322 662
redigeringer
m (→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(6 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tollef Kilde.jpg|Tollef Kilde|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Tollef Kilde.jpg|Tollef Kilde|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}}</onlyinclude> | ||
'''[[Tollef Kilde]]''', også kjent som ''Tollef Hansen Kilde'', (født 17. juli 1853 i [[Åmot kommune]], død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av [[Glomma]] og bygging av jernbane mellom [[Rena (tettsted)|Rena]] og [[Trysil]], samt som initiativtaker til [[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]]. | {{thumb|Kilde gård Åmot.jpg|Slektsgården Kilde|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}} | ||
<onlyinclude>'''[[Tollef Kilde]]''', også kjent som ''Tollef Hansen Kilde'', (født 17. juli 1853 i [[Åmot kommune]], død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av [[Glomma]] og bygging av jernbane mellom [[Rena (tettsted)|Rena]] og [[Trysil]], samt som initiativtaker til [[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]]. | |||
</onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Tollef Kilde var av en gammel østerdalsslekt og var sønn av skogeier Hans Tollefsen Kilde (1822–1882) og Oline Haagensdatter Grini (1827–1871). Han gikk på folkeskolen på [[Rena (tettsted)|Rena]], og deretter på [[Sagatun folkehøgskole]] i [[Hamar]] før han utdannet seg som agronom ved [[Landbrukshøgskolen på Ås|Den høiere landbruksskole på Ås]] og som forstmann ved forstakademiet i Tharandt i [[Tyskland]]. | Tollef Kilde var av en gammel østerdalsslekt og var sønn av skogeier Hans Tollefsen Kilde (1822–1882) og Oline Haagensdatter Grini (1827–1871). Han gikk på folkeskolen på [[Rena (tettsted)|Rena]], og deretter på [[Sagatun folkehøgskole]] i [[Hamar]] før han utdannet seg som agronom ved [[Landbrukshøgskolen på Ås|Den høiere landbruksskole på Ås]] og som forstmann ved forstakademiet i Tharandt i [[Tyskland]]. | ||
Linje 8: | Linje 9: | ||
== Lokal næringsutvikling == | == Lokal næringsutvikling == | ||
<onlyinclude> | |||
Kilde var en framsynt mann med mange store planer for utvikling av næringsliv og kommunikasjoner i [[Østerdalen]], og han var en ivrig forkjemper for at dalen skulle få mulighet til å utnytte sine store naturrikdommer. Særlig tok han utgangspunkt i hjembygda Rena, og sørget blant annet for at stedet fikk en regueringsplan, langt tidligere enn hva som var vanlig for tilsvarende steder. | Kilde var en framsynt mann med mange store planer for utvikling av næringsliv og kommunikasjoner i [[Østerdalen]], og han var en ivrig forkjemper for at dalen skulle få mulighet til å utnytte sine store naturrikdommer. Særlig tok han utgangspunkt i hjembygda Rena, og sørget blant annet for at stedet fikk en regueringsplan, langt tidligere enn hva som var vanlig for tilsvarende steder. | ||
Kilde arbeidet aktivt for utvikling av skoletilbudet og aksepterte ikke at man på landsbygda skulle ha et dårligere skoletilbud enn i byene. Dette førte blant annet til at Rena allerede i 1905 fikk en stor moderne [[Folkeskole|folke]]- og [[middelskole]]. Denne bygningen ble senere en del av anlegget til [[Høgskolen i | Kilde arbeidet aktivt for utvikling av skoletilbudet og aksepterte ikke at man på landsbygda skulle ha et dårligere skoletilbud enn i byene. Dette førte blant annet til at Rena allerede i 1905 fikk en stor moderne [[Folkeskole|folke]]- og [[middelskole]], arkitekt var [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Denne bygningen ble senere en del av anlegget til [[Høgskolen i Innlandet]], avdeling Rena. | ||
Han så at Rena trengte elektifisering og en stor og stabil krafttilførsel og det skulle kunne utvikles industri på stedet, og presset igjennom utbyggingen av [[Osfaldet kraftverk]] i årene 1911 til 1914. | Han så at Rena trengte elektifisering og en stor og stabil krafttilførsel og det skulle kunne utvikles industri på stedet, og presset igjennom utbyggingen av [[Osfaldet kraftverk]] i årene 1911 til 1914.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg|Rena med [[Rena kartongfabrikk|den nye kartongfabrikken]] ved [[Glomma]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}} | |||
{{Utdypende artikkel|Rena kartongfabrikk}} | {{Utdypende artikkel|Rena kartongfabrikk}} | ||
Han etablerte i 1913 først Rena Træsliperi og i 1916 åpnet kartongfabrikken, noe forsinket på grunn av [[første verdenskrig]]. Med seg som investor hadde han [[Elias C. Kiær]] (1863-1939). Dette var i tråd med Kildes grunntanke om at Østerdalens råstoffer og rikdommer skulle nyttiggjøres i verdiskapning i dalen og ikke ved fabrikker ute ved kysten. | Han etablerte i 1913 først Rena Træsliperi og i 1916 åpnet kartongfabrikken, noe forsinket på grunn av [[første verdenskrig]]. Med seg som investor hadde han [[Elias C. Kiær]] (1863-1939). Dette var i tråd med Kildes grunntanke om at Østerdalens råstoffer og rikdommer skulle nyttiggjøres i verdiskapning i dalen og ikke ved fabrikker ute ved kysten. | ||
Linje 20: | Linje 23: | ||
Hans aller største prosjekt var tanken om å kanalisere Glomma og deler av elven Rena slik at elven skulle bli farbar med båt helt fra kysten og opp til [[Storsjøen (Rendalen)|Storsjøen]] nord for Rena. Han mente at dette ville kunne muliggjøre en full utnyttelse av Østerdalens enorme skogvidder, rike bergarter og store kraftressurser, ved å sikre produktenes adgang til markedene med konkurransedyktige priser. Kilde hevdet at med en kanalisering ville «Østerdalene bli fremtidens Kanada i Norge». | Hans aller største prosjekt var tanken om å kanalisere Glomma og deler av elven Rena slik at elven skulle bli farbar med båt helt fra kysten og opp til [[Storsjøen (Rendalen)|Storsjøen]] nord for Rena. Han mente at dette ville kunne muliggjøre en full utnyttelse av Østerdalens enorme skogvidder, rike bergarter og store kraftressurser, ved å sikre produktenes adgang til markedene med konkurransedyktige priser. Kilde hevdet at med en kanalisering ville «Østerdalene bli fremtidens Kanada i Norge». | ||
Kilde var på mange områder forut for sin tid og forslaget om å overføre deler av Glommas vannføring via [[Jutulhogget]] i [[Rendalen kommune|Rendalen]] til Renavassdraget for å kunne øke kraftmengden, ble i hans egen samtid til dels latterliggjort, men det ble gjennomført i 1970-årene. | Kilde var på mange områder forut for sin tid og forslaget om å overføre deler av Glommas vannføring via [[Jutulhogget]] i [[Rendalen kommune|Rendalen]] til Renavassdraget for å kunne øke kraftmengden, ble i hans egen samtid til dels latterliggjort, men det ble gjennomført i 1970-årene, da det fra 1971 blir overført vann fra Glomma (maksimum 55 m³/s) fra [[Høyegga dam]] sør for Bellingmo i [[Alvdal]] gjennom 28 km lang tunnel til [[Rendalen kraftstasjon]] (94 MW) med en fallhøyde på 210 m. | ||
== Politisk virke == | == Politisk virke == | ||
Kildes samfunnengasjement førte ham inn i politikken. Han satt i kommunestyret i [[Åmot kommune]] i hele 45 år, hvorav 10 år som ordfører. I stortingsperioden 1891 til 1894 møtte han som varamann for [[Venstre]] på [[Stortinget]]. | Kildes samfunnengasjement førte ham inn i politikken. Han satt i kommunestyret i [[Åmot kommune]] i hele 45 år, hvorav 10 år som ordfører i perioden rundt århundreskiftet. I stortingsperioden 1891 til 1894 møtte han som varamann for [[Venstre]] på [[Stortinget]]. | ||
Han var også styreleder og styremedlem i en rekke næringsvirksomheter og organisasjoner. I årene 1909–1915 var han medlem av styret for Norges Banks avdeling på Hamar. | Han var også styreleder og styremedlem i en rekke næringsvirksomheter og organisasjoner. I årene 1909–1915 var han medlem av styret for Norges Banks avdeling på Hamar. | ||
Linje 54: | Linje 57: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1947]] | [[Kategori:Dødsfall i 1947]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F1}} |
redigeringer