Thorvald Meyer: Forskjell mellom sideversjoner

FT-lenker + diverse
(lenkeretting)
(FT-lenker + diverse)
Linje 5: Linje 5:


== Forretningsmannen ==
== Forretningsmannen ==
Han var både grosserer og detaljist, skipsreder i tillegg til at han drev med trelasthandel og var trolig byens rikeste mann. Han eide store skogseiendommer og fikk foredlet tømmeret på egne sager. Deretter fraktet Meyers skip trelast til London og Hamburg hvor han hentet inn  oversjøiske varer som så ble fraktet hjem og solgt.
Han var både grosserer og detaljist, skipsreder i tillegg til at han drev med trelasthandel og var trolig byens rikeste mann. Han eide store skogseiendommer og fikk foredlet tømmeret på egne sager. Deretter fraktet Meyers skip trelast til London og Hamburg hvor han hentet inn  oversjøiske varer som så ble fraktet hjem og solgt.


Samtidig var Meyer en meget samfunnsbevisst person. Hans valgspråk var «Nøisomhed giver Styrke». Han mente at rike mennesker hadde forpliktelser til samfunnet og de som ikke hadde noe selv - et prinsipp han i høyeste grad etterlevde. Han ga blant annet store donasjoner i forbindelse med byggingen av [[Nationaltheatret|Nasjonalteateret]], og han støttet også unge kunstnere, forfattere og vitenskapsmenn.
Samtidig var Meyer en meget samfunnsbevisst person. Hans valgspråk var «Nøisomhed giver Styrke». Han mente at rike mennesker hadde forpliktelser til samfunnet og de som ikke hadde noe selv - et prinsipp han i høyeste grad etterlevde. Han ga blant annet store donasjoner i forbindelse med byggingen av [[Nationaltheatret|Nasjonalteateret]], og han støttet også unge kunstnere, forfattere og vitenskapsmenn.


I [[1852]] arvet han en andel i «Paléet» i [[Karl Johans gate 37]] etter sin svigerfar og overtok hele gården i [[1857]]. Gården brant i [[1867]] og han lot oppføre en ny gård, tegnet av [[Wilhelm von Hanno]] og familien bodde der. Det fortelles at når han skulle ut og gå alltid fylte frakkelommene med mynt. Han gikk aldri forbi noen trengende på gata og da han kom hjem var lommene atter tomme. <ref>[http://www.frimurer.no/index.php/ordenens-museum/155-thorvald-meyer-mer-enn-et-gatenavn Den Norske Frimurerorden]</ref>
I [[1852]] arvet han en andel i «Paléet» i [[Karl Johans gate 37]] etter sin svigerfar og overtok hele gården i [[1857]]. Gården brant i [[1867]] og han lot oppføre en ny gård, tegnet av [[Wilhelm von Hanno]] og familien bodde der. Det fortelles at når han skulle ut og gå alltid fylte frakkelommene med mynt. Han gikk aldri forbi noen trengende på gata og da han kom hjem var lommene atter tomme. <ref>[http://www.frimurer.no/index.php/ordenens-museum/155-thorvald-meyer-mer-enn-et-gatenavn Den Norske Frimurerorden].</ref>


== Grünerløkka ==
== Grünerløkka ==
Sammen med overrettssakfører [[Carl Michelet]] kjøpte han høsten [[1860]] en større del av [[Grünerløkka]] (380 mål til 35&nbsp;000 speciedaler) av [[Hans Fredrik Grüner|Hans Grüner]] og utparsellerte området. Området ble nøye planlagt, først av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch|Grosch]], deretter stadskonduktør [[Georg Andreas Bull|Bull]]. Det ble satt av plass til skole, kirke og parker, og Meyer bekostet selv beplantning av [[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]] før han donerte denne til kommunen. Michelet solgte i 1869 sin andel av eiendommen til Meyer for 20&nbsp;000 speciedaler. <ref>[http://bradager.net/lokka/lokkahist.html Bradager net]</ref>[[Bilde:Thorvald Meyers gt.jpg|thumb|Thorvald Meyers gate i 2010. Foto: [[Bruker:As-arne|As-arne]]]]
Sammen med overrettssakfører [[Carl Michelet]] kjøpte han høsten [[1860]] en større del av [[Grünerløkka]] (380 mål til 35&nbsp;000 speciedaler) av [[Hans Fredrik Grüner|Hans Grüner]] og utparsellerte området. Området ble nøye planlagt, først av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch|Grosch]], deretter stadskonduktør [[Georg Andreas Bull|Bull]]. Det ble satt av plass til skole, kirke og parker, og Meyer bekostet selv beplantning av [[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]] før han donerte denne til kommunen. Michelet solgte i 1869 sin andel av eiendommen til Meyer for 20&nbsp;000 speciedaler. <ref>[http://bradager.net/lokka/lokkahist.html Bradager net]</ref>[[Bilde:Thorvald Meyers gt.jpg|thumb|Thorvald Meyers gate i 2010. Foto: [[Bruker:As-arne|As-arne]]]]


== Skoggodset ==
== Skoggodset ==
 
Thorvald Meyers skoggods på Østlandet tok utgangspunkt i storgården [[Kjærnsmo]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]], hvor han fikk oppført sin «jakthytte» og sommerresidens. Meyer fikk i 1862 tinglyst skjøte på Kjærnsmo med halve Aulifallet av østre Auli for 26 500 spd. I perioden 1869-71 ble godset økt med gården [[Foss (Nes, Akershus)|Foss]] og skog av [[Huser]]. I 1883 overtok han skog fra [[søndre Auli]]og seterskog av [[østre Auli]].<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref> I 1886 inkluderte godset parter av [[Hammerstad]], [[Stahaug]], [[Smeds-Bodding]] og [[Lundberg]] i Nes samt [[nordre Borstad]], [[Sletner]], [[Fjuk]] og [[Stagrim]] i [[Aurskog]], og utgjorde til sammen 130,71 skyldmark i Akershus.  I Hedmark eide han til sammen 241,5 skyldmark i [[Nord-Odal kommune|Sand]], [[Eidskog kommune|Eidskog]], [[Vinger]] og [[Brandval]], i tillegg til at han satt på [[Megården]] i [[Nord-Fron kommune|Kvikne]] og [[Galtestad]] på [[Biri]], på 33,39 skyldmark.<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/excel.html Matrikkel 1886]</ref>  
Thorvald Meyers skoggods på Østlandet tok utgangspunkt i storgården [[Kjærnsmo]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]], hvor han fikk oppført sin "jakthytte" og sommerresidens. Meyer fikk i 1862 tinglyst skjøte på Kjærnsmo med halve Aulifallet av østre Auli for 26 500 spd. I perioden 1869-71 ble godset økt med gården [[Foss (Nes, Akershus)|Foss]] og skog av [[Huser]]. I 1883 overtok han skog fra [[søndre Auli]]og seterskog av [[østre Auli]].<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref> I 1886 inkluderte godset parter av [[Hammerstad]], [[Stahaug]], [[Smeds-Bodding]] og [[Lundberg]] i Nes samt [[nordre Borstad]], [[Sletner]], [[Fjuk]] og [[Stagrim]] i [[Aurskog]], og utgjorde til sammen 130,71 skyldmark i Akershus.  I Hedmark eide han til sammen 241,5 skyldmark i [[Nord-Odal kommune|Sand]], [[Eidskog kommune|Eidskog]], [[Vinger]] og [[Brandval]], i tillegg til at han satt på [[Megården]] i [[Nord-Fron kommune|Kvikne]] og [[Galtestad]] på [[Biri]], på 33,39 skyldmark.<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/excel.html Matrikkel 1886]</ref>  


== Utmerkelser ==
== Utmerkelser ==
[[Bilde:Thorvald Meyer gravminne.jpg|thumb|Thorvald Meyers gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.]]
[[Bilde:Thorvald Meyer gravminne.jpg|thumb|Thorvald Meyers gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.]]
Selv om han ikke var spesielt politisk interessert, var han medlem av herredsstyret. Han ble i 1862 ridder av St. Olavs Orden og ble der i 1890 kommandør av 1. klasse.<ref>[http://www.frimurer.no/index.php/ordenens-museum/155-thorvald-meyer-mer-enn-et-gatenavn Den Norske Frimurerorden]</ref> Han var også ridder av Nordstjärneorden, kommandør av Vasaordenen og ridder av Karl XIIIs orden. <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Thorvald_Meyer wikipedia]</ref>
Selv om han ikke var spesielt politisk interessert, var han medlem av herredsstyret. Han ble i 1862 ridder av St. Olavs Orden og ble der i 1890 kommandør av 1. klasse.<ref>[http://www.frimurer.no/index.php/ordenens-museum/155-thorvald-meyer-mer-enn-et-gatenavn Den Norske Frimurerorden]</ref> Han var også ridder av Nordstjärneorden, kommandør av Vasaordenen og ridder av Karl XIIIs orden. <ref>{{WP-lenke|Thorvald Meyer}}.</ref>


«Det er ingen Sag at et gammelt Menneske gaar bort, naar jeg dør skal det være Fest.»  skal han ha sagt. Thorvald Meyer døde i Kristiania [[3. februar]] [[1909]]. Han ble begravd på kommunens bekostning og har gravsted på [[Vår Frelsers gravlund]].
«Det er ingen Sag at et gammelt Menneske gaar bort, naar jeg dør skal det være Fest.»  skal han ha sagt. Thorvald Meyer døde i Kristiania [[3. februar]] [[1909]]. Han ble begravd på kommunens bekostning og har gravsted på [[Vår Frelsers gravlund]].
Linje 30: Linje 27:


== Kilder ==
== Kilder ==
 
*{{folketelling person|pf01038027024067|Thorvald Meyer|1865|Kristiania kjøpstad}}.
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f60301&gardpostnr=814&personpostnr=22906&merk=22906#ovre Folketellinga i 1865 for Christiania]
*{{folketelling person|pf01052055024351|Thv. Meyer|1875|Kristiania kjøpstad}}.
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=f70301&gardpostnr=769&personpostnr=23465&merk=23465#ovre Folketellinga i 1875 for Christiania]
*{{folketelling person|pf01053257012745|Thv. Meyer|1885|Kristiania kjøpstad}}.
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00301&gardpostnr=92&personpostnr=2293&merk=2293#ovre Folketellinga i 1900 for Kristiania]
*{{folketelling person|pf01037045002493|Thorvald Meyer|1900|Kristiania kjøpstad}}.
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Thorvald_Meyer/utdypning Boye, Else: "Thorvald Meyer", i [[Norsk biografisk leksikon]] II.]
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Thorvald_Meyer/utdypning Boye, Else: «Thorvald Meyer», i [[Norsk biografisk leksikon]] II.]


{{DEFAULTSORT:MEYER, THORVALD}}
{{DEFAULTSORT:MEYER, THORVALD}}
29 014

redigeringer