas Heftyes plass]] på Frogner i Oslo er også oppkalt etter ham.  
Linje 32: Linje 33:
== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery widths=175 heights=175>
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:Drammensveien 79.jpg|Praktvillaen i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 79 ble oppført for Heftye i 1859, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].{{byline|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]}}
Fil:Henrik Ibsen på Sarabråten i 1874.jpg|[[Henrik Ibsen]] hos Thomas J. Heftye på landstedet [[Sarabråten]] i 1874 (Oslo Museum).
Fil:Henrik Ibsen på Sarabråten i 1874.jpg|[[Henrik Ibsen]] hos Thomas J. Heftye på landstedet [[Sarabråten]] i 1874 (Oslo Museum).
Fil:Thomas Johannessen Heftye gravminne.jpg|Thomas  Heftyes gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]]. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Thomas Johannessen Heftye gravminne.jpg|Thomas  Heftyes gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]]. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Linje 49: Linje 49:


{{DEFAULTSORT:HEFTYE, THOMAS}}
{{DEFAULTSORT:HEFTYE, THOMAS}}
 
{{bm}}
[[Kategori:Friluftsliv]]
[[Kategori:Friluftsliv]]
[[Kategori:Fødsler i 1822]]
[[Kategori:Fødsler i 1822]]

Navigasjonsmeny