Tibetanerskolen på Gjøvik

Tibetanerskolen på Gjøvik ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i Kragerø. I motsetning til f.eks. de ungarske flyktningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik.

Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører Niels Ødegaard, skoleinspektør Gunnar Hvattum og Tibetanerhjelpens formann, Lauritz Johnson (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, Alf Mjøen, hadde satt opp.

Planen var at tibetanerne skulle få utdanning i Norge i fire år, for deretter å returnere til India hvor de skulle gjøre en innsats for sine landsmenn i eksil. I 1968 returnerte 34 av guttene til India, mens resten ble igjen i Norge for å ta mer utdanning.

I sin doktoravhandling, om tibetanerne og andre barnemigranter i Norge, skriver Ketil Eide at tibetanerne ble forsøkt holdt isolert:

I opplæringen den første tiden i Norge, på Tibetanerskolene i Gjøvik og Kragerø, var det vektlagt at guttene skulle bevare sitt nasjonale og kulturelle særpreg. Dette innebar mellom annet at det ble undervist i tibetansk språk og religion, mens det ble lagt lite vekt på undervisning i norsk språk. Tibetanerhjelpens strategi de første årene var å holde guttene samlet som gruppe og isolert fra det norske samfunnet.

Kilder og litteratur

• Oppland Arbeiderblad, 17. januar 1964.
• Eide, Ketil: Tvetydige barn – Om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv (doktoravhandling/dr. polit., 2005)