Tollbugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Tollbugata''' er ei gate i [[Oslo sentrum]]. Den strekker seg fra [[Tollpakkhuset]], som den har navn etter, til [[Øvre Vollgate]]. Gata het på [[1600-tallet]] ''Vaterstræde''. Det er en sentral og livlig gate, som har blitt omtalt i norsk litteratur i mange sammenhenger - for eksempel hos [[Peter Christen Asbjørnsen]]s ''[[En gammeldags juleaften]]'':
'''Tollbugata''' er ei gate i [[Oslo sentrum]]. Den strekker seg fra [[Tollpakkhuset]], som den har navn etter, til [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]]. Gata het på [[1600-tallet]] ''Vaterstræde''. Det er en sentral og livlig gate, som har blitt omtalt i norsk litteratur i mange sammenhenger - for eksempel hos [[Peter Christen Asbjørnsen]]s ''[[En gammeldags juleaften]]'':


{{sitat|Med dette naive damers gammeldagse vesen stemte også huset de bodde i, godt overens. Det var en av disse gamle gårdene i Tollbodgaten, med dype vinduer, lange skumle ganger og trapper, mørke rom og lofter, hvor man uvilkårlig måtte tenke på nisser og spøkeri, nettopp en slik gård - kanskje det var den samme - som Mauritz Hansen har skildret i sin fortelling: "Den gamle med kysen". Mine vertinners omgangskrets var dessuten meget innskrenket; foruten en gift søster kom der aldri andre enn et par kjedelige madammer. Det eneste opplivende var en vakker søsterdatter, og noen muntre, livlige brorbarn, som jeg alltid måtte fortelle eventyr og nissehistorier.}}
{{sitat|Med dette naive damers gammeldagse vesen stemte også huset de bodde i, godt overens. Det var en av disse gamle gårdene i Tollbodgaten, med dype vinduer, lange skumle ganger og trapper, mørke rom og lofter, hvor man uvilkårlig måtte tenke på nisser og spøkeri, nettopp en slik gård - kanskje det var den samme - som Mauritz Hansen har skildret i sin fortelling: "Den gamle med kysen". Mine vertinners omgangskrets var dessuten meget innskrenket; foruten en gift søster kom der aldri andre enn et par kjedelige madammer. Det eneste opplivende var en vakker søsterdatter, og noen muntre, livlige brorbarn, som jeg alltid måtte fortelle eventyr og nissehistorier.}}