Torvstrøproduksjon i Eidsberg: Forskjell mellom sideversjoner

Denne teksten om '''[[torvstrøproduksjon i Eidsberg]]''' er basert på materiale samlet av Ole Thøger Baggetorp og tekst renskrevet av Nils-Johan Undrum. Den beskriver produksjonen i tidligere [[Eidsberg kommune]], men illustrerer også prosessen slik den var vanlig på store deler av [[Østlandet]].

Den største minimumsfaktoren var nitrogen. I husdyrgjødsla var det mye nitrogen, spesielt i urinen i form av ammoniakk. Blant bøndene var gjødsel-behandlingen elendig. Gjødsla ble kastet ut med fjøsveggen og lå for vær og vind og urinen ble ledet vekk gjennom hull i gulvet. For å ta bedre vare på husdyrgjødsla ble det anbefalt å blande gjødsla med jord, leire underst «for å få bunnen tett» og deretter myrjord lagvis i gjødselhaugen. I tillegg skulle en bygge hus over gjødselhaugen, eller aller best bygge gjødselkjeller, og landekom med tett bunn og vegger. Det var bare det at det var et problem som ikke var løst, og det var at ammoniakken fordampet så raskt og en hadde ikke funnet noe middel som kunne binde den. Noe hjalp det med å blande gjødselhaugen med jord, men det ble store tap av ammoniakken allerede inne i fjøset. For å hindre tap av ammoniakk der kom det mange forslag til strømidler , så som halm, sagflis, løv og skogsavfall som barnåler og granris. Noe hjalp det, men det ble også foreslått å la dyra gå på talle av myrjord.

«Folketanker» kunne opplyse at det i Norge gikk 40 mil. Kr. tapt hvert år på grunn av dårlig gjødselbehandling. Det var ikke bare i Norge man var på jakt etter godt strømiddel men i hele Vest-Europa.

== Eidsberg Torvstrølag opprettes ==

I Norsk Landbruks tidende 1897 står det under «spørsmål og svar»:

 

:Torvmelasse - -torvstrø.

 

:Torvmelasse har ved fodringsforsøg ved Ultuna i Sverige og i Kiel vist seg som et godt og billigt kraftfoder. I Kiel fandt man at det omtrent kunde erstatte hvedekliol. Torvmelasse består av torvtrevler og sukkermelasse. Det siste er affald fra sukkerfabrikationen.  

:Landbruksingeniør A. Stunmetz i Vennersborg forteller i et foredrag i 1891: « I Skaane bygges huse af Hvidmose, der optages og tørres i Mustensform, hvoraf dannes vegge i et Skjellet af Reisverk ved Torvteglens Murring med Murbrug af sand og Ler, ikke kalk. Yttersiden av huset maa altid bordklædes, Indersiden kan enten rappes med Kalkpuds eller bekledes med Bord. Da torven er en daarlig Varmeleder, er disse huse varme om Vinteren og kjølige om sommeren. Personer der bo i saadanne Huse opgive at de ikke behøver Overbrendsel i Sengen om vinteren, men at de må have det om Sommeren. Fremdeles anvendes tørket og i tynde Skiver optaget Hvidmose til ildtendere ved Kogning i Fotogen, Tjære og Harpix, den har også anvendelse ved Sukkerfabrikationen. Som følge av Hvidmosens ringe Varmeledningsevne er den et fortrekkelig Isoleringsmiddel, skikket til anvendelse ved Indredning af Iskjældere Ligesom til Bevaring af Is, den er også anvændelig ved Indpakning af Æg, Frugt og lignende. Sluttlig er den på Grund af sin antiseptiske Ægenskaper en udmerket Forbinding paa ondartede Saar og har paa denne Maade Andvendelse i Lasaretterne.»   

:Torvstrø

:Af Landbrugsskolebestyrer K. Døhlen

:I Norsk Landm. blad 1893

| Eidsberg || 1899 || Tangen|| 28 || 880

| Eidsberg|| 1901 ||Rustad|| ||  

{{thumb|Maskin nr 11.jpeg|Torvstrømaskin|S.H. Lundh & Co., Kristiania og Trondhjem.}}

[[Kategori:Eidsberg]]