Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Lenkefiks. tilleggsoppl
(Presiseringar) |
(Lenkefiks. tilleggsoppl) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Det kunne også vere polemiske ting, som når ho gjekk ut mot sladder og det ho kalla «kattesott» i bygda, dvs. misunning og sjalusi. I 1923 gjekk ho i eit innlegg inn for å styrte «dei gamle kvinner i regjeringa (styret) og få nye kræfter i staden». Ho går ut mot «kvinnesakskvinnor» som «ho bestemt vil åtvara mot skal få nokon regjerande makt innan laget.»<ref>UL Fram 100 år side 50.</ref> Alt tyder på at ho her var ironisk, og at ho inkluderte seg sjølv blant dei ho «åtvara» mot. I alle høve stilte ho altså til kommuneval saman med fem andre sjølvstendige kvinner frå bygda til kommunevalet fem år seinare. Dessutan markerte Torø Hørven veldig tydeleg sin rett til så å seie personleg å definere sitt kjønn, i det ho ikkje let vedtekne sanningar om kva som sømde seg for høvesvis karar og kvinnfolk bestemme korleis ho sjølv skulle kle seg og te seg. | Det kunne også vere polemiske ting, som når ho gjekk ut mot sladder og det ho kalla «kattesott» i bygda, dvs. misunning og sjalusi. I 1923 gjekk ho i eit innlegg inn for å styrte «dei gamle kvinner i regjeringa (styret) og få nye kræfter i staden». Ho går ut mot «kvinnesakskvinnor» som «ho bestemt vil åtvara mot skal få nokon regjerande makt innan laget.»<ref>UL Fram 100 år side 50.</ref> Alt tyder på at ho her var ironisk, og at ho inkluderte seg sjølv blant dei ho «åtvara» mot. I alle høve stilte ho altså til kommuneval saman med fem andre sjølvstendige kvinner frå bygda til kommunevalet fem år seinare. Dessutan markerte Torø Hørven veldig tydeleg sin rett til så å seie personleg å definere sitt kjønn, i det ho ikkje let vedtekne sanningar om kva som sømde seg for høvesvis karar og kvinnfolk bestemme korleis ho sjølv skulle kle seg og te seg. | ||
Elles er det ikkje dokumentert kva haldningar Torø hadde til politikk og samfunnsspørsmål elles. <onlyinclude>Ho var familiært tett knytta til ein krins rundt [[Venstre]]-/[[Arbeiderdemokratane]], der to av svograne hennar, Amund I. Odden og [[Kolbein Skaare]], stod sentralt, saman med [[Ola O. Aanstad]] og sonen [[Kristen Aanstad]] som budde i same grannelaget, og som var omgangsvener med Torø og familiane Odden og Skaare.</onlyinclude> | Elles er det ikkje dokumentert kva haldningar Torø hadde til politikk og samfunnsspørsmål elles. <onlyinclude>Ho var familiært tett knytta til ein krins rundt [[Venstre]]-/[[Arbeiderdemokratene|Arbeiderdemokratane]], der to av svograne hennar, Amund I. Odden og [[Kolbein Skaare]], stod sentralt, saman med [[Ola O. Aanstad]] og sonen [[Kristen Aanstad]] som budde i same grannelaget, og som var omgangsvener med Torø og familiane Odden og Skaare.</onlyinclude> | ||
== «Spelemann» == | == «Spelemann» == | ||
Torø Hyrve spela både toraders trekkspel og fele, og var mykje etterspurd ved dansetilstellingar og andre festlege lag. Som oftast spela ho saman med Ole Sæteren, som også trakterte båe desse instrumenta. «Sætre’n og ’o Torø» var eit fast omgrep i bygda. | Torø Hyrve spela både toraders trekkspel og fele, og var mykje etterspurd ved dansetilstellingar og andre festlege lag. Som oftast spela ho saman med [[Ole Sæteren]] (f 1889), som også trakterte båe desse instrumenta. «Sætre’n og ’o Torø» var eit fast omgrep i bygda. | ||