Skribenter
1 862
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
<onlyinclude>Starten på rørsla var en arbeiderforening Thrane grunnla i [[Drammen]] i desember [[1848]]. I løpet av våren 1849 ble flere andre foreninger grunnlagt, og bevegelsens syn ble spredd gjennom avisa ''[[Arbeider-Foreningernes Blad]]''. Bakgrunnen for grunnleggelsen var de vanskelige kår arbeidere og husmenn levde under. </onlyinclude> | <onlyinclude>Starten på rørsla var en arbeiderforening Thrane grunnla i [[Drammen]] i desember [[1848]]. I løpet av våren 1849 ble flere andre foreninger grunnlagt, og bevegelsens syn ble spredd gjennom avisa ''[[Arbeider-Foreningernes Blad]]''. Bakgrunnen for grunnleggelsen var de vanskelige kår arbeidere og husmenn levde under. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>I mai 1850 leverte thranittene en petisjon til kongen med krav om endringer i samfunnet. Petisjonen var underskrevet av nesten 13 000 mennesker, hvilket er nokså nær medlemstallet i rørsla på samme tid. </onlyinclude> Etter at den var levert eksploderte rekrutteringa, og ser ut til å ha nådd et høydepunkt sommeren 1850 med 273 foreninger med tilsammen 20 854 medlemmer. Foreningene sto særlig sterkt på [[Østlandet]]. På [[Vestlandet]] var det lite rekruttering, og i [[Nord-Norge]] ble rørsla aldri aktiv. | <onlyinclude>I mai 1850 leverte thranittene en petisjon til kongen med krav om endringer i samfunnet. Petisjonen var underskrevet av nesten 13 000 mennesker, hvilket er nokså nær medlemstallet i rørsla på samme tid. </onlyinclude> Etter at den var levert eksploderte rekrutteringa, og ser ut til å ha nådd et høydepunkt sommeren 1850 med 273 foreninger med tilsammen 20 854 medlemmer. Foreningene sto særlig sterkt på [[Østlandet]]. På [[Vestlandet]] var det lite rekruttering, og i [[Nord-Norge]] ble rørsla aldri aktiv. | ||
Krava som ble stilt i petisjonen var ikke spesielt radikale. De fleste av dem var allerede oppe til diskusjon på [[Stortinget]]. Men da kongen avviste petisjone i november 1850 gikk rørsla inn i en langt mer radikal periode. Myndighetene fatta stadig sterkere interesse for Thrane og arbeiderforeningene. Thrane ble dømt for gudsbespottelse etter en artikkel i ''Arbeider-Foreningernes Blad'', men denne dommen ble oppheva av Høyesterett. | Krava som ble stilt i petisjonen var ikke spesielt radikale. De fleste av dem var allerede oppe til diskusjon på [[Stortinget]]. Men da kongen avviste petisjone i november 1850 gikk rørsla inn i en langt mer radikal periode. Myndighetene fatta stadig sterkere interesse for Thrane og arbeiderforeningene. Thrane ble dømt for gudsbespottelse etter en artikkel i ''Arbeider-Foreningernes Blad'', men denne dommen ble oppheva av Høyesterett. | ||
I juli [[1851]] ble Thrane og fire andre ledere arrestert. Mange andre ble også pågrepet; hele 127 medlemmer ble henta inn. De fem lederne ble sittende i varetakt, og til tross forsvareren [[Bernhard Dunker]]s innsats ble karakterisert som | I juli [[1851]] ble Thrane og fire andre ledere arrestert. Mange andre ble også pågrepet; hele 127 medlemmer ble henta inn. De fem lederne ble sittende i varetakt, og til tross forsvareren [[Bernhard Dunker]]s innsats ble karakterisert som genial og blendende, endte Thrane opp med en dom på fire års fengsel. Da hadde han sittet tre år i varetekt, og han fikk ikke fratrekk for det, så totalt ble det sju år i fengsel. Andre, blant annet Marcus Thranes kone [[Josephine Thrane]], forsøkte å holde bevegelsen og avisa i gang. Men i 1856 måtte avisa legges ned, og det var lite igjen av rørsla. Innen Thrane slapp ut i [[1858]] hadde de siste rester smuldra bort. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||