Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 291
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseteren]] og [[Sarabråten]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]]. | Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseteren]] og [[Sarabråten]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]]. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 12: | Linje 10: | ||
{{sitat|I Konsul Thomas Johannessen Heftye har Kristiania tabt en af sine dygtigste, mest alsidige og virksomste Forretningsmænd, hvis Plads det paa mange Punkter vil blive vanskeligt, om ikke umuligt, at adfylde. ... Som leder af sit Firma har Heftye indtaget en anset og indflydelsesrig Stilling i vor By og i vort Land. ... Frognersæteren er vel kjendt for mange og har et stort Navn udover Norge, ja, det kan vel tilføies, udover Verden. Thi Heftye har altid ladet denne Plet staa aaben for Publikum, som ogsaa i stor Udstrekning har benytte sig heraf. ... I sit gjæstfrie Hus, hvad enten han boede paa Frognæs eller paa sine andre Eiendomme, samlede han altid mange om sig, og alle mere bekjente Udlændinger, som besøgte vor By, blev her modtagne. ... Fuld af Ideer, som han altid var, kunde det nok innimellom hænde, at han slap den ene og greb den anden, før den var fuldt udviklet. Men dette var kun de sjeldnere Tilfælde.}} | {{sitat|I Konsul Thomas Johannessen Heftye har Kristiania tabt en af sine dygtigste, mest alsidige og virksomste Forretningsmænd, hvis Plads det paa mange Punkter vil blive vanskeligt, om ikke umuligt, at adfylde. ... Som leder af sit Firma har Heftye indtaget en anset og indflydelsesrig Stilling i vor By og i vort Land. ... Frognersæteren er vel kjendt for mange og har et stort Navn udover Norge, ja, det kan vel tilføies, udover Verden. Thi Heftye har altid ladet denne Plet staa aaben for Publikum, som ogsaa i stor Udstrekning har benytte sig heraf. ... I sit gjæstfrie Hus, hvad enten han boede paa Frognæs eller paa sine andre Eiendomme, samlede han altid mange om sig, og alle mere bekjente Udlændinger, som besøgte vor By, blev her modtagne. ... Fuld af Ideer, som han altid var, kunde det nok innimellom hænde, at han slap den ene og greb den anden, før den var fuldt udviklet. Men dette var kun de sjeldnere Tilfælde.}} | ||
Heftye testamenterte sin eiendom på [[Tryvannshøgda]] med [[Tryvannstårnet|utsiktstårn]] til Kristiania kommune. I 1889 kjøpte Kristiania kommune [[Frognerseteren]] og andre eiendommer av hans enke. På Frognerseteren ble det i 1989 satt opp en minnestein til minne om dette oppkjøpet, som markerte starten på Kristianias rolle som stor skogeier. | |||
I 1887, året etter hans død, ble det reist en bauta over Heftye nedenfor [[Midtstuen]] i Oslo, der [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien]] (tekst: "Christiania-ungdom satte denne bautasten"). Her ender turveien og lysløypa som fikk navnet [[Heftyebakken]], brukt under OL i Oslo i 1952 som bob-bane. | I 1887, året etter hans død, ble det reist en bauta over Heftye nedenfor [[Midtstuen]] i Oslo, der [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien]] (tekst: "Christiania-ungdom satte denne bautasten"). Her ender turveien og lysløypa som fikk navnet [[Heftyebakken]], brukt under OL i Oslo i 1952 som bob-bane. | ||