Torsk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
Linje 15: | Linje 15: | ||
* {{WP-lenke|Torsk|nb}} | * {{WP-lenke|Torsk|nb}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Fisk]] | [[Kategori:Fisk]] |
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:13
Torsk (Gadus morhua), egentlige atlanterhavstorsk, er en av de viktigste matfiskene i Norge. Den tilhører torskefamilien, og finnes langs hele norskekysten. På sitt største kan torsken komme opp i 150 til 200 cm og veie 60 kilo. Nær kysten finner man normalt langt mindre eksemplarer. I 1970-åra innførte man reguleringer i torskefisket for å motvirke overfisket som trua arten. Nord for Stad er torsken fortsatt trua og står på rødliste.
Torskefiske er kjent i Norge siden steinalderen. Man begynte tidlig å lage tørrfisk av torsk for å konservere den, og dette ble en eksportvare allerede i vikingtida. Handelen med tørka torsk med blant annet Spania og Portugal har foregått i over et årtusen. I 1680-åra begynte Jappe Ippes på Tustna å produsere klippfisk, som er kjent som bacalhau i Portugal og Brasil og bacalao i Spania og det meste av Latin-Amerika. Den lages helst av torsk, og er hovedingrediens i matretten bacalao. Klippfiskproduksjonen tok seg opp utover 1700-tallet og spredde seg også både nordover og sørover kysten.
Torsk brukes på mange forskjellige måter i matlaging. Den har en nokså mild smak, og kan spises kokt, stekt, i gratenger eller gryter, som plukkfisk, i mølje og på andre måter. Bacalao, som det finnes svært mange oppskrifter på, er også populært i Norge.