322 339
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Tordis Elfrida Maurstad''' f. Witzøe (født 24. desember 1901 i Kristiansund, død 10. januar 1997 i Oslo) var var ein av våre fremste sk...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Ho voks opp i Kristiansund, der faren var driftsstyrar på [[Kaffistova (Kristiansund)|Kaffistova]] og [[Bondeheimen (Kristiansund)|Bondeheimen]]. Han var sentral i [[norskdomsrørsla]], og var kjend som «målkongen». Barndomsheimen var eit kultursenter, og Tordis ønska tidleg å bli skodespelar. | Ho voks opp i Kristiansund, der faren var driftsstyrar på [[Kaffistova (Kristiansund)|Kaffistova]] og [[Bondeheimen (Kristiansund)|Bondeheimen]]. Han var sentral i [[norskdomsrørsla]], og var kjend som «målkongen». Barndomsheimen var eit kultursenter, og Tordis ønska tidleg å bli skodespelar. | ||
I [[folketeljinga 1910]] finn vi ho på [[Hallahaugen (Kristiansund)|Hallahaugen]] i Kristiansund, der ho var pleiedotter.<ref>{{folketelling|pf01036748000525|Tordis Elfrida Witzøe|1910|Kristiansund kjøpstad|nn}}.</ref> Kvifor hu bodde der og ikke med familien er uklårt, men det kan ha noko med at foreldra hadde åtte born heime i [[Dahlegata (Kristiansund)|Dahlegata]] og at det difor ikkje var lett å få endane til å møtast.<ref>{{folketelling|pf01036748015545|Albert Lauritz Witzøe|1910|Kristiansund kjøpstad}}.</ref> | I [[folketeljinga 1910]] finn vi ho på [[Hallahaugen (Kristiansund)|Hallahaugen]] i Kristiansund, der ho var pleiedotter.<ref>{{folketelling|pf01036748000525|Tordis Elfrida Witzøe|1910|Kristiansund kjøpstad|nn}}.</ref> Kvifor hu bodde der og ikke med familien er uklårt, men det kan ha noko med at foreldra hadde åtte born heime i [[Dahlegata (Kristiansund)|Dahlegata]] og at det difor ikkje var lett å få endane til å møtast.<ref>{{folketelling|pf01036748015545|Albert Lauritz Witzøe|1910|Kristiansund kjøpstad|nn}}.</ref> | ||
Med sin målbakgrunn var [[Det Norske Teatret]] rette staden, og dette vart arbeidsplassen hennar gjennom det meste av livet. Eit unntak var sesongane 1936 til 1938, då ho var ved [[Det Nye Teater]] og eksperimentteatet [[Masken (teater)|Masken]]. Hausten 1923 vart ho fast tilsett der, etter sin debut som Sara i [[Johan Falkberget]] sitt stykke ''Fjellsjøheidingen'' på [[Drabløs turnéteater]] om våren det året. Ho fekk fram nye sider ved rollefigurane på ein måte som fange publikum. I 1930 hadde ho sitt verkelege gjennombrot som Sonja i ''Morbror Vanja'' av Tsjekhov. Ho fekk særs god kritikk, og Tsjekhov vart for all tid hennar yndlingsdramatikar. Ho spelte seinare mallom anna Masja i ''Tre systrar'' (1941 og 1954), Ranjevskaja i ''Kirsebærhagen'' (1949) og Arkadina i ''Måken'' (1961). | Med sin målbakgrunn var [[Det Norske Teatret]] rette staden, og dette vart arbeidsplassen hennar gjennom det meste av livet. Eit unntak var sesongane 1936 til 1938, då ho var ved [[Det Nye Teater]] og eksperimentteatet [[Masken (teater)|Masken]]. Hausten 1923 vart ho fast tilsett der, etter sin debut som Sara i [[Johan Falkberget]] sitt stykke ''Fjellsjøheidingen'' på [[Drabløs turnéteater]] om våren det året. Ho fekk fram nye sider ved rollefigurane på ein måte som fange publikum. I 1930 hadde ho sitt verkelege gjennombrot som Sonja i ''Morbror Vanja'' av Tsjekhov. Ho fekk særs god kritikk, og Tsjekhov vart for all tid hennar yndlingsdramatikar. Ho spelte seinare mallom anna Masja i ''Tre systrar'' (1941 og 1954), Ranjevskaja i ''Kirsebærhagen'' (1949) og Arkadina i ''Måken'' (1961). | ||