Torvstrø

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Torvstrøhytter på Hebekkmåsan i 1940-åra.

Foto: Ski lokalhistoriske arkiv (1940).

Torvstrø er tørket og revet torv, særlig hvitmosetorv, som har svært stor vannoppsugingsevne og slik egnet til å absobere fuktighet.

Torvstrø ble opprinnelig brukt som strø i husdyrrom som absorberte urin og fuktighet i stall og fjøs på gårdene og deretter som jordforbedring da særlig dyreurin innholder mye nitrogen i form av ammoniakk, og nitrogen er en viktig gødselsfaktor. Det blir nå hovedsakelig brukt som jordforbedringsmiddel, og også til å dyrke i (dyrkingsmedium). I de siste fem årene fram mot 2021 ble det årlig produsert 330000 m³ torvstrø ved myruttak.

Torvstrø har blitt produsert ved utstikking av torv i myrer eller ved moldtaking.

Myrer har en stor lagringskapasitet for CO₂, men torvuttak slipper også løs lagret CO₂. Det er derfor en politisk målsetning å ersatte torvuttaket med andre alternativer, som trefiber/flis, bark, biokull og kompost fra park og hageavfall.

Kilder

• Torvstrø i Store norske leksikon
• Staten vil forby å ta ut torv frå myr, NRK, 5. oktober 2022
• Endring av rundskriv om torvuttak statsråd Sveinung Rotevatn, 26. april 2021
• Brev til kommunene om torvuttak, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 19. november 2015