Torsbu (Bykle gnr 13/4): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «fylke = Aust-Agder» til «fylke = Agder»
m (korr)
m (Teksterstatting – «fylke = Aust-Agder» til «fylke = Agder»)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Torsbu
| navn          = Torsbu
| bilde        =  
| bilde        = Mosdøl 29.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Stogebygningen vart oppført i tømmer for Tarjei Pålsson i 1950. Vel så 10 år seinare fekk den utvendes paneling. {{byline|Aanund Olsnes|2003}}
| altnavn      = Torsbu Byklum;<br/>Nistog
| altnavn      = Torsbu Byklum;<br/>Nistog
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 13
| gnr          = 13
| bnr          = 4
| bnr          = 4
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Torsbu (Bykle gnr 13/4)|Torsbu]]''' er eit av bruka på [[Mosdøl (Bykle gnr 13)|Mosdøl]], men var opphavleg ein del av [[Byklum (Bykle gnr 14)|Byklum]].
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Mosdøl 29.jpg|Stogebygningen vart oppført i tømmer for Tarjei Pålsson i 1950. Vel så 10 år seinare fekk utvendes paneling.|Aanund Olsnes|2003}}</includeonly>
'''[[Torsbu (Bykle gnr 13/4)|Torsbu]]''' i [[Bykle kommune]] er eit av bruka på [[Mosdøl (Bykle gnr 13)|Mosdøl]], men var opphavleg ein del av [[Byklum (Bykle gnr 14)|Byklum]].


Det er rimeleg å tenkje seg at namnet Torsbu må koma av at det har budd ein som heitte Tor her eingong i tida. I den gamle gards- og ættesoga (117) står det likevel at «det eldste namnet er Nistog», og me har ingen grunn til å draga i tvil at Nistog-namnet har vore nytta. Kva for namn som er det eldste er likevel eit anna spursmål, men me har ingenstad funne nemnd nokon Tor som budde her, og vil då helst tru at det må ha vore ein som heldt til her så langt attende at det ikkje finst skriftlege opplysningar om han.  
Det er rimeleg å tenkje seg at namnet Torsbu må koma av at det har budd ein som heitte Tor her eingong i tida. I den gamle gards- og ættesoga (117) står det likevel at «det eldste namnet er Nistog», og me har ingen grunn til å draga i tvil at Nistog-namnet har vore nytta. Kva for namn som er det eldste er likevel eit anna spursmål, men me har ingenstad funne nemnd nokon Tor som budde her, og vil då helst tru at det må ha vore ein som heldt til her så langt attende at det ikkje finst skriftlege opplysningar om han.  
Linje 27: Linje 28:
Eit anna spursmål me gjerne skulle ha hatt svaret på, er kvifor dette bruket er matrikkelført under Mosdøl, endå det ligg inne i Byklum-gardsvaldet. Fyrste venda me har sett at bruket vart skrive under Mosdøl er i [[1838-matrikkelen]], og at oppsitjaren her då var frå Mosdøl, er på det reine. Men at eit slikt eigartilhøve skulle føre til at bruket vart overført frå den eine matrikkelgarden til den andre, er ikkje lett å skjøne. Frå gamalt av, og iallfall fram til og med 1820, vart Torsbu rekna som ein del av Byklum.  
Eit anna spursmål me gjerne skulle ha hatt svaret på, er kvifor dette bruket er matrikkelført under Mosdøl, endå det ligg inne i Byklum-gardsvaldet. Fyrste venda me har sett at bruket vart skrive under Mosdøl er i [[1838-matrikkelen]], og at oppsitjaren her då var frå Mosdøl, er på det reine. Men at eit slikt eigartilhøve skulle føre til at bruket vart overført frå den eine matrikkelgarden til den andre, er ikkje lett å skjøne. Frå gamalt av, og iallfall fram til og med 1820, vart Torsbu rekna som ein del av Byklum.  


Når dette er fastlagt, vert det neste spursmålet kva tid bruket vart utskilt, og kven som var den fyrste kjende oppsitjaren her. I den gamle gards- og ættesoga (118 ) står det at Olav Ånundsson var her i 1723, og vidare at «med han ser det ut som at Nistog er skilt ut frå [[Uppistog (Bykle gnr 14/5)|Uppistog]]». At Olav Ånundsson var fyrste oppsitjaren her er rett, men han var frå [[Innistog (Bykle gnr 14/1)|Innistog]], og då han overtok her, hadde eigedomen lenge høyrt til Innistog-folket. I bolken om Innistog har me også fortalt at Olav Ånundsson overtok 6 skinn i Byklum på skiftet etter Jon Olavsson, farbror sin, i 1711. Olav var son åt Ånund Jonsson Byklum.  
Når dette er fastlagt, vert det neste spursmålet kva tid bruket vart utskilt, og kven som var den fyrste kjende oppsitjaren her. I den gamle gards- og ættesoga (118 ) står det at Olav Ånundsson var her i 1723, og vidare at «med han ser det ut som at Nistog er skilt ut frå [[Uppistog (Bykle gnr 14/5)|Uppistog]]». At Olav Ånundsson var fyrste oppsitjaren her er rett, men han var frå [[Innistog (Bykle gnr 14/1)|Innistog]], og då han overtok her, hadde eigedomen lenge høyrt til Innistog-folket. I bolken om Innistog har me også fortalt at Olav Ånundsson overtok 6 skinn i Byklum på skiftet etter Jon Olavsson, farbror sin, i 1711. Olav var son åt Ånund Jonsson Byklum.</onlyinclude>
   
   
* '''Olav Ånundsson Byklum''', f ca 1663, d 1737  
* '''Olav Ånundsson Byklum''', f ca 1663, d 1737  
Linje 62: Linje 63:
Torleiv Drengsson var frå [[Garden Nomeland (Valle)|Garden Nomeland]], [[Valle kommune|Valle]], bnr 7. Foreldra hans heitte Dreng Torleivsson Nomeland og Gro Arnesdotter.  
Torleiv Drengsson var frå [[Garden Nomeland (Valle)|Garden Nomeland]], [[Valle kommune|Valle]], bnr 7. Foreldra hans heitte Dreng Torleivsson Nomeland og Gro Arnesdotter.  
   
   
Kvar Gro Arnesdotter var utstokke er uvisst, les me i ''Vallesoga'' (III, 663), men det er likt til at ho hadde ei syster som heitte Ingebjørg i [[Nordigard Tveiten (Valle)|Nordigard Tveiten]] i Valle (''Valle'' III, 268), og endå ei syster Margit i [[Nørdre Bø (Valle)|Nørdre Bø]] (Valle III, 193).  
Kvar Gro Arnesdotter kom frå er uvisst, les me i ''Vallesoga'' (III, 663), men det er likt til at ho hadde ei syster som heitte Ingebjørg i [[Nordigard Tveiten (Valle)|Nordigard Tveiten]] i Valle (''Valle'' III, 268), og endå ei syster Margit i [[Nørdre Bø (Valle)|Nørdre Bø]] (Valle III, 193).  


I gardsarkivet i Innistog ligg eit interessant brev til Torleiv frå Pernille Blom i [[Lårdal kommune|Lårdal]], som me tek inn ei avskrift av:  
I gardsarkivet i Innistog ligg eit interessant brev til Torleiv frå Pernille Blom i [[Lårdal kommune|Lårdal]], som me tek inn ei avskrift av:  
Linje 167: Linje 168:


I 1900 bygde Mikkel og sønene nytt fjos innåt løa, som tykkjest vera ein god del eldre. Den gamle gards- og ættesoga (117) melder at «Pål fekk garden etter broren Tarjei. Tarjei fekk garden av far sin, Mikkel Tarjeisson». Dette er gale gjete. Det som faktisk skjedde var at faren i mars 1913 skøytte bruket over på Pål, mot foddog til seg sjølv og Tarjei. Omtrent eit år seinare gifte Pål seg.  
I 1900 bygde Mikkel og sønene nytt fjos innåt løa, som tykkjest vera ein god del eldre. Den gamle gards- og ættesoga (117) melder at «Pål fekk garden etter broren Tarjei. Tarjei fekk garden av far sin, Mikkel Tarjeisson». Dette er gale gjete. Det som faktisk skjedde var at faren i mars 1913 skøytte bruket over på Pål, mot foddog til seg sjølv og Tarjei. Omtrent eit år seinare gifte Pål seg.  
 
{{thumb|Mosdøl 30.jpg|Margit, Pål og Birgit Byklum framfor stoga i Torsbu i 1950-åra.}}
* '''Pål Mikkelsson Byklum, f 1874''', d 1961  
* '''Pål Mikkelsson Byklum, f 1874''', d 1961  
: g 1914 m Gunhild Hallvardsdtr. Byklum, f 1882, d 1935. Born:  
g 1914 m Gunhild Hallvardsdtr. Byklum, f 1882, d 1935. Born:  
:* Mikkel, f 1914, d 1943, omkom i sykkelulykke, ug  
:* Mikkel, f 1914, d 1943, omkom i sykkelulykke, ug  
:* '''Birgit''', f 1916, ug, sjå nedanfor  
:* '''Birgit''', f 1916, ug, sjå nedanfor  
Linje 186: Linje 187:
Nokre år seinare, det var i 1921, selde Pål endå ein parsell til bureisingsbruk. Kauparen denne venda var Knut Hallvardsson Byklum frå Haugebakk, bror åt Gunhild, og bruket hans vart kalla [[Nystog (Bykle gnr 13/10)|Nystog]]. Det vart tildela ei matrikkelskyld på 1 øre og bnr 10 under Mosdøl. Også denne verestaden kjem me attende til.  
Nokre år seinare, det var i 1921, selde Pål endå ein parsell til bureisingsbruk. Kauparen denne venda var Knut Hallvardsson Byklum frå Haugebakk, bror åt Gunhild, og bruket hans vart kalla [[Nystog (Bykle gnr 13/10)|Nystog]]. Det vart tildela ei matrikkelskyld på 1 øre og bnr 10 under Mosdøl. Også denne verestaden kjem me attende til.  


{{thumb|Mosdøl 31.jpg|Tarjei og Gudbjørg i slåtten attom stoga i Torsbu ein gong i 1960-åra.}}
Frå Pål vart enkemann i 1935 skiftest borna om å vera heime og hjelpe til med gardsbruket. Buskapen i 1953 vert oppgjeven til 3 kyr og ei handfull sauer. I 1950 bygde dei på det gamle våningshuset, som etter dette hadde ei grunnflate på 66 m² i halvanna høgde. I 1959 gifte Margit seg, og busette seg i Kristiansand. Dei andre vart sidan i stor mon verande her, jamvel om dei i periodar hadde arbeid utanfor heimen. Bortsett frå desse periodane dreiv dei bruket saman så lenge dei livde. Nå (hausten 2002) er det berre Birgit som bur her.  
Frå Pål vart enkemann i 1935 skiftest borna om å vera heime og hjelpe til med gardsbruket. Buskapen i 1953 vert oppgjeven til 3 kyr og ei handfull sauer. I 1950 bygde dei på det gamle våningshuset, som etter dette hadde ei grunnflate på 66 m² i halvanna høgde. I 1959 gifte Margit seg, og busette seg i Kristiansand. Dei andre vart sidan i stor mon verande her, jamvel om dei i periodar hadde arbeid utanfor heimen. Bortsett frå desse periodane dreiv dei bruket saman så lenge dei livde. Nå (hausten 2002) er det berre Birgit som bur her.  
   
   
Ho og systera Margit i Kristiansand har det som er att av eigedomen ilag. Dei har testamentert han til misjonen. Bruket, som i 1953 berre hadde omlag 23 mål innmark, vart redusert då det i 1984, 1988 og 1994 laut avgjeva areal til byggjegrunn for Bykle kommune (bnr 28 Byklum, bnr 30 Kyrkjelii, bnr 36 tilleggsareal Kyrkjelii og bnr 37 tilleggsareal til bnr 33). Korleis desse tomteareala vart nytta kjem me attende til (så [[Mosdøl (Bykle gnr 13)#Bruk_og_bustadtomter_under_Mosdøl,_gnr_13|Bruk og bustadtomter under Mosdøl, gnr 13]].  
Ho og systera Margit i Kristiansand har det som er att av eigedomen ilag. Dei har testamentert han til misjonen. Bruket, som i 1953 berre hadde omlag 23 mål innmark, vart redusert då det i 1984, 1988 og 1994 laut avgjeva areal til byggjegrunn for Bykle kommune (bnr 28 Byklum, bnr 30 Kyrkjelii, bnr 36 tilleggsareal Kyrkjelii og bnr 37 tilleggsareal til bnr 33). Korleis desse tomteareala vart nytta kjem me attende til (så [[Mosdøl (Bykle gnr 13)#Bruk_og_bustadtomter_under_Mosdøl,_gnr_13|Bruk og bustadtomter under Mosdøl, gnr 13]].  
   
   
{{Byklesoga}}
{{Byklesoga|[[Berget (Bykle gnr 13/2)|Berget]]|[[Skadden under Mosdøl|Skadden]]}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{F1}}
{{nn}}

Navigasjonsmeny