Skribenter
10 586
redigeringer
Tilla Valstad: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
({{kvinner i lokalhistoria}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|0970 Hovedbygningen, Tilla og Otto Valstads hjem 1858.jpg|Tilla og Otto Valstads hjem på Hvalstad i Asker.|Olve Utne (2007)}} | <onlyinclude>{{thumb|Tilla Valstad 000480.jpg|Tilla Valstad taler 17. mai 1945.|Ukjent / ''Budstikka''.}}</onlyinclude> | ||
'''[[Tilla Valstad|Mathilde Georgine (Tilla ) Valstad]]''' f. Christiansen (født i [[Tønsberg]] 31. juli 1871, død 5. august 1957 i [[Asker]]) var utdanna lærer og praktiserte først i barndomsbyen Tønsberg, deretter i [[Kristiania]]. Fra 1925 praktiserte hun dessuten som forfatter.</onlyinclude> | {{thumb|0970 Hovedbygningen, Tilla og Otto Valstads hjem 1858.jpg|Tilla og Otto Valstads hjem på Hvalstad i Asker.|Olve Utne (2007)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Tilla Valstad|Mathilde Georgine (Tilla ) Valstad]]''' f. Christiansen (født i [[Tønsberg]] 31. juli 1871, død 5. august 1957 i [[Asker]]) var utdanna lærer og praktiserte først i barndomsbyen Tønsberg, deretter i [[Kristiania]]. Fra 1925 praktiserte hun dessuten som forfatter.</onlyinclude> | |||
Som den første kvinnelige læreren i Kristiania til å fortsette i jobben etter at hun gifta seg, jobba Tilla Valstad som lærer ved [[Vaterland skole]] fra [[1898]] til [[1920]], noe som blant annet resulterte i debutromanen ''Et år i Vaterland'' fra 1925. Boka inneholder en rekke fortellinger om barndom og oppvekst i [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], og fokuserer også på klasseromssituasjonen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.<ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Tilla_Valstad/utdypning Norsk biografisk leksikon, nettutgave. Oppslag: Tilla Valstad]</ref> | Som den første kvinnelige læreren i Kristiania til å fortsette i jobben etter at hun gifta seg, jobba Tilla Valstad som lærer ved [[Vaterland skole]] fra [[1898]] til [[1920]], noe som blant annet resulterte i debutromanen ''Et år i Vaterland'' fra 1925. Boka inneholder en rekke fortellinger om barndom og oppvekst i [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], og fokuserer også på klasseromssituasjonen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.<ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Tilla_Valstad/utdypning Norsk biografisk leksikon, nettutgave. Oppslag: Tilla Valstad]</ref> | ||
Inspirert av [[friluftsskolebevegelsen]] i Tyskland i overgangen mellom 18- og 1900-tallet, starta Tilla Valstad i 1920 selv friluftsskole for syke barn fra Vaterland på [[Brusetkollen]] i Asker.<ref>[http://www-bib.hive.no/tekster/ekstern/valstad/tilla.html Tilla Valstad på høyskolen i Vestfolds nettsider.]</ref> Skolen varte bare i to år, i 1922 ble Brusetkollen solgt til Oslo [[Norske Kvinners Sanitetsforening|Sanitetsforening]], men ble | Inspirert av [[friluftsskolebevegelsen]] i Tyskland i overgangen mellom 18- og 1900-tallet, starta Tilla Valstad i 1920 selv friluftsskole for syke barn fra Vaterland på [[Brusetkollen]] i Asker.<ref>[http://www-bib.hive.no/tekster/ekstern/valstad/tilla.html Tilla Valstad på høyskolen i Vestfolds nettsider.]</ref> Skolen varte bare i to år, i 1922 ble Brusetkollen solgt til Oslo [[Norske Kvinners Sanitetsforening|Sanitetsforening]], men ble i mange år drevet som feriekoloni og friluftsskole for barn fra Oslo. I 1932 var Valstad også en av grunnleggerne av [[Asker Husflidslag]], og holdt blant annet vevkurs. | ||
Tilla Valstad og mannen [[Otto Valstad|Otto]] utgjorde sammen med [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]] kjernen i et frodig kunstner- og forfattermiljø på [[Hvalstad]] i Asker. Ekteparet Valstad testamenterte i 1949 hjemmet sitt til [[Asker museum]], og er i dag sentrum for museets samlinger. | Tilla Valstad og mannen [[Otto Valstad|Otto]] utgjorde sammen med [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]] kjernen i et frodig kunstner- og forfattermiljø på [[Hvalstad]] i Asker. Ekteparet Valstad testamenterte i 1949 hjemmet sitt til [[Asker museum]], og er i dag sentrum for museets samlinger. | ||
| Linje 24: | Linje 25: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
*Aastebøl, Ingun: ''Tilla Valstad : kreativ kvinne i kulturens tjeneste''. Utg. Asker museum. 1995. | |||
*{{hbr1-1|pf01037030002805|Tilla Valstad}} | |||
{{DEFAULTSORT:Valstad, Tilla}} | {{DEFAULTSORT:Valstad, Tilla}} | ||
| Linje 35: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1871]] | [[Kategori:Fødsler i 1871]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1957]] | [[Kategori:Dødsfall i 1957]] | ||
[[kategori:AB-leksikon]] | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||