Tibetanerskolen på Gjøvik: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Tibetanerskolen på Gjøvik''' ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To ...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Tibetanerskolen på Gjøvik''' ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden [[Tranberg]], ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i [[Kragerø]]. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over | '''Tibetanerskolen på Gjøvik''' ble oppretta i 1964. I regi av [[Tibetanerhjelpen]] ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden [[Tranberg]], ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i [[Kragerø]]. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik. | ||
Planen var at tibetanerne skulle få utdanning i Norge i fire år, for deretter å returnere til India | Planen var at tibetanerne skulle få utdanning i Norge i fire år, for deretter å returnere til India | ||
Sideversjonen fra 9. sep. 2008 kl. 11:41
Tibetanerskolen på Gjøvik ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i Kragerø. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik.
Planen var at tibetanerne skulle få utdanning i Norge i fire år, for deretter å returnere til India hvor de skulle gjøre en innsats for sine landsmenn i eksil. I 1968 returnerte 34 av guttene til India, mens resten ble i Norge for å ta mer utdanning.
I sin doktoravhandling, om tibetanerne og andre barnemigranter i Norge, skriver Ketil Eide at tibetanerne ble forsøkt holdt isolert: "I opplæringen den første tiden i Norge, på Tibetanerskolene i Gjøvik og Kragerø, var det vektlagt at guttene skulle bevare sitt nasjonale og kulturelle særpreg. Dette innebar mellom annet at det ble undervist i tibetansk språk og religion, mens det ble lagt lite vekt på undervisning i norsk språk. Tibetanerhjelpens strategi de første årene var å holde guttene samlet som gruppe og isolert fra det norske samfunnet."