Torvstrø
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Torvstrø er tørket og revet torv, særlig hvitmosetorv, som har svært stor vannoppsugingsevne og slik egnet til å absorbere fuktighet.
Bruk
Torvstrø ble opprinnelig brukt som strø i husdyrrom som absorberte urin og fuktighet og deretter som jordforbedring da særlig dyreurin innholder mye nitrogen i form av ammoniakk, og nitrogen er en viktig gødselsfaktor.
Torvstrø ble tilsvarende også brukt, blandet med kalk, i dobingene som en forberedelse til produksjon av pudrett.
Det blir nå hovedsakelig brukt som jordforbedringsmiddel, og også til å dyrke i (dyrkingsmedium). I de siste fem årene fram mot 2021 ble det årlig produsert 330000 m³ torvstrø ved myruttak.
Torvproduksjon
Myrtorv
Torvstrø har blitt produsert ved utstikking av torv i myrer, hvor torva ble utstikket, skåret og lagret til tørking i såkalte torvstrøhytter, også kalt torvhesjer og hentet med slede om vinteren.
Moldtaking
Utdypende artikkel: Moldtaking
Idag
Myrer har en stor lagringskapasitet for CO₂, men torvuttak slipper også løs lagret CO₂. Det er derfor en politisk målsetning å erstatte torvuttaket med andre alternativer, som trefiber/flis, bark, biokull og kompost fra park og hageavfall.
Det er derfor foreslått et forbud mot produksjon og import av torvstrø. Et slikt forbud er gjeldende i Storbritannia fra 2024.
Kilder
- Torvstrø i Store norske leksikon
- Staten vil forby å ta ut torv frå myr, NRK, 5. oktober 2022
- Endring av rundskriv om torvuttak statsråd Sveinung Rotevatn, 26. april 2021
- Brev til kommunene om torvuttak, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 19. november 2015