942
redigeringer
m
Om hans bosted
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Lenke) |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Om hans bosted) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Thorvald Meyer''' (1818 - 1909) var født [[23. september]] [[1818]] i [[Christiania]] som sønn av skipsrederen, trelast- og forretningsmannen Jacob Peter Meyer og kona Ingeborg Marie (født Barth Muus). Som sønn av en velhavende forretningsmann fikk han sin utdannelse i Frankrike og England, mens hans øvrige liv var nært knyttet til Christiania. Etter utdannelsen gikk han inn i farens firma og i [[1848]] innvilget [[Leksikon:Magistrat|magistrat]]en ham [[Leksikon:Borgerskap|borgerskap]]. | <onlyinclude>{{thumb|KarlJohansgate37-1.jpg|Paléet. Karl Johans gate 37. Bygningen er oppført av Thorvald Meyer og var hans privatbolig. Arkitekt Wilhelm von Hanno. Fasaden ble endret av okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig.}} | ||
'''Thorvald Meyer''' (1818 - 1909) var født [[23. september]] [[1818]] i [[Christiania]] som sønn av skipsrederen, trelast- og forretningsmannen Jacob Peter Meyer og kona Ingeborg Marie (født Barth Muus). Som sønn av en velhavende forretningsmann fikk han sin utdannelse i Frankrike og England, mens hans øvrige liv var nært knyttet til Christiania. Etter utdannelsen gikk han inn i farens firma og i [[1848]] innvilget [[Leksikon:Magistrat|magistrat]]en ham [[Leksikon:Borgerskap|borgerskap]]. | |||
Thorvald Meyer giftet seg [[4. oktober]] [[1841]] med Annichen Mathea («Thea») Tofte, datteren til [[Andreas Tofte]] som drev med handelsvirksomhet og ble Kristianias første ordfører. Han ble opptatt som kompanjong i sin svigerfars forretning. Han arvet senere også farens firma. Thorvald Meyer døde i [[1909]].</onlyinclude> | Thorvald Meyer giftet seg [[4. oktober]] [[1841]] med Annichen Mathea («Thea») Tofte, datteren til [[Andreas Tofte]] som drev med handelsvirksomhet og ble Kristianias første ordfører. Han ble opptatt som kompanjong i sin svigerfars forretning. Han arvet senere også farens firma. Thorvald Meyer døde i [[1909]].</onlyinclude> | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
Samtidig var Meyer en meget samfunnsbevisst person. Hans valgspråk var «Nøisomhed giver Styrke». Han mente at rike mennesker hadde forpliktelser til samfunnet og de som ikke hadde noe selv - et prinsipp han i høyeste grad etterlevde. Han ga blant annet store donasjoner i forbindelse med byggingen av Nasjonalteateret, og han støttet også unge kunstnere, forfattere og vitenskapsmenn. | Samtidig var Meyer en meget samfunnsbevisst person. Hans valgspråk var «Nøisomhed giver Styrke». Han mente at rike mennesker hadde forpliktelser til samfunnet og de som ikke hadde noe selv - et prinsipp han i høyeste grad etterlevde. Han ga blant annet store donasjoner i forbindelse med byggingen av Nasjonalteateret, og han støttet også unge kunstnere, forfattere og vitenskapsmenn. | ||
I [[1852]] arvet han en andel i «Paléet» i Karl Johans gate 37, overtok hele gården i 1857 og bodde der. Det fortelles at når han skulle ut og gå alltid fylte frakkelommene med mynt. Han gikk aldri forbi noen trengende på gata og da han kom hjem var lommene atter tomme. <ref>[http://www.frimurer.no/index.php/ordenens-museum/155-thorvald-meyer-mer-enn-et-gatenavn Den Norske Frimurerorden]</ref> | I [[1852]] arvet han en andel etter sin svigerfar i «Paléet» i Karl Johans gate 37, overtok hele gården i 1857. Gården brant i [[1867] og han lot oppføre en ny gård, tegnet av Wilhelm von Hanno og familien bodde der. Det fortelles at når han skulle ut og gå alltid fylte frakkelommene med mynt. Han gikk aldri forbi noen trengende på gata og da han kom hjem var lommene atter tomme. <ref>[http://www.frimurer.no/index.php/ordenens-museum/155-thorvald-meyer-mer-enn-et-gatenavn Den Norske Frimurerorden]</ref> | ||
Sammen med overrettssakfører [[Carl Michelet]] kjøpte han høsten [[1860]] en større del av [[Grünerløkka]] (380 mål til 35 000 speciedaler) av [[Hans Grüner]] og utparsellerte området. Området ble nøye planlagt, først av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch|Grosch]], deretter stadskonduktør [[Georg Andreas Bull|Bull]]. Det ble satt av plass til skole, kirke og parker, og Meyer bekostet selv beplantning av [[Birkelunden]] før han donerte denne til kommunen. Michelet solgte i 1869 sin andel av eiendommen til Meyer for 20 000 speciedaler. <ref>[http://bradager.net/lokka/lokkahist.html Bradager net]</ref> | Sammen med overrettssakfører [[Carl Michelet]] kjøpte han høsten [[1860]] en større del av [[Grünerløkka]] (380 mål til 35 000 speciedaler) av [[Hans Grüner]] og utparsellerte området. Området ble nøye planlagt, først av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch|Grosch]], deretter stadskonduktør [[Georg Andreas Bull|Bull]]. Det ble satt av plass til skole, kirke og parker, og Meyer bekostet selv beplantning av [[Birkelunden]] før han donerte denne til kommunen. Michelet solgte i 1869 sin andel av eiendommen til Meyer for 20 000 speciedaler. <ref>[http://bradager.net/lokka/lokkahist.html Bradager net]</ref> | ||