lokalhistoriewiki.no

Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06

18 761 byte lagt til ,  8 mars
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(88 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Motorslåmaskinar Rapid Rex.JPG|Motorslåmaskin Rapid Rex|Oddvar Høydalsvik}}
<onlyinclude>{{thumb|Motorslåmaskinar Rapid Rex.JPG|Motorslåmaskin Rapid Rex.|Oddvar Høydalsvik}}
Denne sida - '''[[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]]''' er meint som eit dugnadsprosjekt i tråd med tanken bak nettstaden lokalhistoriewiki.no. Særleg i tiåra etter [[andre verdenskrig|krigen]] - da motoriseringa av landbruket starta for fullt - har det eksistert eit stort antal slike maskiner, og mange av dei gjekk igjennom ei utvikling med mange forbetringar. Det kan dermed finnast mange typar slike maskiner. I dag er det ikkje så mange av dei som er i aktivt bruk, men dei kan stå att i låvar og skur og vere ukjente for yngre generasjonar.
Denne sida - '''[[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]]''' - og -  [[Firehjulstraktoren, basismaskina i landbruks-, anleggs- og skogsdrift]]''' - er meint som '''to dugnadsprosjekt''' i tråd med tanken bak nettstaden {{SITENAME}}.  


I dette stykket er det starta opp ein faktaboks for nokre merke/produsentar av slike maskiner med biletgalleri under kvar boks. Ferdig boks for nye merke/maskiner til kopiering ligg i botnen på stykket.</onlyinclude>
Særleg i tiåra etter [[andre verdenskrig|krigen]] - da motoriseringa av [[Landbruk|landbruket]] starta for fullt - har det eksistert eit stort antal slike maskiner, og mange av dei gjekk igjennom ei utvikling med mange forbetringar. Det kan dermed finnast mange typar slike maskiner. I dag er det ikkje så mange av dei som er i aktivt bruk, men dei kan stå att i låvar og skur og vere ukjente for yngre generasjonar. </onlyinclude>


Oppfordring: Gå ut å sjå på di maskin, les merkeplata, spesielt på motoren og last inn på rett maskin. Kan nokon av tidlegare importørar og forhandlarar hjelpe til vil her bli veldig mykje nyttig informasjon til entusiastane som held mange av desse maskinene i gang. Ta bilde av maskiner som du ser manglar og last opp i wikien og lenk til galleri under rett merke.
==Hjelper du til ?==
 
<onlyinclude>'''Ta bilde av maskiner som du ser manglar og last opp i wikien''', før den i tabell og lenk til galleri under rett merke.
 
I dette stykket er det starta opp ein faktaboks for nokre merke/produsentar av slike maskiner med biletgalleri under kvar boks. Ferdig boks for nye merke/maskiner til kopiering ligg i botnen på stykket. </onlyinclude>
 
<onlyinclude>Oppfordring: Gå ut å sjå på di maskin, les merkeplater, på maskina og motoren. Ta bilete.  Last så inn på rett maskin og skriv deg inn på informantliste. Kan nokon av tidlegare importørar og forhandlarar hjelpe til vil her bli veldig mykje nyttig informasjon til entusiastane som held mange av desse maskinene i gang. </onlyinclude>


Startstykka [[Motorslåmaskina]] og [[Tohjulstraktoren]] ‎er skrivne tidlegare, sjå etter feil og rett i stykka. Det er vel mest dei norske produsentane av redskap/utstyr til tohjulingar og spesialmaskiner det er vanskelegast å finne historia til. Ynskjer oss alle lukke til.
Startstykka [[Motorslåmaskina]] og [[Tohjulstraktoren]] ‎er skrivne tidlegare, sjå etter feil og rett i stykka. Det er vel mest dei norske produsentane av redskap/utstyr til tohjulingar og spesialmaskiner det er vanskelegast å finne historia til. Ynskjer oss alle lukke til.


''OBS'': Ver merksam på dette ved oppstart av desse gamle maskinene:
==Ny start av gamle maskiner==
For ''to-takts-motor'': Oljeblanda bensin blir fort for gammal og må skiftast før start. For maskiner fram til ca. 1960, 5 % olje i bensin, vidare til ca. 1975, 4 % olje i bensin, seinare går det bra med ferdigblanda 2 %.  
 
For ''fire-takts-motor'': Er laga for blybensin, må ha bensintilsetjing (Millenium/Shell) eller lignande for å unngå skade på ventilar.
Drivstofftankane laga i metall har korrosjon/rust innvendig. Kapp av drivstoff-røret/slangen til forgassaren og set inn eit slangefilter så slepp du tilført "rusk i forgassaren".
 
Drivstoff-/"jerry"-kanner laga i metall  får korrosjon/rust/partikkeldanning innvendig ved aldring. Bruk nyare, godkjend drivstoffkanne. Det einaste ein oppnår ved å ta drivtoff om ei gamal kanne til tank er å tilføre nye forgassarproblem. 
 
Forgassarjustering:
 
Totaktsmotor: "Tomgangsskru" 1,5 omdreining ut. Utan turtalsregulator, skal "firetakte" på tomgang/ubelasta ved maksimalt turtal. Så tomgangsskru 1/4 omdreining ut frå rein to-takting. Men hugs: Gå ut frå at ein del av totaktarane toler ikkje å "gå reint" meir enn eit sekund eller to før den riv seg i sylindaren. Derfor: Start på 2 omdr. ut og juster deg innover til fin "firetakting". Totaktarar med turtalsregulator reagerar ikkje med auka turtal ved "mager" drivstoffblanding. Ein må justere etter belasting. Vanlegaste feil: Slitne simmeringar på veivaksel (motor går til halvvarm og stoppar, startar att kald. Grunn, oljedamp på stiftesett), slitne stempelringar og utett toppakning. 
 
Firetaktsmotor: "Tomgangsskru" 1,5 omdreining ut. For motorar med turtalsregulator, køyr motor varm. Drag den opp på full gass og juster sakte 1/4 omdreining til begge sider for 1,5 omdr. ut. Stopp der motoren går rolegast (ikkje "jagar" og seier "brum, brum"). Tek den ikkje justering er der vanlegvis tre årsaker (alle tre kan opptre samtidig): Tett/skiten forgassar, "falsk luft" i eller etter forgassar, defekt toppakning. (Tenningsproblem: Sjå motorreparasjon i botnen av stykket).
 
Olje og drivstoff:
 
Skift olje og drivstoff. Vask drivstofftank innvendig.
 
For ''to-takts-motor'': Oljeblanda bensin blir fort for gammal og må skiftast før start. For motorar fram til ca. 1960, 5 % olje i bensin, vidare til ca. 1975, 4 % olje i bensin, seinare går det bra med ferdigblanda 2 % (sjå instruksjonsbok).
For ''fire-takts-motor'': Er laga for blybensin, må ha bensintilsetjing (Millenium/Shell) eller lignande for å unngå skade (brende sete) på ventilar.
 
==Felles informasjon maskiner==


===Kategoriar for tohjulingar og spesialmaskiner i jordbruk og hagebruk===
===Kategoriar for tohjulingar og spesialmaskiner i jordbruk og hagebruk===
Linje 16: Linje 40:
Ttr. Tohjulstraktor: Tohjuling med to hjul på ein aksel på tvers av framdriftsretninga. Traktor kan den kallast av den grunn at den har eigen forbrenningsmotor og roterande kraftuttak (PTO), oftast i begge endar av girkassa og med motor så høgt på maskina at kraftuttakssaksel går under motor. PTO kan køyrast både når traktoren har framdrift og når traktoren står i ro.
Ttr. Tohjulstraktor: Tohjuling med to hjul på ein aksel på tvers av framdriftsretninga. Traktor kan den kallast av den grunn at den har eigen forbrenningsmotor og roterande kraftuttak (PTO), oftast i begge endar av girkassa og med motor så høgt på maskina at kraftuttakssaksel går under motor. PTO kan køyrast både når traktoren har framdrift og når traktoren står i ro.


Msl. Motorslåmaskin: Tohjuling med to hjul på ein aksel på tvers av framdriftsretninga. Motorslåmaskina har eigen forbrenningsmotor. Motorslåmaskin har ingen roterande kraftuttak (PTO), berre ”slåttesnut” med fram- og tilbake-gåande rørsle som driv kniven på slåtteapparatet. (Mange Universalmaskiner blir kalla Motorslåmaskiner av den grunn at dei hovedsakeleg går med slåtteapparat).
Msl. Motorslåmaskin: Tohjuling med to hjul på ein aksel på tvers av framdriftsretninga. Motorslåmaskina har eigen forbrenningsmotor. Motorslåmaskin har ingen roterande kraftuttak (PTO), berre «slåttesnut» med fram- og tilbake-gåande rørsle som driv kniven på slåtteapparatet. (Mange Universalmaskiner blir kalla Motorslåmaskiner av den grunn at dei hovedsakeleg går med slåtteapparat).
 
Unm. Universalmaskin: Tohjuling med to hjul på ein aksel på tvers av framdriftsretninga. Universalmaskina har eigen forbrenningsmotor og roterande kraftuttak (PTO) i motsett ende av girkassa i høve til forbrenningsmotoren. Den har «greide»/styreinnretning med innfesting i sentrum/balansepunktet til maskina utan påhengt redskap. «Greide» kan løysast på enkel måte og vendast med girkassa som sentrum til bruk der det passar best i høve til påkobla redskap. Mange av maskinene har lik fart i begge retningar. 
 
Spm. Spesialmaskiner:  Døme: «Hakkaspette», «Hoppetusse», «Komprimator», «Staurholmaskin». Stort sett ei «Universalmaskin» som har misst hjula og forbrenningsmotoren driv redskapen direkte (redskap som ofte har ein storebror (eller syster) som er montert på «Universalmaskin» og der kan forflyttast på hjul). 
 
Trs. Transporterar: Døme: «Lastebiltype», små midjestyrte og «strekte» «tohjulingar» med to eller fleire akselar. Oftast med styresnekke og ratt, men og med hydraulisk spakstyring.  


Unm. Universalmaskin: Tohjuling med to hjul på ein aksel på tvers av framdriftsretninga. Universalmaskina har eigen forbrenningsmotor og roterande kraftuttak (PTO) i motsett ende av girkassa i høve til forbrenningsmotoren. Den har ”greide”/styreinnretning med innfesting i sentrum/balansepunktet til maskina utan påhengt redskap. ”Greide” kan løysast på enkel måte og vendast med girkassa som sentrum til bruk der det passar best i høve til påkobla redskap. Mange av maskinene har lik fart i begge retningar.
Re. Redskap: Døme: Tilhengar, frontvogn, kardangvogn, roterande horv, vinsj, snøfres.


Spm. Spesialmaskiner:  Døme: ”Hakkaspette”, ”Hoppetusse”, ”Komprimator”, ”Staurholmaskin”. Stort sett ei ”Universalmaskin” som har misst hjula og forbrenningsmotoren driv redskapen direkte (redskap som ofte har ein storebror (eller syster) som er montert på ”Universalmaskin” og der kan forflyttast på hjul).
===Norsk prøving, kontroll og rettleiding til utstyrsprodusentar===
LTI Landbruksteknisk institutt sin forsøksgard Rykke i Voss [[http://www.arkivverket.no/webfelles/sab/rykke/index.php]]


Trs. Transporterar: Døme: ”Lastebiltype”, små midjestyrte og ”strekte” "tohjulingar" med to eller fleire akselar. Oftast med styresnekke og ratt, men og med hydraulisk spakstyring.  
===Offisielle tal og meiningar===
På denne staden har det ei stund vore eksterne lenkjer. Dei dett ut ei etter ei. Prøv derfor søkeord på internett i staden både til og i Statistisk sentralbyrå, departement og fylkesmenn.  
Søkeord; tohjulstraktor, kulturlandskap, [[slåttemark]], slåttemyr, kystlandskap, brattlendt terreng, informasjonsskriv_om_utvalgte_kulturlandskap_, jordbruksteljing                             


Re. Redskap: Døme: Tilhengar, frontvogn, kardangvogn, roterande horv, vinsj, snøfres,  
===Delekatalogar, tekniske data og motordeler til bruk på fleire merke===
For 2015(Gi opp motornummer og type for motor og sereienr og type for maskin):
MAG (utgått som produsert merke) finn ein noko deler til her:
[http://osterbo.no/delelager/mag_mag_kubota_delelister/| Delekatalogar og tekniske data for MAGmotor]
Briggs og Stratton, snakk med forhandlarar for hagebruksutstyr
For andre merke: Søk på internett (dette er ein dugnad)


===Forklaring til kolonnene i boksane===
===Forklaring til kolonnene i boksane===
Linje 34: Linje 72:
*Kolonne 6. Andre opplysningar om maskina
*Kolonne 6. Andre opplysningar om maskina


=== AEBI ===
 
==Merke og typer med tekst og bilde==
 
Å skaffe deler til tilårskomne maskiner er tidvis ein krevjande øvelse. Importørane skiftar, produsentar blir oppkjøpt eller lagt ned. Noko finns nytt eller brukt, ikkje gi opp.
 
===AEBI===
Produksjonsland: Sveits. Høg kvalitet på dei dyre maskinene.
Produksjonsland: Sveits. Høg kvalitet på dei dyre maskinene.
Ei side som syner ein av dagens tohjulingar: http://www.maskinsalg-as.no/slamaskiner.php
Dagens norske importør 2015 ? 
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
Linje 47: Linje 94:
|AEBI AM 10/Unm
|AEBI AM 10/Unm
|ca.1952 - 1975
|ca.1952 - 1975
|MAG ???? X ??? 5 HK 2T  
|MAG 1020 SRB X 80 5 HK 2T  
|Fingerbjelke, jordfres, tilhengar
|Fingerbjelke, jordfres, tilhengar
|Agr: Knut Skurtveit L/L, Bergen 1954-ca. 2000
|Agr: Knut Skurtveit L/L, Bergen 1954-ca. 2000
|
|Ikkje clutch-handtak, har «sentrifugalkobling» mellom motor og girkasse
|-
|-
|AEBI AM 10/Unm  
|AEBI AM 10/Unm  
Linje 57: Linje 104:
|Fingerbjelke, jordfres, tilhengar  
|Fingerbjelke, jordfres, tilhengar  
|Agr: Knut Skurtveit L/L, Bergen 1954-ca. 2000
|Agr: Knut Skurtveit L/L, Bergen 1954-ca. 2000
|
|Ikkje clutch-handtak, har «sentrifugalkobling» mellom motor og girkasse
|-
|-
|AEBI AM 15/Unm  
|AEBI AM 15/Unm  
Linje 64: Linje 111:
|Fingerbjelke, jordfres, tilhengar   
|Fingerbjelke, jordfres, tilhengar   
|Agr: Knut Skurtveit L/L, Bergen 1954-ca. 2000
|Agr: Knut Skurtveit L/L, Bergen 1954-ca. 2000
|
|Ikkje clutch-handtak, har «sentrifugalkobling» mellom motor og girkasse
|-
|-
|AEBI AM 8/Msl  
|AEBI AM 8/Msl  
Linje 70: Linje 117:
|MAG 1026 SRL X ??? 4T  
|MAG 1026 SRL X ??? 4T  
|Universalbjelke   
|Universalbjelke   
|Agr: Knut Skurtveit L/L, Bergen 1954-ca. 2000
|Agr: Knut Skurtveit L/L, Bergen 1975-ca. 2000
|  
|
|-
|AEBI AM 1/Msl
|
|MAG 1021 SRL X 169 4T
|Universalbjelke/fingerbjelke 
|Agr: Knut Skurtveit L/L, Bergen 1980-ca. 2000
|
|-
|-
|AEBI AM 52/Msl  
|AEBI AM 52/Msl  
Linje 88: Linje 142:
|}
|}


====Bilde av AEBI====
'''Bilde av AEBI'''
<gallery>
<gallery>
Bilde:AEBI AM 10 m MAG-motor 5 HK 2T a.JPG|AEBI AM 10 m MAG-motor 5 HK 2T a
Bilde:AEBI AM 10 m MAG-motor 5 HK 2T b.JPG|AEBI AM 10 m MAG-motor 5 HK 2T b
Bilde:AEBI AM 10 m MAG-motor 5 HK 2T c.JPG|AEBI AM 10 m MAG-motor 5 HK 2T c
Bilde:AEBI_AM_10_m_Fingerbjelke_d.JPG|AEBI_AM_10_m_Fingerbjelke_d
Bilde:AEBI AM 15 m MAG 1026 SRL X 55 6 HK 4T.JPG|AEBI AM 15 m MAG 1026 SRL X 55 6 HK 4T
Bilde:AEBI AM 8 m MAG 1026 SRL X 148 7 HK 4T.JPG|AEBI AM 8 m MAG 1026 SRL X 148 7 HK 4T
Bilde:AEBI AM 1 m MAG 1023 SRL X 169.JPG|AEBI AM 1 m MAG 1023 SRL X 169
Bilde:Aebi_AM53.jpg|Aebi AM 53 med kort kardang vogn
Bilde:Aebi_AM53.jpg|Aebi AM 53 med kort kardang vogn
Bilde:Aebi_am53_siden.jpg|Aebi AM 53 med kort kardang vogn
Bilde:Aebi_am53_siden.jpg|Aebi AM 53 med kort kardang vogn
Bilde:AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG|AEBI AM 53 m lang kardangvogn
Bilde:AEBI AM 53 Styregreier.JPG|AEBI AM 53 m Styregreier
</gallery>
</gallery>


=== AGRIA ===
===AGRIA===
Produksjonsland: Vest-Tyskland. Høg kvalitet på dei dyre maskinene.
Produksjonsland: Vest-Tyskland. Høg kvalitet på dei dyre maskinene


Venneside:http://www.viiagria.no/phpBB3/search.php?search_id=newposts
Framleis produsert 2015: http://www.agria.de/
 
Norsk importør: http://www.reinhardt.no/www.reinhardt.no/
 
Norsk forhandlarnett ?
 
Slåtteapparat: Fingerbjelke (delekatalog 1979, reg. s. 4): M = middelsnitt, fingeravstand 55 mm. N = normalsn., f.avst. 80 mm. T = finsn., f.avst. 40 mm. Universalbjelke (delekatalog 1979, reg. s. 4): Ein type (nokon som har namn og nr. ?)
Det blir brukt same type bjelke for 1300, 2300 og 3300. Dei vanlegaste typane er fingerbjelke N og universalbjelke
 
Salgsår i Noreg er ca. årstal etter ei liste som sirkulerte i Felleskjøpet i historisk delekatalog 


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 110: Linje 182:
|AGRIA 1300/Msl  
|AGRIA 1300/Msl  
|ca. 1950 - 1954  
|ca. 1950 - 1954  
|ILO 5 HK 2T   
|ILO ?? og HIRTH 34/M 5 HK 2T   
|Fingerbjelke 1,3 M  
|Fingerbjelke 1,3 M  
|Reinhart, Kristiansand  
|Reinhart, Kristiansand  
|  
|Type 1300 hadde ikkje revers. Venstre «bremsehandtak» på styret var frigir, høgre handtak clutch. Maskina måtte dragast/trillast bakover med handemakt. 
|-
|-
|AGRIA 1300R/Msl  
|AGRIA 1300R/Msl  
|1954 -
|1954 - 1960
|  
|ILO ? og HIRTH 41/45 6 HK 2T
|   
|Fingerbjelke 1,3 M  
|
|Reinhart, Kristiansand
|R = revers  
|R = revers.  Med to-taktsmotor kan ein fortsetje slåtten lenge etter at maskiner med 4-taktsmotor er havarert. Påstand: Dette er den mest slitesterke motorslåmaskin som har vore innom bratte bakkar i landbruksnoreg.
|-
|-
|AGRIA 2300/Msl   
|AGRIA 2300/Msl   
|???? - ????  
|1960 - 1975
|NSU ? HK 4T trykksmurd
|HIRTH 44 M 6 HK 2T til 1963, HIRTH 110 ? HK 2T til 1965, NSU 65 ? HK 4T trykksmurd til 1973, HIRTH 84 M ? HK til 1975, ILO L 252 ? HK til 1975
|
|Universalbjelke og fingerbjelke
|  
|Reinhart, Kristiansand
|  
|NSU-4-takts-motoren går makelaust fint. Grunna trykksmørjeststemet toler den lite sidehalling (i høve til 2-taktaren) før den misser oljetrykket og havarerer. Topplok tiltrekkes på følelse, ventilklaring 0,10 mm på begge ventilar
|-
|AGRIA 3300/Msl
|1976 -
|MAG 1026 X 284
|Universalbjelke
|Reinhart, Kristiansand
|
 
|-
|-
|AGRIA 0300/Msl  
|AGRIA 0300/Msl  
|
|1973 - 1978
|  
|SACHS Stamo 96
|   
|Universalbjelke  
|
|
|
|
|-
|-
|AGRIA 300/Msl  
|AGRIA 300/Msl  
|
|1979 -
|  
|ILO 101
|   
|   
|
|
Linje 157: Linje 237:
|
|
|-
|-
|AGRIA DROTT/Ttr  
|AGRIA DROTT 2800/Ttr  
|
|
|  
|  
|   
|   
|
|
|
|Skiftemekanisme for gir stikk opp midt på girkasse, denne trekkjer regnvatn til girolje. OBS ! Ved skifte av lager i girkasse, ta fyrst ut simmeringar på inn- og utgåande aksel så du kjem til seegerring-låsing for endelagera
|-
|-
|AGRIA BASEN/Trs  
|AGRIA BASEN/Trs  
Linje 169: Linje 249:
|   
|   
|
|
|
|Skiftemekanisme for gir stikk opp midt på girkasse, denne trekkjer regnvatn til girolje. OBS ! Ved skifte av lager i girkasse, ta fyrst ut simmeringar på inn- og utgåande aksel så du kjem til seegerring-låsing for endelagera
|-
|-
|AGRIA GROM BASEN/Trs
|AGRIA GROM BASEN/Trs
Linje 176: Linje 256:
|   
|   
|
|
|Skiftemekanisme for gir stikk opp midt på girkasse, denne trekkjer regnvatn til girolje. OBS ! Ved skifte av lager i girkasse, ta fyrst ut simmeringar på inn- og utgåande aksel så du kjem til seegerring-låsing for endelagera
|-
|AGRIA SKOGS BASEN/Spm
|
|
|
|
| 
|Skiftemekanisme for gir stikk opp midt på girkasse, denne trekkjer regnvatn til girolje. OBS ! Ved skifte av lager i girkasse, ta fyrst ut simmeringar på inn- og utgåande aksel så du kjem til seegerring-låsing for endelagera
|}
'''Bilde av AGRIA'''
<gallery>
Bilde:AGRIA logo.JPG|Bilde:AGRIA logo
Bilde:Agria 1300 R m ILO 5 HK 2T-motor 1954-mod.JPG|Agria 1300 R m ILO 5 HK 2T-motor 1954-mod
Bilde:AGRIA_300_m_Sacks_-motor_5_HK_2T.JPG|AGRIA_300_m_Sacks_-motor_5_HK_2T
</gallery>
===ALLEN===
Produksjonsland: England. John Allen, & Sons, Oxford
{| class="wikitable"
|-
|-
|AGRIA SKOGS BASEN/Spm
! 1. Namn/type
! 2. År i produksjon
! 3. Motor/typenr/HK
! 4. Redskap
! 5. Importør
! 6. Andre opplysningar
|-
|Allen Oxford
|Ukjent, rundt 1950
|Villiers/??/5 - 7 HK (?), 2-takt
|Fingerbjelke 
|Norsk Traktorkompani A/S, eit dotterselskap av Eik & Hausken.
|Frå Tohjulingar i landbruket, Arnulf Jensen + litt synsing
|-
|
|
|
|  
|  
|   
|   
|
|
|
|}
|}


====Bilde av AGRIA====
'''Bilde av Allen'''
<gallery>
<gallery>
Bilde:Agria 1300 R m ILO 5 HK 2T-motor 1954-mod.JPG|Agria 1300 R m ILO 5 HK 2T-motor 1954-mod
Bilde:Paul Paulsberg med tohjulstraktor antagelig omkring 1950.jpg|Paul Paulsberg med tohjulstraktor, antagelig en Allen Oxford. Gjøvik kommune omkring 1950.
</gallery>
</gallery>


=== BMB ===  
===BMB===  
Produksjonsland: Storbritania.   
Produksjonsland: Storbritania.   
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 229: Linje 344:
|}
|}


====Bilde av BMB====
'''Bilde av BMB'''
<gallery>
<gallery>


</gallery>
</gallery>


=== BUCHER ===
===BUCHER===
Produksjonsland: Sveits. Høg kvalitet på dei dyre maskinene.
Produksjonsland: Sveits. Høg kvalitet på dei dyre maskinene.
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 364: Linje 479:
|}
|}


====Bilde av BUCHER====
'''Bilde av BUCHER'''
<gallery>
<gallery>
Bilde:BUCHER K55.JPG|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn
Bilde:BUCHER K55.JPG|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn
</gallery>
</gallery>


=== MOTO STANDARD / GUTBROD ===
===MOTO STANDARD / GUTBROD===
Produksjonsland: Sveits ??. Høg kvalitet på dei dyre maskinene.
Produksjonsland: Moto Standard/Gutbrod ble produsert i Saarland i Tyskland.
Høg kvalitet på dei dyre maskinene.
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
Linje 394: Linje 510:
|}
|}


====Bilde av MOTO STANDARD / GUTBROD====
'''Bilde av MOTO STANDARD / GUTBROD'''
<gallery>
<gallery>


</gallery>
</gallery>


=== RAPID ===
===RAPID===
Produksjonsland: Sveits. Høg kvalitet på dei dyre maskinene.
Produksjonsland: Sveits. Høg kvalitet på dei dyre maskinene.
Rapid produsent: http://www.rapid.ch/en/rapid-technic/
Norsk forhandlar ?
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
Linje 414: Linje 534:
|Briggs & Stratton (svart) 5 HK 4T  
|Briggs & Stratton (svart) 5 HK 4T  
|Fingerbjelke, skubberive, tilhengar
|Fingerbjelke, skubberive, tilhengar
|LOG/AS Kullberg & Co/Arstad & Konglevoll/AK Maskiner
|LOG/AS [[Kullberg & Co]]/Arstad & Konglevoll/AK Maskiner
|
|
|-
|-
Linje 438: Linje 558:
|
|
|-
|-
|RAPID REX/Msl
|RAPID 208/Msl
| - 1980 ?
|
|MAG 1026 SRL X 362 7 HK 4T (forgassar flens begge endar)
|MAG 8 (?) HK 4T
|Fingerbjelke, universalbjelke, skubberive, tilhengar
|Universalbjelke, skubberive
|AK Maskiner
|AK Maskiner
|Total produksjon til ca. serienr 40000
|
|-
|-
|RAPID UNIVERSAL/Unm  
|RAPID UNIVERSAL/Unm  
|
|
Linje 468: Linje 589:
|RAPID DIESEL/Ttr  
|RAPID DIESEL/Ttr  
|
|
|MAG ???? S?? X ??? 10 HK  
|MAG ???? DRT X ??? 10 HK  
|   
|   
|
|
Linje 494: Linje 615:
|}
|}


====Bilde av RAPID====
'''Bilde av RAPID'''
<gallery>
<gallery>
Bilde:RAPID logo.JPG|RAPID logo
Bilde:RAPID importør.JPG|RAPID importør
Bilde:RAPID REX m BASCO-Briggs and Stratton & Co 6 HK.JPG|RAPID REX m BASCO-Briggs and Stratton & Co 6 HK
Bilde:Motorslåmaskinar Rapid Rex.JPG|To Rapid Rex, den neraste med fingerbjelke, den bak med skubberive.
Bilde:Motorslåmaskinar Rapid Rex.JPG|To Rapid Rex, den neraste med fingerbjelke, den bak med skubberive.
Bilde:RAPID 208 m MAG-motor.JPG|RAPID 208 m MAG-motor
Bilde:Rapid Universal Dataskilt m opplysingar.JPG|Rapid Universal Dataskilt m opplysingar
Bilde:Rapid Universal m BASCO-Briggs and Stratton & Co, slåttesnut og tilhengarkobling.JPG|Rapid Universal m BASCO-Briggs and Stratton & Co, slåttesnut og tilhengarkobling
</gallery>
</gallery>


===MASKIN (legg inn andre maskiner i tabellane herfrå og ned===   
 
<!--
 
===MASKIN===   
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
Linje 551: Linje 681:
|}
|}


====Bilde av MASKIN====
'''Bilde av MASKIN'''
<gallery>
<gallery>


Linje 558: Linje 688:




===MASKIN===
===MASKIN===
(STOPP ! Bruk denne til og med bildegalleri og med |} til mal for neste maskinmerke).
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
Linje 610: Linje 741:
|}
|}


====Bilde av MASKIN====
'''Bilde av MASKIN'''
<gallery>
 
</gallery>
-->
 
== Motorar til tohjulingar og spesialmaskiner ==
 
===BASCO - Briggs and Stratton & Co===
 
{| class="wikitable"
|-
! 1. Type
! 2. År i produksjon
! 3. HK
! 4. Forgassar
! 5. Tenningssystem
! 6. Andre opplysningar
|-
|Svart serie
|
|
| 
|
|
|-
|Grå serie
|
| 
|
|
|
|-
|
|
|
| 
|
|
|}
Briggs and Stratton & Co (BASCO) gjekk frå ca. 1950 i ein svart og ein grå serie på mange av tohjulingane i konkuranse med til dømes: MAG, NORTON, ILO, NSU, SACHS. For til dømes Rapid Rex var det nokre år rundt 1960 slik at kunden gjorde valg mellom BASCO og MAG. Pr. 2010 er det framleis mogeleg å skaffe enkelte deler til grå serie. Til den gamle svarte serien har det vore tynt med deler lenge. At det er mogeleg å få tak i deler framleis er imponerande då produsentane vel er pålagde å skaffe deler i ti år etter produksjom.
 
'''Bilde av BASCO-motor'''
<gallery>
<gallery>
Bilde:BASCO logo.JPG|BASCO logo
Bilde:BASCO 6 HK grå serie.JPG|BASCO 6 HK grå serie
</gallery>
===MAG===
{| class="wikitable"
|-
! 1. Type
! 2. År i produksjon
! 3. HK
! 4. Forgassar
! 5. Tenningssystem
! 6. Andre opplysningar
|-
|1017 SRL 
|
|
| 
|
|
|-
|1020 SRB X 80 
|
|5 HK 2T
| 
|
|Står i: AEBI AM 10
|-
|1023 SRL x 40
|
|  4T
|
|
|Står i: AEBI AM 10 (Sachs Lizenz MAG)
|-
|1026 SRL X 42 
|
|6 HK 4T 
|
|
|Står i: RAPID REX ei periode
|-
|-
|1026 SRL X 55 
|
|6 eller 7 HK 4T 
|
|
|Står i: AEBI AM 15
|-
|1026 SRL X 148
|
|7 HK 4T
| 
|
|Står i: AEBI AM 8
|-
|1026 SRL X 241
|
|6 (?) HK 4T 
| 
|
|Står i: Bucher M 200 ei periode
|-
|1026 SRL X 242
|
|7 HK 4T 
| 
|
|Står i: Bucher M 200 ei periode
|-
|1029 SRL 
|
|
| 
|
|
|-
|1040 SRL 
|
|
| 
|
|
|-
|1045 SRL 
|
|
| 
|
|
|}
'''MAG 1026. Hugsestoff om ein mykje brukt "slitar". Alment stoff for firtaktarane'''
Tekniske data og reparasjonsinfo: Er det nokon som har systematisk skriftleg informasjon etter motortype vil mange av oss som skruar bli glade.
Spesielt for MAG er at registermerka ikkje skal stå rett på kvarandre for nokre av motortypene, kamakselhjulet skal ha to, tre eller fire tenner avvik til venstre for ei rett linje mellom akselsentera når du ser rett inn på registeret og veivakselmerket ligg i linja mellom akselsenter (demonter forsiktig og tru det augene fortel deg).
Mine notat seier tre tenner for 1029 SRL og fire tenner for 1026 SRL, men det er ikkje sikkert det er så enkelt. Det kan like gjerne vere tre tenner for 7 HK og fire tenner for 6 HK av desse to motortypene (kanskje einkvan har den eksakte informasjonen).
Motoren er var/ømfintleg for dårlege "stiftar"/avbrytarkontakter i tenningssystemet. Det finns ikkje originalstiftar lenger. Dei ein får har avvik frå originalen på den måten at dei må ha "trang" 0,4 mm opning, helst 0,35 for god funksjon. Skift helst kondensator samtidig med at du skifter stiftane.
Simmeringen i for veivaksel i blokka innanfor tennstiftane må skiftast ved det minste teikn på "oljesveitting", fungerar simmeringen dårleg gir det ofte oljedamp på tennstiftane når motoren blir varm, då blir den lunefull (startar kald, går til den er lunka eller varm, stoppar. Varmast blir eigar/brukar om han prøvar å dra den i gang att før den får tid til å bli heilt kald. Verst er totaktsmotorane, men desse heiter ikkje 1026).
Sjå på Bilde av MAG-motor, Tenningssystem a, b, c, d og e:
a syner motorblokk med tre festeskruhol og styreflensar for plata med tennspole og tennstiftar på.
b som syner tennplate med, til høgre; tennspole, oppe; tennstiftar og nede; kondensator (med oppgåve å hindre gnistdanning over tennstiftane når desse opnar). Til venstre; lysspole (som ikkje har anna med tenningssystemet å gjere enn at den deler på magnetane i svinghjulet. Har ein problem med for lite gnist på tennpluggen kan det vere ei god hjelp å ta vekk lysspolen).
d syner svinghjul med påmontert vifte. De ser at her er vekk stykke av vifta, eit resultar av demontring utan ters (ters lagar du sjølv av eit flattjern der du borar to 9 mm hol med same avstand som dei to 8 mm hola i navet i svinghjulet. Skru til med to passeleg lange 8 mm skruar slik at flattjernet kviler hardt mot veivakselenden. Ta ein litt tung hammar og slå hardt på flattjernet rett mot veivaksel ein gong. Om svinghjulet ikkje lausnar, stram skruane og slå ein gong til---). Mange brukar spakar eller skrujern på vifta, det dett det ofte av stykke. Dette gir vibrasjon og plager med motoren. Er det berre vifteblad som ryk kan ein hente inn brukbar balanse med å slå av eit blad til på motsett side av senter (i alle fall her oppe under nordpolen. Motorane er berekna til bruk i Sahara og).
e syner oppatt-magnetisering av gamle svinghjul med lav magnetisme. (Om ein finn dette i noka lærebok ? Tvilsamt. Dei "gamle" mekanikarane sa at slik gjer ein det om motoren har stått ubrukt lenge nok. Det verkar). Legg ein skru, mutter eller stålbit mellom magnetendane som vist når svinghjulet er demontert så er det som nytt ved montering. 
På eldre motorar er det ofte forgassarproblem grunna småpartiklar frå bensintanken, spesielt plagsomt er rustpartiklar som tettar boringane i forgassaren. Dette kan avhjelpast ved å klippe av bensinslangen og setje i eit "slangefilter" som ein får bilrekvisitaforretningar.
Forgassaren har ein såkalla "tomgangsskru" (med fjøyr) på. Grunninnstilling er 1,5 omdreining ut frå heilt innskrua. Justering ved varm motor på full gass innanfor ei kvart omdreining til begge sider for grunninnstilling. Då skal motoren gå roleg (ikkje jage i turtal), no skal den og gå jamt på tomgang.
Tek den ikkje justering er der vanlegvis tre grunnar:
Forgassaren er tett i boringane og må blåsast med trykkluft, det er ikkje alltid en får den rein og den må skiftast.
Forgassaren tek "falsk luft", typisk MAG er bøygde flensar på forgassar med flens i ein eller begge endar. Ta ei fil og tilpass flensane så det blir tett ved tiltrekking av skruane. Så også med flensen på manifolden mot motorblokka.
Grunna manglande reingjering for kjølelufta blir motoren køyrd varm, toppen misser rettheita og motoren "bles" (sprenger toppakninga slik at kompresjonslufta lek ut) toppakninga, dette ser ein oftast som ein liten oljelekkasje i hjørnet ved eksosventilen/eksosrøret (motoren verkar heilt fin når du dreg i startsnora og startar kald. Når den blir varm høyrest den andpusten og utilpass ut, blir det nok lekkasje stoppar den. Den blir unormalt varm).
Det er oftast lite hjelp i å berre skifte toppakninga på gamle motorar, den går ei lita stund og så er det like gale. Du må ta ut ventilane og topploksboltane og plane både topp og blokk om du vil ha godt resultat. Å "plane" gjer du sjølv med ein plan stiv platebit som er litt større enn toppen, og med sandpapir ca. 100. Hugs å setje stempel i lav stilling og tett godt mot støv i sylindar. Ventilklaring, tiltrekking og rekkefølgje på toppboltar som oppgitt i dataark for type. Om ventilklaringane blir litt rome ved innsliping er det mykje betre enn at dei er for trange.
Legg nøye merke til korleis ting er ved demontering. Lim alle innvendige skruar med "nut lock"-lim ved montering. Mykje av delene er aluminium, derfor må ein dra skruar med "vit og forstand" eller "andakt" som det ofte heiter. Lukke til.


'''Bilde av MAG-motor'''
<gallery>
Bilde:MAG standard motorskilt.JPG|Bilde:MAG standard motorskilt
Bilde:MAG Tekniske data 1017, 1026, 1029 SRL a.JPG|MAG Tekniske data 1017, 1026, 1029 SRL a
Bilde:MAG Tekniske data 1017, 1026, 1029 SRL b.JPG|MAG Tekniske data 1017, 1026, 1029 SRL b
Bilde:MAG Tekniske data 1040, 1045 SRL a.JPG|MAG Tekniske data 1040, 1045 SRL a
Bilde:MAG Tekniske data 1040, 1045  SRL b.JPG|MAG Tekniske data 1040, 1045  SRL b
Bilde:MAG-Hugselapp regulatorjustering.JPG|MAG-Hugselapp regulatorjustering
Bilde:MAG 1026 SRL X nr Tenningssystem a.JPG|MAG 1026 SRL X nr Tenningssystem a
Bilde:MAG 1026 SRL X nr Tenningssystem b.JPG|MAG 1026 SRL X nr Tenningssystem b
Bilde:MAG 1026 SRL X nr Tenningssystem c.JPG|MAG 1026 SRL X nr Tenningssystem c
Bilde:MAG 1026 SRL X nr Tenningssystem d.JPG|MAG 1026 SRL X nr Tenningssystem d
Bilde:MAG 1026 SRL X nr Tenningssystem e.JPG|MAG 1026 SRL X nr Tenningssystem e
</gallery>
</gallery>
==Reidskapsprodusentar==
Reiskap til tohjulstraktorar og små spesialmaskiner var tidleg ombygging av hestereiskap og tung handdriven reiskap av bygdesmier og lokale fyndelar. Så kom vinsjar, vogner, plogar og fresar for jord og snø. Stort sett det same som for større traktorar, men tilpassa i størrelse.
LTI Landbruksteknisk Institutt vart etablert på Ås i 1947. Vestlandsavdeling vart etablert på garden Rykke på Voss 1949 med oppgåve å effektivisere drift av brattlente bruk. Dei hjelpte til med utvikling og testa og skreiv prøvemeldingar på gras, planter og utstyr/hjelpemiddel for drift.
Etter denne etableringa vart informasjon til brukarane effektivisert gjenom samarbeid med landbruksorganisasjonane og brukarane torde bruke pengar på utstyr som var testa/utprøvd frå ein nøytral prøveinstans.
Det har truleg aldri stått skrive i noka prøvemelding, men ein føredragshaldar frå Rykke og Voss sa ein gong på ein markdag på Finnes i Hjørungfjorden at: Den største oppfinnelsen etter motorslåmaskina var å bruke fotballsko med knottar slik at føraren kunne fylgje så langt maskina gjekk i brattaste bakkane.
===[http://www.dalen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=39&Itemid=78&lang=no|DALEN Lid Jarnindustri AS, biletside]===






=== MASKIN ===
 
(STOPP ! Bruk denne til og med bildegalleri og med |} til mal for neste maskinmerke).  
===[http://www.hmr-voss.no|HMV Hordaland Mekaniske Verksted AS, Vossavinsjen]===  
 
 
Bedrifta sine grunnleggarar laga kran i 1936, i 1939 vart fyrste separate vinsja til. Så gjekk utviklinga ut frå vurdert kundebehov vidare.
I 2004 ble Hordaland Mekaniske Verksted AS en del av HMR Group, nytt navn HMR Voss AS
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|-
|-
Linje 627: Linje 957:
! 5. Importør
! 5. Importør
! 6. Andre opplysningar
! 6. Andre opplysningar
|-
|Vossavinsjen
|
|For tohjuling ca 10 Hk motor
|Brukt med wire,endekrok, glidar med ekstrafeste og snarekjetting 
|
|Blir kalla vinsj, spel, kraftblokk eller nokk alt etter bruk, dialekt og produksjonstidspunkt
|-
|Vossavinsjen 
|
|
| 
|
|
|-
|-
|  
|  
Linje 640: Linje 984:
|   
|   
|
|
|
|}
 
'''Bilde av MASKIN'''
<gallery>
Bilde:Annonse fra Hordaland Mek. Verksted i Menneskevennen jubileumsnummer.jpg|Vossavinsjen for tohjulstraktor. Annonse|[[Menneskevennen]]s jubileumsutgave 1959 - Organ for [[Det Norske Totalavholdsselskap]]
</gallery>
 
==Kjelder og informantar==
* Ved opplasting. Informasjon etter hugsen til startstykkeskrivaren
 
==Referansar==
<references />
 
== Boks for nye merke/maskiner til kopiering ==
Produksjonsland: (Storbritannia, Tyskland, Sveits, Italia) 
{| class="wikitable"
|-
! 1. Namn/type
! 2. År i produksjon
! 3. Motor/typenr/HK
! 4. Redskap
! 5. Importør
! 6. Andre opplysningar
|-
|-
|  
|  
Linje 670: Linje 1 036:
|}
|}


====Bilde av MASKIN====
'''Bilde av MASKIN'''
<gallery>
<gallery>


</gallery>
</gallery>


==Kjelder og informantar==
* Ved opplasting. Informasjon etter hugsen til startstykkeskrivaren
==Referansar==
{{reflist}}


==Litteratur==
==Litteratur==
*Jensen, Arnulf: Tohjulingar i landbruket 2002. Landbruksforlaget
*Jensen, Arnulf: ''Tohjulingar i landbruket 2002''. Landbruksforlaget
*Jensen, Arnulf: Veterantraktorer i Norge 2003. Landbruksforlaget
*Jensen, Arnulf: ''Veterantraktorer i Norge 2003.'' Landbruksforlaget


==Informantar==
*[[Bruker: Oddvar Høydalsvik|Oddvar E. Høydalsvik f. 1951]]


{{DEFAULTSORT:Redskaper}}
[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Landbruksmaskiner]]
[[Kategori:Landbruksmaskiner]]
[[Kategori:Landbruksredskaper]]
[[Kategori:Landbruksutstyr]]
[[Kategori:Austefjord Museumslag]]
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/147709...2115530»