Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 215
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (flere detaljer) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Thomas Johannessen Heftye portrett.jpg|thumb|200px|Thomas Johannessen Heftye ca. 1865. ''Foto: Szacinski''.]] | [[Bilde:Thomas Johannessen Heftye portrett.jpg|thumb|200px|Thomas Johannessen Heftye ca. 1865. ''Foto: Szacinski''.]] | ||
[[Bilde:Thomas Heftye bauta Oslo.jpg|thumb|200px|Bauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo.''Foto: Stig Rune Pedersen (2012)'']] | [[Bilde:Thomas Heftye bauta Oslo.jpg|thumb|200px|Bauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo.''Foto: Stig Rune Pedersen (2012)'']] | ||
'''[[Thomas Johannessen Heftye]]''' ( | '''[[Thomas Johannessen Heftye]]''' (1822–1886), gjerne katlt bare ''Thomas Heftye'', var forretningsmann fra Kristiania, leder av bankierfirmaet ''Tho. Joh. Heftye & Søn'', som bestefaren grunnla i 1818. | ||
Han var sønn av kjøpmann og konsul Johannes Thomassen Heftye (1792–1856) og Anna Christine (“Tina”) Haslef (1798–1862), og ble gift i 1846 med Marie Jacobine Meyer (1826-95). Thomas Heftye var far til telegrafdirektør og IOC-medlem Thomas Thomassen Heftye (1860–1921) og ''svoger'' av [[Thorvald Meyer]]. Heftye ble gjerne benevnt som ''konsul'' (han var konsul for Sveits i Norge, familen på farssiden stammet fra Sveits). | |||
Hefte var utdannet ved Christiania katedralskole og ''Handelsschule'' i Leipzig. Etter lengre opphold i Frankrike og Storbritannia trådte han i 1848 inn i familiefirmaet, bankierhuset Tho. Joh. Heftye & Søn. | |||
Heftye var medlem av Kristiania formannskap 1855–56 og av Aker herredsstyre 1869–77. Fra 1879 til 1886 var han igjen medlem av formannskap. Årsaken til skiftene mellom Kristiania og Aker skyldes [[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker|kommuneutvidelsen i 1878]]. Han var stortingssuppleant (vararepresentant) 1880–82. | |||
Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseteren]] og [[Sarabråten]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]]. | Til tross for sin suksess som forretningsmann og aktive deltakelse i datidens samfunnsliv, er Heftye likevel kanskje mest kjent som forkjemper for friluftslivet. Han tok initiativ til stiftelsen av [[Den Norske Turistforening]] i [[1868]], og var formann der til sin død. Heftye åpnet sine eiendommer [[Frognerseteren]] og [[Sarabråten]] for publikum, i likhet med [[Eidsbugarden]] ved [[Bygdin]]. |