Tjeldsundbrua: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Tjeldsundbrua.jpg|Tjeldsundbrua sett fra fastlandet mot [[Leikvikhamn]] på [[Hinnøya]].}}
{{Thumb|Tjeldsundbrua.jpg|Tjeldsundbrua sett fra fastlandet mot [[Leikvikhamn]] på [[Hinnøya]].}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Tjeldsundbrua 2009.jpg| Tjeldsundbrua sett fra [[Hinnøya]].|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}
<onlyinclude>{{Thumb|Tjeldsundbrua 2009.jpg| Tjeldsundbrua sett fra [[Hinnøya]].|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}
<noinclude>{{thumb høyre|Tjeldsundbrua under bygging.jpg|Tjeldsundbrua under bygging. Siv.ing. [[Reidar Bjørhovde]] (Harstad) utførte en test på østre tårn mens han var stipendiat ved institutt for stålkonstruksjoner på NTH. Testen ble gjennomført ved å trekke tårnet 60 cm til side og så slippe det. På forhånd var det limt ca. 15 cm lange «strekklapper» eller sensorer på betongen på siden av tårnet flere steder oppover. Disse sensorene var metalltråder med en gitt elektrisk motstand. Når tårnet svaiet, ville strekklappene trykkes sammen og strekkes i takt med tårnets svingninger. Denne lengdeendringen av strekklappene førte til endring i den elektriske motstanden. Ved å måle strømmen gjennom strekklappene, kunne en på et apparat få tegnet opp en kurve som viste svingningene på papir, og hvordan svingningene over tid ble dempet, nesten som en EKG-utskrift. Data som på denne måten ble hentet ut, var grunnlaget for kontroll av tårnets styrkeberegninger og evne til å tåle vibrasjoner. (Kilde: Ivar Toften.)|Kjell Roar Kanebog.}}</noinclude>
<noinclude>{{Thumb|Tjeldsundbrua under bygging.jpg|Tjeldsundbrua under bygging. Siv.ing. [[Reidar Bjørhovde]] (Harstad) utførte en test på østre tårn mens han var stipendiat ved institutt for stålkonstruksjoner på NTH. Testen ble gjennomført ved å trekke tårnet 60 cm til side og så slippe det. På forhånd var det limt ca. 15 cm lange «strekklapper» eller sensorer på betongen på siden av tårnet flere steder oppover. Disse sensorene var metalltråder med en gitt elektrisk motstand. Når tårnet svaiet, ville strekklappene trykkes sammen og strekkes i takt med tårnets svingninger. Denne lengdeendringen av strekklappene førte til endring i den elektriske motstanden. Ved å måle strømmen gjennom strekklappene, kunne en på et apparat få tegnet opp en kurve som viste svingningene på papir, og hvordan svingningene over tid ble dempet, nesten som en EKG-utskrift. Data som på denne måten ble hentet ut, var grunnlaget for kontroll av tårnets styrkeberegninger og evne til å tåle vibrasjoner. (Kilde: Ivar Toften.)|Kjell Roar Kanebog.}}</noinclude>
'''[[Tjeldsundbrua]]''' stod ferdig [[22. oktober]] [[1967]] og erstattet [[Tjeldsundferga]] - fergeforbindelsen [[Steinsland]]-[[Lilleng]] som hadde sørget for fastlandsforbindelsen til [[Hinnøya]] siden [[1930]]. Brua strekker seg over [[Steinslandsstraumen]] fra [[Leikvikhamn]] i [[Harstad kommune]] på Hinnøya til Steinsland i [[Skånland kommune]] på fastlandet. </onlyinclude>
'''[[Tjeldsundbrua]]''' stod ferdig [[22. oktober]] [[1967]] og erstattet [[Tjeldsundferga]] - fergeforbindelsen [[Steinsland]]-[[Lilleng]] som hadde sørget for fastlandsforbindelsen til [[Hinnøya]] siden [[1930]]. Brua strekker seg over [[Steinslandsstraumen]] fra [[Leikvikhamn]] i [[Harstad kommune]] på Hinnøya til Steinsland i [[Skånland kommune]] på fastlandet. </onlyinclude>