lokalhistoriewiki.no

Totalavhold i Bjarkøy: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Totalavhold i Bjarkøy (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 23:15

1 672 byte lagt til ,  15. aug. 2023
{{bm}}
(Under arbeid!!!)
 
({{bm}})
 
(10 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
{{thumb|Avholdslaget og barnelaget Vaarblomsten.jpg|[[Bjarkøy Avholdslag]] og [[Barnelaget Vaarblomsten]] oppstilt utenfor baptistenes kirke på [[Bjarkøy]] - ca 1910-1915.|[[Bjarkøy slekts- og historielag]].}}
'''[[Totalavhold i Bjarkøy|Avholdssaken]]''' har hatt gode kår i gamle [[Bjarkøy kommune]]. Det er imidlertid lite som er blitt skrevet ned, både om dem som sto i bresjen, og organisasjonene som folk opprettet for å bekjempe «drikkeondet». Det er gjort søk etter materiale som kan belyse situasjonen da måteholds-bevegelsen regjerte grunnen fra [[1830]]-åra, uten at noe er avdekt om den rørsla i denne regionen. [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]] og [[Det norske Afholdsselskab]] var begge organ med det vi kan kalle en «mellomløsning» som avviste brennevinsdrikking, men tillot øl og vin. De mistet da også grepet ut i [[1850]]-åra. Da kvekeren [[Asbjørn Kloster]] stiftet det første totalavholdslag i Norge i [[1859]] er det at vi finner at «totalafholdsforeningerne» skyter fart, også i denne del av landet. [[Det Norske Totalavholdsselskap]] ble navnet på organisasjonen Asbjørn Kloster stiftet den 29. desember 1859.
'''[[Totalavhold i Bjarkøy|Avholdssaken]]''' har hatt gode kår i gamle [[Bjarkøy kommune]]. Det er imidlertid lite som er blitt skrevet ned, både om dem som sto i bresjen, og organisasjonene som folk opprettet for å bekjempe «drikkeondet». Det er gjort søk etter materiale som kan belyse situasjonen da måteholds-bevegelsen regjerte grunnen fra [[1830]]-åra, uten at noe er avdekt om den rørsla i denne regionen. [[Den norske Forening mod Brændeviinsdrik]] og [[Det norske Afholdsselskab]] var begge organ med det vi kan kalle en «mellomløsning» som avviste brennevinsdrikking, men tillot øl og vin. De mistet da også grepet ut i [[1850]]-åra. Da kvekeren [[Asbjørn Kloster]] stiftet det første totalavholdslag i Norge i [[1859]] er det at vi finner at «totalafholdsforeningerne» skyter fart, også i denne del av landet. [[Det Norske Totalavholdsselskap]] ble navnet på organisasjonen Asbjørn Kloster stiftet den 29. desember 1859.
 
{{thumb|Barneavholdslaget Vaarblomsten.jpg|[[Barnelaget Vaarblomsten]] ca 1920-1930.jpg.|Utlånt av Per Olav Nergaard.}}
{{thumb|Barnelogen Berg???, Bjarkøy.jpg|Av dette fotografiet ser vi at det har vært andre avholdsorganisasjoner i virksomhet i [[Bjarkøy kommune]]. Denne barnelogen - enten av [[IOGT]] eller [[DNGTO]], har et navn som begynner på "Berg..." som nok har sammenheng med den gruvevirksomheten vi kjenner fra øykommunen som nå er innlemmet i [[Harstad kommune]].|[[Bjarkøy slekts- og historielag]].}}
== DNT i Bjarkøy ==
== DNT i Bjarkøy ==
Når vi nå skal søke etter forholdene i Bjarkøy må vi ta utgangspunkt i det som finnes bevart av arkivmaterialet etter [[Trondarnes fylke av D.N.T.]], som var Det Norske Totalavholdsselskap sin avdelings-overbygning i [[Sør-Troms]]. Det samme gjelder for det arbeid som avholdsbevegelsen har lagt ned blant barna. Igjen må vi til Asbjørn Kloster, som arrangerte det første avholdsmøtet for barn 5. april [[1861]] i skolelokalet han disponerte i [[Stavanger]]. Likevel gikk det flere år før barnelagsideen ble lansert av DNT. Det skjedde ikke før avisa ''[[Menneskevennen]]'', DNT sitt organ, i februarutgaven i [[1874]] reiste saken. På DNTs landsmøte i [[Arendal]] samme år vedtok man at barn kunne tas opp i foreningene, «(…) i almindelighed ikke førend de var syv år gamle». Forutsetningen var at foreldre eller andre foresatte ga sitt samtykke. Dernest het det at «Barneafholdsforeningers Oprettelse er meget ønskelig over alt, hvor dette er mulig.» 25 august 1874 stiftet Kloster [[Stavanger Børne-Afholdsforening]]. 87 barn, som til da var innskrevet i hovedlaget, dannet da foreningen som seinere tok navnet [[Barnelaget Haabet|Haabet]]. Så kom [[Fredrikstad]] og ble nr. 2 med «(…) at opdrage en afholdende og edruelig slægt». Siden ble dette en del av det som ble til en av Norges største folkebevegelser.
Når vi nå skal søke etter forholdene i Bjarkøy må vi ta utgangspunkt i det som finnes bevart av arkivmaterialet etter [[Trondarnes fylke av D.N.T.]], som var Det Norske Totalavholdsselskap sin avdelings-overbygning i [[Sør-Troms]]. Det samme gjelder for det arbeid som avholdsbevegelsen har lagt ned blant barna. Igjen må vi til Asbjørn Kloster, som arrangerte det første avholdsmøtet for barn 5. april [[1861]] i skolelokalet han disponerte i [[Stavanger]]. Likevel gikk det flere år før barnelagsideen ble lansert av DNT. Det skjedde ikke før avisa ''[[Menneskevennen]]'', DNT sitt organ, i februarutgaven i [[1874]] reiste saken. På DNTs landsmøte i [[Arendal]] samme år vedtok man at barn kunne tas opp i foreningene, «(…) i almindelighed ikke førend de var syv år gamle». Forutsetningen var at foreldre eller andre foresatte ga sitt samtykke. Dernest het det at «Barneafholdsforeningers Oprettelse er meget ønskelig over alt, hvor dette er mulig.» 25 august 1874 stiftet Kloster [[Stavanger Børne-Afholdsforening]]. 87 barn, som til da var innskrevet i hovedlaget, dannet da foreningen som seinere tok navnet [[Barnelaget Haabet|Haabet]]. Så kom [[Fredrikstad]] og ble nr. 2 med «(…) at opdrage en afholdende og edruelig slægt». Siden ble dette en del av det som ble til en av Norges største folkebevegelser.
Linje 15: Linje 16:
3. oktober samme år hadde [[Peter Christian Aronsen-Lunde]] på [[Lundenes]] på [[Grytøy]] skrevet et debattinnlegg til avisa Haalogaland som sto på trykk den 10. oktober. Han viser der til viktigheten av å kjenne til totalavholdsfolkets organers informasjon om avholdsproblemstillingenes pro & contra. Han framhevet derfor nødvendigheten av å stemme på de rette personer for «at fræmme ædruelighet blant det norske folk i almindelighet og kommunens egne i særdeleshet.» Av resultatet for Harstad kommunes valg, som sto på trykk i Harstad Tidende 12. desember 1910 ser vi at der stilte avholdsfolket med egen liste; [[Avholdspartiet]] fikk da tre av 20 representanter.
3. oktober samme år hadde [[Peter Christian Aronsen-Lunde]] på [[Lundenes]] på [[Grytøy]] skrevet et debattinnlegg til avisa Haalogaland som sto på trykk den 10. oktober. Han viser der til viktigheten av å kjenne til totalavholdsfolkets organers informasjon om avholdsproblemstillingenes pro & contra. Han framhevet derfor nødvendigheten av å stemme på de rette personer for «at fræmme ædruelighet blant det norske folk i almindelighet og kommunens egne i særdeleshet.» Av resultatet for Harstad kommunes valg, som sto på trykk i Harstad Tidende 12. desember 1910 ser vi at der stilte avholdsfolket med egen liste; [[Avholdspartiet]] fikk da tre av 20 representanter.
[[Barnelaget Vaarblomsten]] kom i [[1906]], men når hovedlaget ble stiftet, vet vi enda ikke.
[[Barnelaget Vaarblomsten]] kom i [[1906]], men når hovedlaget ble stiftet, vet vi enda ikke.
 
{{thumb|Aud Rørvik.jpg|[[Aud Rørvik]] som ble gift Bang figurerer både i voksenlaget og i Barnelaget Vaarblomsten, første gang vi finner henne omtalt er som styremedlem i barnelaget i 1922.|Utlånt av Randi Johanne Rørvik Kampesæter.}}
I en reiserapport datert 12. nov. [[1924]] forteller [[Hans Vaskinn]], fra Grytøy, som tidvis reiste som avholdsagent for D.N.T. at han blant annet hadde besøkt Bjarkøy avholdslag og barnelaget Vaarblomsten på Bjarkøy. Om avholdslaget sier han: «Bjarkøy avhl. form. Artur Olsen. Gamalt lag. Godt frammøte. Laget arbeider tungt, men nokre trufaste held ut. I kollekt kr 15,20.» At laget er «gamalt» tror vi henviser til stiftelse før forrige århundreskifte.
I en reiserapport datert 12. nov. [[1924]] forteller [[Hans Vaskinn]], fra Grytøy, som tidvis reiste som avholdsagent for D.N.T. at han blant annet hadde besøkt Bjarkøy avholdslag og barnelaget Vaarblomsten på Bjarkøy. Om avholdslaget sier han: «Bjarkøy avhl. form. Artur Olsen. Gamalt lag. Godt frammøte. Laget arbeider tungt, men nokre trufaste held ut. I kollekt kr 15,20.» At laget er «gamalt» tror vi henviser til stiftelse før forrige århundreskifte.


Linje 67: Linje 68:


== Barnelaget Vaarblomsten ==
== Barnelaget Vaarblomsten ==
{{thumb|D.N.T. Barnelagenes nål.jpg|Medlemsnål for D.N.T.s barnelag|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}
Bjarkøys barnelag fikk navnet Vaarblomsten, og er det eldste barnelaget i Trondarnes fylke av DNT. Det ble stiftet 11. november 1906 av Ellen Hagen. Første formann: [[Ellen Hagen]].
Bjarkøys barnelag fikk navnet Vaarblomsten, og er det eldste barnelaget i Trondarnes fylke av DNT. Det ble stiftet 11. november 1906 av Ellen Hagen. Første formann: [[Ellen Hagen]].


Linje 73: Linje 75:


I [[1922]] står følgende oppført: Vårblomsten, Bjarkøy. 32 medl. 21 gutter og 11 jenter. Formann: [[Halvdan Korsvold]]. Kasserer: [[Ansgar Forsberg]]. Styremedl: Aud Rørvik. Stiftet 11. november 1906 av Ellen Hagen Første formann: Ellen Hagen.
I [[1922]] står følgende oppført: Vårblomsten, Bjarkøy. 32 medl. 21 gutter og 11 jenter. Formann: [[Halvdan Korsvold]]. Kasserer: [[Ansgar Forsberg]]. Styremedl: Aud Rørvik. Stiftet 11. november 1906 av Ellen Hagen Første formann: Ellen Hagen.
{{thumb|Jostein Rørvik.jpg|[[Jostein Rørvik]] figurerer som leder av Barnelaget Vaarblomsten allerede i 1932; da han var ni år.|Utlånt av Randi Johanne Rørvik Kampesæter.}}
Et følgeskriv til årsmelding fra Vaarblomsten for [[1923]], datert 20.2. [[1924]] er signert Halvdan Korsvold. Hans Vaskinn besøkte laget i 1924 og skriver om dette: «Barnelaget Vårblomsten, form. Ingv. Simonsen. De arbeider tungt, men lova å halde fram»
Fra [[1925]] finner vi en adresseliste for barne- og voksenlag innen Trondenes fylke som skal ha tilsendt [[Blandt barn]]; et organ for voksne i arbeid med barn. Her er Vårblomsten med.
I en årsmelding fra barnerådet i Trondenes fylke for arbeidsåret 1929-30, får vi vite at fylket har seks aktive barnelag, hvorav Vårblomsten er ett. Men – fra årsmeldingen sakser vi følgende:
«Fem av disse lagene har sendt inn årsmelding og et står til rest, - nemlig «Vårblomsten», Bjarkøy. Sistnevnte lag er fylkets eldste barnelag, og har, så vitt jeg vet – alltid vært punktlig med sin årsmelding. Når denne nu er uteblitt i år, må laget sikkert ha hatt vanskeligheter å kjempe med. Dog vil vi håpe at dette gamle gode barnelaget vårt ikke må tape i striden, men vinne frem, og bli; hvad det før har vært, et av fylkets beste barnelag.»  – Signert [[Hilleshamn]] 19-7-30, B. Andreassen, sekretær.
I fylkes-regnskapet fra [[1926]] framgår det at barnelaget Vårblomsten har solgt lodder på 10-kroners-sedler for kr 22,30. [[Inger Simonsen]] er da oppført som tillitsperson for laget. I 1931 hadde «Vårblomsten» 21 gutter og 11 jenter som medlemmer ): 32 i alt, og var med det det største barnelaget i Trondenes fylke av DNT.
Fra reiseagent Karl Dales besøk i Vårblomsten, mandag 3. oktober 1932: Kl. 1600 var det møte i barnelaget Vårblomsten som da hadde 40 medlemmer, det møtte 41! Han fikk forståelsen av at det var et riktig godt drevet barnelag, der barna selv sto for mye av underholdningen. Lærer Norman var da formann barnelaget, som derfor var i de beste hender.
I 1935 hadde Trondenes fylke av DNT ni aktive lag med i alt 305 medlemmer. Frå pastor Olav Bjørgum si agitasjonsreise i Trondenes fylke i 1936: «Bjarkøy 7. og 8. okt.»: «Fyrst; møte for 23 born. Ein av gutane i barnelaget styrde møtet. Alt gjekk greidt. Flinke born. Mykje underhald.»
Ei adresseliste fra [[1937]] med 11 barnelag i Trondenes fylke, viser at Vårblomsten fortsatt er registrert, men med ukjent formann.


Et følgeskriv til årsmelding fra Vaarblomsten for [[1923]], datert 20.2. [[1924]] er signert Halvdan Korsvold. Hans Vaskinn besøkte laget i 1924 og skriver om dette: «Barnelaget Vårblomsten, form. Ingv. Simonsen. De arbeider tungt, men lova å halde fram»
Utdrag fra Dreng Bjørgum sin agitasjonsreise for Trondenes fylke 24/9 - 22/10 [[1939]]: «Bjarkøy 16. og 17. oktober 1939.(…) Barnelaget er det endå liv i. Ein ung gut, [[Jostein Rørvik]] er formann. Han og nokre andre ungdomar er mykje interessert i få hovudlaget på fote att. Dei ville kalla saman til eit møte straks for å sjå kor mange som var viljuge til å starte på ny. Eg nemnde ein tanke for dei, som dei og ville prøve: Å skipa til årlege konfirmantfestar med tanke på å få konfirmantane inn i hovudlaget etter kvart som dei kjem så langt. Det kan vera ei von frå ein slik måte å få det gamle laget til heider og ære att. Eitt møte for vaksne, berre nokre få møtte. Eitt barnemøte 35 møtte.
Fra en adresseliste datert «1940-åra» ser vi at Vårblomsten er inntegnet med formann Jostein Rørvik.  
 
Både voksenlaget og Vårblomsten har altså gjennom tidene vært svært så aktive lag, tilsluttet overbygningen Trondenes fylke av DNT, som omfattet [[Målselv]], [[Bardu]], [[Lenvik]], Senja og resten av Sør-Troms.


Fra [[1925]] finner vi en adresseliste for barne- og voksenlag innen Trondenes fylke som skal ha tilsendt [[Blandt barn]]; et organ for voksne i arbeid med barn. Her er Vårblomsten med.
Det Norske Totalavholdsselskap hadde ca 130 000 medlemmer i [[1913]], da hadde [[IOGT]] ca 90 000 medlemmer, og var de to største totalavholdsorganisasjonene i Norge. Til sammen hadde denne bevegelsen «totalistene» om lag 350 000 medlemmer.
I en årsmelding fra barnerådet i Trondenes fylke for arbeidsåret 1929-30, får vi vite at fylket har seks aktive barnelag, hvorav Vårblomsten er ett. Men – fra årsmeldingen sakser vi følgende:
Fem av disse lagene har sendt inn årsmelding og et står til rest, - nemlig «Vårblomsten», Bjarkøy. Sistnevnte lag er fylkets eldste barnelag, og har, så vitt jeg vet – alltid vært punktlig med sin årsmelding. Når denne nu er uteblitt i år, må laget sikkert ha hatt vanskeligheter å kjempe med. Dog vil vi håpe at dette gamle gode barnelaget vårt ikke må tape i striden, men vinne frem, og bli; hvad det før har vært, et av fylkets beste barnelag.  – Signert Hilleshamn 19-7-30, B. Andreassen, sekretær.
I fylkes-regnskapet fra 1926 framgår det at bl Vårblomsten har solgt lodder på 10-kroners-sedler for kr 22,30. Inger Simonsen er da oppført som tillitsperson for laget.
I 1931 hadde «Vårblomsten» 21 gutter og 11 jenter som medlemmer ): 32 i alt, og var med det det største barnelaget i Trondenes fylke av DNT.
Fra reiseagent Karl Dales besøk i Vårblomsten, mandag 3. oktober 1932: Kl. 1600 var det møte i barnelaget Vårblomsten som da hadde 40 medlemmer, det møtte 41! Han fikk forståelsen av at det var et riktig godt drevet barnelag, der barna selv sto for mye av underholdningen. Lærer Norman var da formann barnelaget, som derfor var i de beste hender.
I 1935 hadde Trondenes fylke av DNT ni aktive lag med i alt 305 medlemmer.
Frå pastor Olav Bjørgum sin agitasjonsreise i Trondenes fylke i 1936: «Bjarkøy 7. og 8. okt.»: «Fyrst; møte for 23 born. Ein av gutane i barnelaget styrde møtet. Alt gjekk greidt. Flinke born. Mykje underhald.»
Ei adresseliste fra 1937 med 11 barnelag i Trondenes fylke, viser at Vårblomsten fortsatt er registrert, men med ukjent formann.
Utdrag fra Dreng Bjørgum sin agitasjonsreise for Trondenes fylke 24/9 - 22/10 1939: «Bjarkøy 16. og 17. oktober 1939.(…) Barnelaget er det endå liv i. Ein ung gut, Jostein Rørvik er formann. Han og nokre andre ungdomar er mykje interessert i få hovudlaget på fote att. Dei ville kalla saman til eit møte straks for å sjå kor mange som var viljuge til å starte på ny. Eg nemnde ein tanke for dei, som dei og ville prøve: Å skipa til årlege konfirmantfestar med tanke på å få konfirmantane inn i hovudlaget etter kvart som dei kjem så langt. Det kan vera ei von frå ein slik måte å få det gamle laget til heider og ære att. Eitt møte for vaksne, berre nokre få møtte. Eitt barnemøte 35 møtte.
Fra en adresseliste datert «1940-åra» ser vi at Vårblomsten er inntegnet med formann Jostein Rørvik.  


Både voksenlaget og Vårblomsten har altså gjennom tidene vært svært så aktive lag, tilsluttet overbygningen Trondenes fylke av DNT, som omfattet Målselv, Bardu, Lenvik, Senja og resten av Sør-Troms.
Vi vet at det også har vært drevet organisert avholdsarbeid av IOGT – evt [[DNGTO]] i Bjarkøy, men da arkiv og annet fra disse organisasjoner ikke har vært tilgjengelige – kan vi ikke skrive om dem.
Det Norske Totalavholdsselskap hadde ca 130 000 medlemmer i 1913, da hadde IOGT ca 90 000 medlemmer, og var de to største totalavholdsorganisasjonene i Norge. Til sammen hadde denne bevegelsen «totalistene» om lag 350 000 medlemmer.


Vi vet at det også har vært drevet organisert avholdsarbeid av IOGT – evt DNGTO i Bjarkøy, men da arkiv og annet fra disse organisasjoner ikke har vært tilgjengelige – kan vi ikke skrive om dem.
== Kilder ==
*Arkivmateriale fra Trondarnes fylke av DNT – nå overlatt [[Statsarkivet i Tromsø]]
*Eidberg, Peder A.: ''Det folk som kalles baptister'', [[Stabekk]] 1998


Kilder:
[[Kategori:Harstad kommune]]
* Arkivmateriale fra Trondarnes fylke av DNT – nå overlatt Statsarkivet i Tromsø
[[Kategori:Bjarkøy (tidligere kommune)]]
* Eidberg, Peder A.: Det folk som kalles baptister, Stabekk 1998
[[Kategori:Bjarkøy]]
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Trondenes fylke av D.N.T.]]
[[Kategori:Etableringer i 1890-åra]]
[[Kategori:Etableringer i 1906]]
[[Kategori:Opphør i 1950-åra]]
[[Kategori:Avholdsrørsla]]
[[Kategori:Barneforeninger]]
{{bm}}
Olve Utne
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1275073...1916282»