Torø Hørven: Forskjell mellom sideversjoner

Justeringar, onlyinclude mm
(Lenkefiks. tilleggsoppl)
(Justeringar, onlyinclude mm)
Linje 4: Linje 4:
== Familie ==
== Familie ==


[[Bilde:Torø Hyrve ung.jpg|thumb|Ungdomsbilete, med fele under armen. Ukjent fotograf.]]<onlyinclude>Foreldra var Sevald Olsen Grotli (fødd 1843) og Marit Kristensdotter Horten (f. 1853). Faren var fjellstovemann på [[Grotli]], men da Torø vart fødd, hadde dei kjøpt garden Søre Hyrve (gnr. 119.2) i Nordberg, der Torø voks opp.</onlyinclude> (I folketeljinga 1900 brukar denne familien på Søre Hyrve av ukjente grunnar etternamnet Skiaker (Skjåk).) <ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f00513&gardpostnr=237&personpostnr=1432#nedre Folketeljinga 1900.]</ref> Torø var nummer 14 i ein syskenflokk på i alt 16. Dei to eldste var halvsysken som faren hadde med to ulike kvinner før han gifta seg i 1874. Tre av syskena døydde som spedbarn.  
[[Bilde:Torø Hyrve ung.jpg|thumb|Ungdomsbilete, med fele under armen. Ukjent fotograf.]] Foreldra var Sevald Olsen Grotli (fødd 1843) og Marit Kristensdotter Horten (f. 1853). Faren var fjellstovemann på [[Grotli]], men da Torø vart fødd, hadde dei kjøpt garden Søre Hyrve (gnr. 119.2) i Nordberg, der Torø voks opp. (I folketeljinga 1900 brukar denne familien på Søre Hyrve av ukjente grunnar etternamnet Skiaker (Skjåk).) <ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f00513&gardpostnr=237&personpostnr=1432#nedre Folketeljinga 1900.]</ref> Torø var nummer 14 i ein syskenflokk på i alt 16. Dei to eldste var halvsysken som faren hadde med to ulike kvinner før han gifta seg i 1874. Tre av syskena døydde som spedbarn.  


Som 17-åring bur framleis Torø på Søre Hyrve ved folketeljingstidspunktet 1910.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036426002601 Folketeljinga 1910.]</ref> Ho driv «husgjerning» i hushaldet til broren, som har overteke garden etter at faren var død. Sidan flytta Torø lenger sør i bygda, og budde det meste av vaksenlivet i Aspheim (Nørdre Odden) på Bersustrond, hjå systera Laura og svogeren [[Amund I. Odden]].
Som 17-åring bur framleis Torø på Søre Hyrve ved folketeljingstidspunktet 1910.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036426002601 Folketeljinga 1910.]</ref> Ho driv «husgjerning» i hushaldet til broren, som har overteke garden etter at faren var død. Sidan flytta Torø lenger sør i bygda, og budde det meste av vaksenlivet i Aspheim (Nørdre Odden) på Bersustrond, hjå systera Laura og svogeren [[Amund I. Odden]].
Linje 20: Linje 20:
Det kunne også vere polemiske ting, som når ho gjekk ut mot sladder og det ho kalla «kattesott» i bygda, dvs. misunning og sjalusi. I 1923 gjekk ho i eit innlegg inn for å styrte «dei gamle kvinner i regjeringa (styret) og få nye kræfter i staden». Ho går ut mot «kvinnesakskvinnor» som «ho bestemt vil åtvara mot skal få nokon regjerande makt innan laget.»<ref>UL Fram 100 år side 50.</ref> Alt tyder på at ho her var ironisk, og at ho inkluderte seg sjølv blant dei ho «åtvara» mot. I alle høve stilte ho altså til kommuneval saman med fem andre sjølvstendige kvinner frå bygda til kommunevalet fem år seinare. Dessutan markerte Torø Hørven veldig tydeleg sin rett til så å seie personleg å definere sitt kjønn, i det ho ikkje let vedtekne sanningar om kva som sømde seg for høvesvis karar og kvinnfolk bestemme korleis ho sjølv skulle kle seg og te seg.
Det kunne også vere polemiske ting, som når ho gjekk ut mot sladder og det ho kalla «kattesott» i bygda, dvs. misunning og sjalusi. I 1923 gjekk ho i eit innlegg inn for å styrte «dei gamle kvinner i regjeringa (styret) og få nye kræfter i staden». Ho går ut mot «kvinnesakskvinnor» som «ho bestemt vil åtvara mot skal få nokon regjerande makt innan laget.»<ref>UL Fram 100 år side 50.</ref> Alt tyder på at ho her var ironisk, og at ho inkluderte seg sjølv blant dei ho «åtvara» mot. I alle høve stilte ho altså til kommuneval saman med fem andre sjølvstendige kvinner frå bygda til kommunevalet fem år seinare. Dessutan markerte Torø Hørven veldig tydeleg sin rett til så å seie personleg å definere sitt kjønn, i det ho ikkje let vedtekne sanningar om kva som sømde seg for høvesvis karar og kvinnfolk bestemme korleis ho sjølv skulle kle seg og te seg.


Elles er det ikkje dokumentert kva haldningar Torø hadde til politikk og samfunnsspørsmål elles. <onlyinclude>Ho var familiært tett knytta til ein krins rundt [[Venstre]]-/[[Arbeiderdemokratene|Arbeiderdemokratane]], der to av svograne hennar, Amund I. Odden og [[Kolbein Skaare]], stod sentralt, saman med [[Ola O. Aanstad]] og sonen [[Kristen Aanstad]] som budde i same grannelaget, og som var omgangsvener med Torø og familiane Odden og Skaare.</onlyinclude>  
Elles er det ikkje dokumentert kva haldningar Torø hadde til politikk og samfunnsspørsmål for øvrig. <onlyinclude>Ho var familiært tett knytta til ein krins rundt [[Venstre]]-/[[Arbeiderdemokratene|Arbeiderdemokratane]], der to av svograne hennar, [[Amund I. Odden]] og [[Kolbein Skaare]], stod sentralt, saman med [[Ola O. Aanstad]] og sonen [[Kristen Aanstad]]. Alle desse fire familiane, og altså Torø sjølv, budde innan mindre enn ein kilometers avstand frå kvarandre, og dei var omgangsvener.</onlyinclude>  




Linje 37: Linje 37:
*Folketeljinga 1910.
*Folketeljinga 1910.
*Omtale på 70-årsdagen, i [[Gudbrandsdølen]] 4.12.1963.
*Omtale på 70-årsdagen, i [[Gudbrandsdølen]] 4.12.1963.
*Ættebok for Skjåk bd. I side 275.
*''Ættebok for Skjåk'' bd. I side 275.
*UL Fram 100 år 1898-1998 (hefte utgjeve av laget)
*''UL Fram 100 år 1898-1998''''Kursiv tekst'' (hefte utgjeve av laget)


{{DEFAULTSORT:Hørven, Torø}}
{{DEFAULTSORT:Hørven, Torø}}
Veiledere, Administratorer
9 136

redigeringer