Thorleif Reiss: Forskjell mellom sideversjoner

Thorleif Reiss var sønn av musikkforsker [[Georg Reiss (1861–1914)|Georg Michael Døderlein Reiss]]  (1861-1914) og Elisabeth Dymling (1861-1920) . Han ble gift i 1920 med  Esther Colbjørnsen Dahl (1896–1941), deretter i 1944, som enkemann, med Gunborg Kristiane Skistad (1911–2001). Han var bror av pianist og kabaretartist [[Elisabeth Reiss]] (1902–1970) og far til skuespilleren [[Helge Reiss]] (1928-2009).

Thorleif Reiss vokste opp i Kristiania i et kulturinteressert hjem. Han tok examen artium i 1916, og tok deretter [[Krigsskolen]]s første avdeling. I 1918 debuterte han som Credo i Over Ævne II på [[Nationaltheatret]], som han var fast tilknyttet til 1926, da han gikk over til [[Centralteatret]].  

Reiss fikk sitt gjennombrudd i 1926, etter overgangen til Centralteatret, hvor han gjorde seg bemerket som karakterkomiker. I 1931 gikk han over til Carl Johan-teatret, der han i 1933 også ble direktør sammen med [[Per Aabel]]. Han var ved Carl Johan-teatret til 1939. Dette teatret hadde  lystspill og farser som sin spesialitet.

Reiss hadde fra 1925 medvirket i en rekke sammenhenger i [[NRK]], blant annet sammen med Leif Enger i duoen Pitt og Pott, og i 1939 ble han fast ansatt der. I 1942 gikk han over til Det Nye Teater ([[Oslo Nye Teater]]), hvor han ble helt til 1976. Her hadde  blant annet roller i flere Ibsen-oppsettinger, og han virket som instruktør.

Thorleif Reiss debuterte på film allerede i 1922, og han hadde  biroller i en rekke norske filmer, blantannet Jeppe paa Bjerget (1933), Englandsfarere (1946), Kampen om tungtvannet (1948) og Skulle det dukke opp flere lik – er det bare å ringe (1970).Han sto også bak  en del revytekster, blant annet for [[Chat Noir]].

*{{folketelling|pf01036392101466|Thorleif Dymling Reiss|1910|Kristiana kjøpstad}}  

[[Kategori:Instruktører]]

[[Kategori:teatersjefer]]