Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 371
redigeringer
m
→Liv og virke
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Mens Gilbrant var forstander i pinsemenigheten i Trondheim (1952-1967) kom ideen om å skrive det som skulle bli hans kanskje viktigste arbeid, ''Illustrert bibelleksikon''. Han fikk oppgaven av Filadelfiaforlaget selv om han ikke hadde fagteologisk utdannelse. Arbeidet tok tid, og det første utgaven kom i tre bind mellom 1965 og 1969 (en ny utgave i 13 bind kom 1986-1992). Leksikonet inkluderte bibelordbok, bibelteologisk leksikon, hebraisk-norsk ordbok, gresk-norsk ordbok, bibelhistorisk atlas, satellittfoto-atlas og misjonsatlas. | Mens Gilbrant var forstander i pinsemenigheten i Trondheim (1952-1967) kom ideen om å skrive det som skulle bli hans kanskje viktigste arbeid, ''Illustrert bibelleksikon''. Han fikk oppgaven av Filadelfiaforlaget selv om han ikke hadde fagteologisk utdannelse. Arbeidet tok tid, og det første utgaven kom i tre bind mellom 1965 og 1969 (en ny utgave i 13 bind kom 1986-1992). Leksikonet inkluderte bibelordbok, bibelteologisk leksikon, hebraisk-norsk ordbok, gresk-norsk ordbok, bibelhistorisk atlas, satellittfoto-atlas og misjonsatlas. | ||
I 1970, etter at første utgave av | I 1970, etter at første utgave av bibelleksikonet hadde kommet ut, startet Gilbrant på prosjektet ''Studiebibelen'', som var en utgave av Det nye testamentes greske grunntekst, sammen med blant annet en ord-for-ord-oversettelse, tekstvitenskapelig apparat, gresk-norsk leksikon og bibelteologisk leksikon. Første utgave ble utgitt 1977-1982, med ny utgave i 10 bind i 1988. | ||
I 1978 startet Gilbrant, sammen med redaktør Arthur Berg og professor Carl Fredrik Wisløff, å arbeide med en norsk bibeloversettelse som et alternativ til [[Bibelselskapet]]s oversettelse samme år. Mens Bibelselskapets oversettelse benyttet det ''idiomatiske'' oversettelsesprinsippet (oversettelse av ''meningene'' i grunntekstene), ønsket Gilbrant, Berg og Wisløff en mer ''konkordant'' oversettelse (oversettelse av grunntekstens ord og uttrykk så bokstavelig som mulig). Arbeidet ble ferdig i 1988, og fikk navnet ''Norsk Bibel''. Den ble særlig utbredt innen frivillig kristelig virksomhet og i frikirkelige miljøer. | I 1978 startet Gilbrant, sammen med redaktør Arthur Berg og professor Carl Fredrik Wisløff, å arbeide med en norsk bibeloversettelse som et alternativ til [[Bibelselskapet]]s oversettelse samme år. Mens Bibelselskapets oversettelse benyttet det ''idiomatiske'' oversettelsesprinsippet (oversettelse av ''meningene'' i grunntekstene), ønsket Gilbrant, Berg og Wisløff en mer ''konkordant'' oversettelse (oversettelse av grunntekstens ord og uttrykk så bokstavelig som mulig). Arbeidet ble ferdig i 1988, og fikk navnet ''Norsk Bibel''. Den ble særlig utbredt innen frivillig kristelig virksomhet og i frikirkelige miljøer. | ||