Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 249
redigeringer
sitat, omtale av Heftyes død i Aftenposten 1867
mIngen redigeringsforklaring |
(sitat, omtale av Heftyes død i Aftenposten 1867) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Thomas Heftye bauta Oslo.jpg|Bauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Thomas Heftye bauta Oslo.jpg|Bauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Thomas Johannessen Heftye]]''' (1822 – 1886) var forretningsmann fra Kristiania, leder av bankierfirmaet ''Thos. Joh. Heftye & Søn'', som bestefaren grunnla i 1818. Han var sønn av kjøpmann og konsul Johannes Thomassen Heftye (1792–1856) og Anna Christine (“Tina”) Haslef (1798–1862), og ble gift i 1846 med Marie Jacobine Meyer (1826-95). Thomas Heftye var far til telegrafdirektør og IOC-medlem Thomas Thomassen Heftye (1860–1921) og ''svoger'' av [[Thorvald Meyer]]. Heftye ble gjerne benevnt som ''konsul'' (han var konsul for Sveits i Norge). | '''[[Thomas Johannessen Heftye]]''' (1822 – 1886) var forretningsmann fra Kristiania, leder av bankierfirmaet ''Thos. Joh. Heftye & Søn'', som bestefaren grunnla i 1818. Han var sønn av kjøpmann og konsul Johannes Thomassen Heftye (1792–1856) og Anna Christine (“Tina”) Haslef (1798–1862), og ble gift i 1846 med Marie Jacobine Meyer (1826-95). Thomas Heftye var far til telegrafdirektør og IOC-medlem Thomas Thomassen Heftye (1860–1921) og ''svoger'' av [[Thorvald Meyer]]. Heftye ble gjerne benevnt som ''konsul'' (han var konsul for Sveits i Norge, familen på farssiden stammet fra Sveits). | ||
Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. | Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseteren]] og [[Sarabråten]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]]. | ||
Han testamenterte sin eiendom på [[Tryvannshøgda]] med [[Tryvannstårnet|utsiktstårn]] til Kristiania kommune, som i 1889 kjøpte [[Frognerseteren]] og andre eiendommer av hans enke. | |||
== Ettermæle == | |||
Thomas Johannessen Heftye døde 4. oktober 1886. Dødsfallet fikk fyldig omtale i Aftenpostens utgave dagen etter (utdrag): | |||
{{sitat|I Konsul Thomas Johannessen Heftye har Kristiania tabt en af sine dygtigste, mest alsidige og virksomste Forretningsmænd, hvis Plads det paa mange Punkter vil blive vanskeligt, om ikke umuligt, at adfylde. ... Som leder af sit Firma har Heftye indtaget en anset og indflydelsesrig Stilling i vor By og i vort Land. ... Frognersæteren er vel kjendt for mange og har et stort Navn udover Norge, ja, det kan vel tilføies, udover Verden. Thi Heftye har altid ladet denne Plet staa aaben for Publikum, som ogsaa i stor Udstrekning har benytte sig heraf. ... I sit gjæstfrie Hus, hvad enten han boede paa Frognæs eller paa sine andre Eiendomme, samlede han altid mange om sig, og alle mere bekjente Udlændinger, som besøgte vor By, blev her modtagne. ... Fuld af Ideer, som han altid var, kunde det nok innimellom hænde, at han slap den ene og greb den anden, før den var fuldt udviklet. Men dette var kun de sjeldnere Tilfælde.}} | |||
I 1887, året etter hans død, ble det reist en bauta over Heftye nedenfor [[Midtstuen]] i Oslo, der [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien]] (tekst: "Christiania-ungdom satte denne bautasten"). Her ender turveien og lysløypa som fikk navnet [[Heftyebakken]], brukt under OL i Oslo i 1952 som bob-bane. | I 1887, året etter hans død, ble det reist en bauta over Heftye nedenfor [[Midtstuen]] i Oslo, der [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien]] (tekst: "Christiania-ungdom satte denne bautasten"). Her ender turveien og lysløypa som fikk navnet [[Heftyebakken]], brukt under OL i Oslo i 1952 som bob-bane. | ||
| Linje 13: | Linje 17: | ||
[[Thomas Heftyes gate]] på Frogner i Oslo er oppkalt etter ham. | [[Thomas Heftyes gate]] på Frogner i Oslo er oppkalt etter ham. | ||
Thomas Johannessen Heftye er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen "consul" er brukt. | Thomas Johannessen Heftye er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen "consul" er brukt på gravminnet. | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||