Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Kommunevåpenet sine fem vassdråpar symboliserer vasskraft og fem elver som munnar ut i [[Tinnsjøen]].</onlyinclude> | Kommunevåpenet sine fem vassdråpar symboliserer vasskraft og fem elver som munnar ut i [[Tinnsjøen]].</onlyinclude> | ||
== Kommunehistorikk | == Kommunehistorikk og historisk-administrativ tilknyting == | ||
Det opphavlege Tinn herad frå 1838 fall saman med Tinn prestegjeld, som da bestod av sokna Hovin, Atrå, Mæl og Dal. Hovin sokn vart skilt ut frå Tinn og lagt til [[Gransherad]] i 1860. | Det opphavlege Tinn herad frå 1838 fall saman med Tinn prestegjeld, som da bestod av sokna Hovin, Atrå, Mæl og Dal. Hovin sokn vart skilt ut frå Tinn og lagt til [[Gransherad]] i 1860. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Som bygdenamn er det vanlegast å bruke Tinn om bygdesokna Atrå, Austbygde, Dal og Mæl, dvs. busetjingsområdet ved Tinnsjøen og oppover dalane derifrå, med unntak av Vestfjorddalen som er dominert av byen Rjukan. | Som bygdenamn er det vanlegast å bruke Tinn om bygdesokna Atrå, Austbygde, Dal og Mæl, dvs. busetjingsområdet ved Tinnsjøen og oppover dalane derifrå, med unntak av Vestfjorddalen som er dominert av byen Rjukan. | ||
Gjennom historia har Tinn tilhøyrd mellom anna følgjande | Gjennom historia har Tinn tilhøyrd mellom anna følgjande administrasjonseiningar og embetsdistrikt: | ||
*[[Leksikon:Stift|Stift]]/bispedømme: Hamar og Oslo bispedømme til 1631, Stavanger 1631-1682, Kristiansand til 1918, Agder 1918-2005, Agder og Telemark (2005-) | *[[Leksikon:Stift|Stift]]/bispedømme: Hamar og Oslo bispedømme til 1631, Stavanger 1631-1682, Kristiansand til 1918, Agder 1918-2005, Agder og Telemark (2005-) | ||
*[[Leksikon:Len|Len]] og [[amt]]/fylke: Bratsberg len, Bratsberg amt, Telemark fylke | *[[Leksikon:Len|Len]] og [[amt]]/fylke: Bratsberg len, Bratsberg amt, Telemark fylke | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
== Geografi == | == Geografi == | ||
Kommunevåpenet symboliserer kor viktig vasskrafta har vore for kommunen, men dei fem vassdropane står samstundes for dei fem viktigaste elvane med dalføre som munnar ut i Tinnsjøen: Tessungdalen med Tessung-/Austbygdåe, Gauset med Mår, Gjøystdal med Gjøyst,Husvolldalen med Husvollåe og Vestfjorddalen med Måna. | Kommunevåpenet symboliserer kor viktig vasskrafta har vore for kommunen, men dei fem vassdropane står samstundes for dei fem viktigaste elvane med dalføre som munnar ut i Tinnsjøen: Tessungdalen med Tessung-/Austbygdåe, Gauset med Mår, Gjøystdal med Gjøyst, Husvolldalen med Husvollåe og Vestfjorddalen med Måna. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
På 1800-talet vart Tinn kjent for si tidlege og store utvandring til Amerika. Den mest kjende emigranten derifrå er Jon Torsteinsson Rue frå Austbygde ([[Snowshoe Thompson]] 1827-1876). | På 1800-talet vart Tinn kjent for si tidlege og store utvandring til Amerika. Den mest kjende emigranten derifrå er Jon Torsteinsson Rue frå Austbygde ([[Snowshoe Thompson]] 1827-1876). | ||
Hendingar på Rjukan fekk verdshistorisk betydning under andre verdskrig i og med aksjonane mot den tyskkontrollerte produksjonen av tungtvatn ved Norsk Hydros fabrikkanlegg på Vemork i 1943 og 1944. | Hendingar på Rjukan fekk verdshistorisk betydning under andre verdskrig i og med aksjonane mot den tyskkontrollerte produksjonen av tungtvatn ved Norsk Hydros fabrikkanlegg på Vemork i 1943 og 1944. Mange kjende motstandsfolk var fødd og oppvaksne på Rjukan og Tinn. Det gjeld til dømes Jens Anton Poulsson, Knut Haugland og Claus Helberg, som alle tre var med på tungtvassaksjonen. Vidare gjeld det [[Gunnar Sønsteby]], [[Einar Skinnarland]], Halvor [[Rivrud]], [[Olav Skogen]], [[Leif Nielsen]], [[Rolf Solem]], [[Torjus Aarnes]], [[Knut Berge]], [[Einar Nordgaaard]] og fleire til. | ||
{{Spire}} | {{Spire}} | ||