Skribenter
1 271
redigeringer
lenke
m (korr) |
(lenke) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Sammen med overrettssakfører [[Carl Michelet]] kjøpte han høsten [[1860]] en større del av [[Grünerløkka]] (380 mål til 35 000 speciedaler) av [[Hans Grüner]] og utparsellerte området. Området ble nøye planlagt, først av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch|Grosch]], deretter stadskonduktør [[Georg Andreas Bull|Bull]]. Det ble satt av plass til skole, kirke og parker, og Meyer bekostet selv beplantning av [[Birkelunden]] før han donerte denne til kommunen. Michelet solgte i 1869 sin andel av eiendommen til Meyer for 20 000 speciedaler. <ref>[http://bradager.net/lokka/lokkahist.html Bradager net]</ref> | Sammen med overrettssakfører [[Carl Michelet]] kjøpte han høsten [[1860]] en større del av [[Grünerløkka]] (380 mål til 35 000 speciedaler) av [[Hans Grüner]] og utparsellerte området. Området ble nøye planlagt, først av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch|Grosch]], deretter stadskonduktør [[Georg Andreas Bull|Bull]]. Det ble satt av plass til skole, kirke og parker, og Meyer bekostet selv beplantning av [[Birkelunden]] før han donerte denne til kommunen. Michelet solgte i 1869 sin andel av eiendommen til Meyer for 20 000 speciedaler. <ref>[http://bradager.net/lokka/lokkahist.html Bradager net]</ref> | ||
Thorvald Meyers skoggods på Østlandet tok utgangspunkt i storgården [[Kjærnsmo]] i [[Nes|Nes kommune]], hvor han fikk oppført sitt jaktslott. Meyer fikk tinglyst skjøte på Kjærnsmo 203/1 med halve Aulifallet av østre Auli 200/7 3.4.1862 for 26 500 spd. I perioden 1869-71 ble godset økt med gården [[Foss]] 204/1 og skog av [[Huser]] 206/1, 8 og 11, og i 1883 overtok han skog fra [[søndre Auli]] 201/2 og 5, og seterskog av [[østre Auli]] 200/4.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref> I 1886 inkluderte godset parter av [[Hammerstad]], [[Stahaug]], [[Smeds-Bodding]] og [[Lundberg]] i Nes, og [[Borstad nordre]], [[Sletner]], [[Fjuk]] og [[Stagrim]] i Aurskog, og utgjorde til sammen 130,71 skyldmark i Akershus. I Hedmark eide han til sammen 241,5 skyldmark i [[Nord-Odal kommune|Sand]], [[Eidskog kommune|Eidskog]], [[Kongsvinger kommune|Vinger]] og [[Kongsvinger kommune|Brandval]], i tillegg til at han satt på [[Megården]] i [[Nord-Fron kommune|Kvikne]] og [[Galtestad]] på [[Gjøvik kommune|Biri]], på 33,39 skyldmark.<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/excel.html Matrikkel 1886]</ref> | Thorvald Meyers skoggods på Østlandet tok utgangspunkt i storgården [[Kjærnsmo]] i [[Nes|Nes kommune]], hvor han fikk oppført sitt jaktslott. Meyer fikk tinglyst skjøte på Kjærnsmo 203/1 med halve Aulifallet av østre Auli 200/7 3.4.1862 for 26 500 spd. I perioden 1869-71 ble godset økt med gården [[Foss (Nes, Akershus)|Foss]] 204/1 og skog av [[Huser]] 206/1, 8 og 11, og i 1883 overtok han skog fra [[søndre Auli]] 201/2 og 5, og seterskog av [[østre Auli]] 200/4.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref> I 1886 inkluderte godset parter av [[Hammerstad]], [[Stahaug]], [[Smeds-Bodding]] og [[Lundberg]] i Nes, og [[Borstad nordre]], [[Sletner]], [[Fjuk]] og [[Stagrim]] i Aurskog, og utgjorde til sammen 130,71 skyldmark i Akershus. I Hedmark eide han til sammen 241,5 skyldmark i [[Nord-Odal kommune|Sand]], [[Eidskog kommune|Eidskog]], [[Kongsvinger kommune|Vinger]] og [[Kongsvinger kommune|Brandval]], i tillegg til at han satt på [[Megården]] i [[Nord-Fron kommune|Kvikne]] og [[Galtestad]] på [[Gjøvik kommune|Biri]], på 33,39 skyldmark.<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/excel.html Matrikkel 1886]</ref> | ||
Selv om han ikke var spesielt politisk interessert, var han medlem av herredsstyret. Han ble i 1862 ridder av St. Olavs Orden og ble der i 1890 kommandør av 1. klasse.<ref>[http://www.frimurer.no/index.php/ordenens-museum/155-thorvald-meyer-mer-enn-et-gatenavn Den Norske Frimurerorden]</ref> Han var også ridder av Nordstjärneorden, kommandør av Vasaordenen og ridder av Karl XIIIs orden. <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Thorvald_Meyer wikipedia]</ref> | Selv om han ikke var spesielt politisk interessert, var han medlem av herredsstyret. Han ble i 1862 ridder av St. Olavs Orden og ble der i 1890 kommandør av 1. klasse.<ref>[http://www.frimurer.no/index.php/ordenens-museum/155-thorvald-meyer-mer-enn-et-gatenavn Den Norske Frimurerorden]</ref> Han var også ridder av Nordstjärneorden, kommandør av Vasaordenen og ridder av Karl XIIIs orden. <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Thorvald_Meyer wikipedia]</ref> | ||