Torvstrø: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Hebekkmåsan2.jpg|Torvstrøhytter på [[Hebekkmåsan]] i 1940-åra.|[[Ski lokalhistoriske arkiv]]|1940}} | {{thumb|Hebekkmåsan2.jpg|Torvstrøhytter på [[Hebekkmåsan]] i 1940-åra.|[[Ski lokalhistoriske arkiv]]|1940}} | ||
{{thumb|Gårder i Hokksund (oeb-2294889.jpg|Rester etter torvstrøproduksjon ved [[Hokksund]], her med blant annet skinnegang og trallehjul.|[[Arne Thorkildsen (1917–2008)|Arne Thorkildsen]]/[[Eiker Arkiv]]|1991}} | {{thumb|Gårder i Hokksund (oeb-2294889.jpg|Rester etter torvstrøproduksjon ved [[Hokksund]], her med blant annet skinnegang og trallehjul.|[[Arne Thorkildsen (1917–2008)|Arne Thorkildsen]]/[[Eiker Arkiv]]|1991}} | ||
'''[[Torvstrø]]''' er tørket og revet torv, særlig hvitmosetorv, som har svært stor vannoppsugingsevne og slik egnet til å | '''[[Torvstrø]]''' er tørket og revet torv, særlig hvitmosetorv, som har svært stor vannoppsugingsevne og slik egnet til å absorbere fuktighet. | ||
Torvstrø ble opprinnelig brukt som strø i husdyrrom som absorberte urin og fuktighet og deretter som jordforbedring da særlig dyreurin innholder mye nitrogen i form av ammoniakk, og nitrogen er en viktig gødselsfaktor | == Bruk == | ||
Torvstrø ble opprinnelig brukt som strø i husdyrrom som absorberte urin og fuktighet og deretter som jordforbedring da særlig dyreurin innholder mye nitrogen i form av ammoniakk, og nitrogen er en viktig gødselsfaktor. | |||
Det blir nå hovedsakelig brukt som jordforbedringsmiddel, og også til å dyrke i (dyrkingsmedium). I de siste fem årene fram mot 2021 ble det årlig produsert 330000 m³ torvstrø ved myruttak. | |||
Myrer har en stor lagringskapasitet for CO₂, men torvuttak slipper også løs lagret CO₂. Det er derfor en politisk målsetning å | ==Torvproduksjon == | ||
=== Myrtorv === | |||
Torvstrø har blitt produsert ved utstikking av torv i myrer eller ved | |||
=== Moldtaking === | |||
{{Utdypende artikkel|Moldtaking}} | |||
== Idag == | |||
Myrer har en stor lagringskapasitet for CO₂, men torvuttak slipper også løs lagret CO₂. Det er derfor en politisk målsetning å erstatte torvuttaket med andre alternativer, som trefiber/flis, bark, biokull og kompost fra park og hageavfall. | |||
Det er derfor foreslått et forbud mot produksjon og import av torvstrø. Et slikt forbud er gjeldende i [[Storbritannia]] fra 2024. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 5. okt. 2022 kl. 11:55
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Torvstrø er tørket og revet torv, særlig hvitmosetorv, som har svært stor vannoppsugingsevne og slik egnet til å absorbere fuktighet.
Bruk
Torvstrø ble opprinnelig brukt som strø i husdyrrom som absorberte urin og fuktighet og deretter som jordforbedring da særlig dyreurin innholder mye nitrogen i form av ammoniakk, og nitrogen er en viktig gødselsfaktor.
Det blir nå hovedsakelig brukt som jordforbedringsmiddel, og også til å dyrke i (dyrkingsmedium). I de siste fem årene fram mot 2021 ble det årlig produsert 330000 m³ torvstrø ved myruttak.
Torvproduksjon
Myrtorv
Torvstrø har blitt produsert ved utstikking av torv i myrer eller ved
Moldtaking
Utdypende artikkel: Moldtaking
Idag
Myrer har en stor lagringskapasitet for CO₂, men torvuttak slipper også løs lagret CO₂. Det er derfor en politisk målsetning å erstatte torvuttaket med andre alternativer, som trefiber/flis, bark, biokull og kompost fra park og hageavfall.
Det er derfor foreslått et forbud mot produksjon og import av torvstrø. Et slikt forbud er gjeldende i Storbritannia fra 2024.
Kilder
- Torvstrø i Store norske leksikon
- Staten vil forby å ta ut torv frå myr, NRK, 5. oktober 2022
- Endring av rundskriv om torvuttak statsråd Sveinung Rotevatn, 26. april 2021
- Brev til kommunene om torvuttak, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 19. november 2015