Totalavhold i Bjarkøy

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjarkøy Avholdslag og Barnelaget Vaarblomsten oppstilt utenfor baptistenes kirke på Bjarkøy - ca 1910-1915.

Avholdssaken har hatt gode kår i gamle Bjarkøy kommune. Det er imidlertid lite som er blitt skrevet ned, både om dem som sto i bresjen, og organisasjonene som folk opprettet for å bekjempe «drikkeondet». Det er gjort søk etter materiale som kan belyse situasjonen da måteholds-bevegelsen regjerte grunnen fra 1830-åra, uten at noe er avdekt om den rørsla i denne regionen. Den norske Forening mod Brændeviinsdrik og Det norske Afholdsselskab var begge organ med det vi kan kalle en «mellomløsning» som avviste brennevinsdrikking, men tillot øl og vin. De mistet da også grepet ut i 1850-åra. Da kvekeren Asbjørn Kloster stiftet det første totalavholdslag i Norge i 1859 er det at vi finner at «totalafholdsforeningerne» skyter fart, også i denne del av landet. Det Norske Totalavholdsselskap ble navnet på organisasjonen Asbjørn Kloster stiftet den 29. desember 1859.

Barnelaget Vaarblomsten ca 1920-1930.jpg.
Foto: Utlånt av Per Olav Nergaard.
Av dette fotografiet ser vi at det har vært andre avholdsorganisasjoner i virksomhet i Bjarkøy kommune. Denne barnelogen - enten av IOGT eller DNGTO, har et navn som begynner på "Berg..." som nok har sammenheng med den gruvevirksomheten vi kjenner fra øykommunen som nå er innlemmet i Harstad kommune.

DNT i Bjarkøy

Når vi nå skal søke etter forholdene i Bjarkøy må vi ta utgangspunkt i det som finnes bevart av arkivmaterialet etter Trondarnes fylke av D.N.T., som var Det Norske Totalavholdsselskap sin avdelings-overbygning i Sør-Troms. Det samme gjelder for det arbeid som avholdsbevegelsen har lagt ned blant barna. Igjen må vi til Asbjørn Kloster, som arrangerte det første avholdsmøtet for barn 5. april 1861 i skolelokalet han disponerte i Stavanger. Likevel gikk det flere år før barnelagsideen ble lansert av DNT. Det skjedde ikke før avisa Menneskevennen, DNT sitt organ, i februarutgaven i 1874 reiste saken. På DNTs landsmøte i Arendal samme år vedtok man at barn kunne tas opp i foreningene, «(…) i almindelighed ikke førend de var syv år gamle». Forutsetningen var at foreldre eller andre foresatte ga sitt samtykke. Dernest het det at «Barneafholdsforeningers Oprettelse er meget ønskelig over alt, hvor dette er mulig.» 25 august 1874 stiftet Kloster Stavanger Børne-Afholdsforening. 87 barn, som til da var innskrevet i hovedlaget, dannet da foreningen som seinere tok navnet Haabet. Så kom Fredrikstad og ble nr. 2 med «(…) at opdrage en afholdende og edruelig slægt». Siden ble dette en del av det som ble til en av Norges største folkebevegelser.

Baptistene og avholdsrørsla

Den baptistiske dr. theol. Peder Eidberg (1933-2013) fra Fauskevåg i Harstad kommune har blant mye annet skrevet avhandlingen Det folk som kalles baptister', som han tok sin doktorgrad på i 1999. Der finner vi en del interessant informasjon verd å ta med seg i søket etter avholdsfolk fra Bjarkøy. Eidberg forteller at baptistmenigheten ble etablert på Bjarkøy i 1884. Johan E. Jensen som var fra Bjarkøy begynte som predikant i 1876 og ble ansatt som «missionær» i Tromsø Missionsforening fra 1878, som seinere ble til Tromsø Distrikts- og Missions Forening, samtidig men også seinere arbeidet han også som reisende agent for DNT (blant annet i 1882). Eidbergs avhandling setter og søkelys på det faktum at avholdsarbeid blant baptister betraktes som et middel i evangeliseringen, selv om avholdssaken som sådan jo er et borgerlig (verdslig) anliggende. Flere kjente baptistpredikanter, også nordnorske, arbeidet da også i perioder som det vi kjenner som «avholdsagenter». Den som kanskje er best kjent var pastor O.B. Hansson i Tromsø, som reiste i Nord-Norge for Det Norske Totalavholdsselskap (DNT), og stiftet mange avholdslag, men også bjarkøyværingen Johan Jensen ga til fulle av sin skjerv.

Bjarkøy og avholdslagsarbeidet

Vi vet ikke når Bjarkøy avholdslag ble stiftet, men av det som framgår foran – om baptistene, kan dette ha skjedd på 1880 eller 1890-tallet.

I et oppslag i avisa Haalogaland den 5. oktober 1910 finner vi at Bjarkøy sogneting hadde diskutert «Hvorledes skal avholdsfolket stille sig like overfor det forestaaende kommunevalg?» Slik lød det enstemmige vedtaket: «Bjarkøy sognenævnd samlet til sogneting i Bjarkøy, beslutter at avholdsfolket i Bjarkøy samler sig om venstrepartiets liste ved anstundende kommunevalg i tillid til, at disse mænd vil vareta avholdsfolkets tarv, hvilket de ved tidligere anledninger har vist.»

3. oktober samme år hadde Peter Christian Aronsen-LundeLundenesGrytøy skrevet et debattinnlegg til avisa Haalogaland som sto på trykk den 10. oktober. Han viser der til viktigheten av å kjenne til totalavholdsfolkets organers informasjon om avholdsproblemstillingenes pro & contra. Han framhevet derfor nødvendigheten av å stemme på de rette personer for «at fræmme ædruelighet blant det norske folk i almindelighet og kommunens egne i særdeleshet.» Av resultatet for Harstad kommunes valg, som sto på trykk i Harstad Tidende 12. desember 1910 ser vi at der stilte avholdsfolket med egen liste; Avholdspartiet fikk da tre av 20 representanter. Barnelaget Vaarblomsten kom i 1906, men når hovedlaget ble stiftet, vet vi enda ikke.

Aud Rørvik som ble gift Bang figurerer både i voksenlaget og i Barnelaget Vaarblomsten, første gang vi finner henne omtalt er som styremedlem i barnelaget i 1922.
Foto: Utlånt av Randi Johanne Rørvik Kampesæter.

I en reiserapport datert 12. nov. 1924 forteller Hans Vaskinn, fra Grytøy, som tidvis reiste som avholdsagent for D.N.T. at han blant annet hadde besøkt Bjarkøy avholdslag og barnelaget Vaarblomsten på Bjarkøy. Om avholdslaget sier han: «Bjarkøy avhl. form. Artur Olsen. Gamalt lag. Godt frammøte. Laget arbeider tungt, men nokre trufaste held ut. I kollekt kr 15,20.» At laget er «gamalt» tror vi henviser til stiftelse før forrige århundreskifte.

Fra en rapport fra 1927 ser vi at avholdslagets formann var Ingv. Simonsen og at de hadde 42 medlemmer, samt at lagskassa da rådde over kr 118,05.

En av Det Norske Totalavholdsselskaps ungdomsforbund (DNTU) sine reisesekretærer; Sigurd Haugen, rapporterte bl.a. fra et avholdsmøte på Sand i Senja den 17. august 1927: «Møte på ungdomshuset. Arrangør: Alv Skogsletten. 35 tilhørere. Her finnes frilynt ungdomslag og kristent ungdomslag. Her fins intet avholdslag. Her bør opprettes et avholdslag. Men grunnen er ikke lagt på en dag. Fylkesstyret bør ha sin oppmerksomhet mot dette sted. Her er heller intet barnelag, men søndagsskole. Stedets edruelighetstilstand er ganske bra. Litt drikk ved fester og idrettsstevner. Flertallet i det frilynte ungdomslaget menes å være motstandere av avholdssaken. Den kristelige ungdomsforening mer velvillig.»

De påfølgende to dager tilbragte Haugen på Bjarkøy hvor det ble arrangert møter på «baptistlokalet». På kvelden den 18. august møtte 30 tilhørere og den 19. kom det 20 tilhørere. Formann i Bjarkøy avholdslag var Kristian Klausen, som beskrives som en ung og sympatisk mann. Laget hadde da 103 medlemmer, hvorav 57 var «voksne»; over 15 år. Det var bra med sympatiske og kjekke ungdommer i laget, som også hadde et godt drevet barnelag, der interessen var stor, både blant barn og ledere. Edruelighetstilstanden var god, mye bedre enn før krigen (1914), men her hadde dog vært skaffet en god del drikk via resept – som nå til dels var stanset. Sigurd Haugen ble formann i Det Norske Totalavholdsselskaps ungdomsforbund (DNTU) i 1931-32.

I Trondenes fylke sin 1928-rapport ser vi at Bjarkøy-laget da hadde tatt imot 4 loddbøker fra DNT-lotteriet, og at J. Simonsen var formann. At laget tok 4 loddbøker tyder på mange medlemmer, de øvrige laga i Sør-Troms (Trondenes fylke) tok sjelden mer enn 3, de fleste bare 2.

Et brev fra Hans Vaskinn på Grytøya til fylkesformann Arne Dalås i Harstad, datert oktober 1930 er interessant i den forstand at man planla reiseruta for en avholdsagent i regionen. Her går det fram at man søkte å få etablert lag på Sandsøy og den forbindelse nevnes både Alf Skogsletten og lærer Erling Støver som aktuelle kontaktpersoner.

Reiseagent Edvard Nyhamar som reiste i heile Trondarnes fylke skulle hatt møte på Sandsøy den 3. november 1930, men «fikk bud om at de ikke kunne få til noe møte der». 10. november besøkte han Bjarkøy avholdslag. Barnelagsmøte kl. 1800: 29 møtte. Voksenlagsmøte kl. 2000 med 35 frammøtte. Det var lærer Norman som ledet begge møtene. Edvard Nyhamar ble leder for DNTU i 1930-31.

Bjarkøy Avholdslag v/ sekretær J. Simonsen sendte brev 10. februar 1931 om at de tok på seg å stå for fylkesmøtet for Trondarnes fylke av DNT det året.

I brev av 1/9 1932 skriv Jacob Norman fra Bjarkøy til Hans Vaskin på Grytøy om et mulig møte for å få i gang avholdslag på Sandsøy.

I en lagsoversikt Jacob Norman laga i 1935 ser vi at Bjarkøy avholdslag hadde 35 medlemmer i 1931 og 24 i 1932. I brev av 12/4 1932 rapporterte Jacob Normann fra Bjarkøy at det var sju studieringer i «fylket».

Reiseagent Karl Dale rapporterer fra sin agentvirksomhet i fylket i oktober 1932. Mandag 3. oktober kom han til Bjarkøy og tok inn hos lærer Norman i «hans trivelige heim». Kveldsmøte i avholdslaget i baptistkirka. «Det møtte 56. Eit hugsamt møte. Det vert so vedteke etter fyredraget å prøva å få til eit møte neste kveld i Ungdomshuset Trudvang; eit kombinert ungdoms- og avholdsmøte. Ein god tanke. Dette vart godt kjendt på møtet og plakatar skulde verta uppslegne, som også er vorte gjort. Avhaldslaget her arbeider ikkje noko serleg lett segjer styre. Eg tykkjer ikkje det. Her er so mange lag som ikkje arbeider so pass. Her er i alle fall gode dugande krefter. Det gjev mot å koma til slike stader.» 4/10: «Det var lærar Norman sin ide å få til kombinert avhalds og ungdomsmøte. Dette er en tanke som mange bør fylgja. Tanken var tiltalande, og det viste seg at den var god i praksis. Det vart reklamera med song, fleirstemmig, deklamasjon og fyredrag. 98 møtte fram, likevel om mange notbruk reiste ut den dagen, og soleis mange av gutane i bygdi. Tåleg bra stemning. Eit vellukka møte. Sjølv um det segjes at laget her arbeidar litt tungt, lyt ein vere glad for at det er slike gode krefter her. Det beste av alt er at læraren på staden, Norman er ei ildsjel – og so det at mykje gild ungdom er med, nei eg ottast ikkje gravlegging av dette laget som snarast.»

I fylkets årsmelding for 1933 framgår at Bjarkøy avholdslag hadde 24 medlemmer og O.S. Torsteinson var formann. Lagslista for Trondenes fylke for 1934 viser at Bjarkøy avholdslag hadde 24 medlemmer og sokneprest Torsteinson var formann.

I brev av 11/12 1934 til fylkessekretæren forteller Jacob Normann fra Bjarkøy at han enda ikke har fått oversendt papirene fra forrige fylkesformann; han er nå formann i Bjarkøy-laget og i Trondenes fylke av DNT.

I brev av 11/1 1935 til fylkessekretæren forteller Jacob Normann fra Bjarkøy at han har fått arkivet etter forrige formann; Vaskin, men at han også gjerne skulle hatt protokoller og div. andre dokumenter. I brev av 1/2 1935 til fylkessekretæren forteller Jacob Normann fra Bjarkøy at han har fått bøkene han ba om og at det som skal returneres vil bli det innen fristen han har fått.

I brev av 15/3 1935 til fylkessekretæren forteller Jacob Normann fra Bjarkøy at han og hele familien har ligget i sterk influensa i lengre tid, men at protokollen vil bli returnert ham, så snart han tør å gå ut. Så vil han ha oversikt over fylkesstyrets sammensetning m/varamenn og do om Ungdomsråd, Barneråd og Avdelingsformenn med varamenn. Til sist rapporterer han at avholdslaget bruker å ha «fellesmøte med ymse andre lag, og vi ordskiftast så busta fyk.»

I juni 1935 ble årsmøtet i Trondenes fylke avholdt på Sjøvegan. Her får vi et innblikk i at Bjarkøy-folket var ettertraktet som tillitsmenn: Formann ble Jacob Norman og nestformann ble sokneprest Torsteinson, begge Bjarkøy. En av varamennene kom og fra Bjarkøy: Karl Knutsen. Formann i Fylkesstudierådet ble Arthur Øvergård, Bjarkøy med sokneprest Torsteinson som sekretær. På fylkesmøtets avslutningsfest ble det bl.a. lest en prolog forfattet av formannen, lærer Jacob Norman.

Lagsoversikten for 1936 viser at da hadde Bjarkøy avholdslag 20 medlemmer med sokneprest Torsteinson som formann. Men i en oversikt som fylkeskassereren sendte inn til DNT`s sentralorganisasjon 26. juni 1936 framgår det at Bjarkøy-laget hadde 24 medlemmer – hvorfor de betalte kr 12,- i «landsskatt».

Fra pastor Olav Bjørgum sin agitasjonsreise i Trondenes fylke i 1936: «Bjarkøy 7. og 8. okt.» «7: Kl. 19 møte for vaksne, 41 frammøtte. 8. okt. kl. 1700 møte på Leirvåg. Frammøte 32. Umlag halvparten var born. Um kvelden møte på Bjarkøy. Frammøte 38. 9/10: Sandsøy. Møte på Ungdomshuset Altvik. Frammøte 12 born. Um kvelden: 31 vaksne. Her er ei blåkorsforening for born. Men å få i sving noko avholdslag vil nok enno være vanskeleg. Ingen til å take seg av det. Kanskje det vert likare når det kjem ny lærar? Vart gjestfritt motteke hjå sersjant Høve. Han ordna og med ungdomshuset.»

I et brev av 2/9 1936 forteller Jacob Norman fra Bjarkøy at Bjarkøylagets formann nå er sersjant Karl Knutsen, Bjarkøy. 11/9 1936 forteller Norman i et brev at han er tilsatt som lærer ved Seljestad skole i det som den gang var Sandtorg kommune.

1936: En utskrift av styreprotokollen i Trondenes fylke av DNT forteller at Jacob Norman ble gjenvalgt som formann «med akklamasjon». Så ble også Aud Rørvik, Bjarkøy valgt til varamann til fylkesstyret. For Senja og Bjarkøy avd: ble Aud Rørvik, Bjarkøy valgt til sekretær og Arthur Øvergaard, Bjarkøy, formann.

I brev av 7. mai 1937 skriv Jacob Norman til fylkessekretæren at han har vært forberedt på at Bjarkøy-laget nok ville sakke akterut igjen «Du ser, der er for lite tiltak med dei karane som står i brodden. Trur likevel at der er bergingsvon for laget endå. Barnelaget er der meire livskraft i.»

Utdrag fra Dreng Bjørgum sin agitasjonsreise for Trondenes fylke 24/9 - 22/10 1939: «Bjarkøy 16. og 17. oktober 1939. Laget har nå teke seg ein «blund». Då sokneprest Torsteinson og lærar Norman flutte frå bygda sovna det av. F.t. ingen som vil ta på seg formannsyrket, eller har tru på å få laget i sving att ennå.

I 1946 er det sendt regning til Bjarkøy avholdslag for kontingent for Menneskevennen. I brev av 1. oktober 1949 skrev fylkesformann Torleiv Valvåg fra Stonglandseidet i Tranøy kommuneSenja til Bjarkøy Avholdslag v/ frøken Aud Rørvik og ba om at fylket fikk komme og holde et laglederkurs i bededagshelga 4., 5. og 6. november. Det var skoleinspektør Norman som hadde foreslått kurset lagt til Bjarkøy. Men sist i oktober ser vi at det gikk telegram til de som var påmeldt om at kurset på Bjarkøy var avlyst.

17. april sendte sekretæren i fylket, Oddlaug Valvåg brev til Bjarkøy avholdslag v/ frk. Aud Rørvik om at det på styremøtet i Harstad 5. april var bestemt at årets fylkesmøte skulle legges til Bjarkøy. Hadde de innvendinger mot dette, måtte det sies fra snarest. Dette ble besvart i brev av 2. juni, med at man dessverre ikke så noen mulighet for å stå som arrangør for møtet. Ja, laget var i praksis nedlagt, skrev lagets sekretær, som signerte Ths. Tilstad.

I henhold til årsmelding for 1950 for Trondenes fylke av DNT var fr. Aud Rørvik leder for Bjarkøy avholdslag med sju medlemmer - og dette er det siste vi har funnet om Bjarkøy avholdslag.

Barnelaget Vaarblomsten

Medlemsnål for D.N.T.s barnelag

Bjarkøys barnelag fikk navnet Vaarblomsten, og er det eldste barnelaget i Trondarnes fylke av DNT. Det ble stiftet 11. november 1906 av Ellen Hagen. Første formann: Ellen Hagen.

Første gang vi ser noe om barnelaget Vaarblomsten er i en opptegnelse datert 1918, der Vaarblomsten er et av seks lag og er oppført med 40 medlemmer; 30 gutter og 10 jenter. Lagets voksne leder var da Kamilla Hansen. I en rapport fra året 1918 om alle barnelaga i Trondarnes fylke, som barnelagssekretær Anne Styrvold i Brokvik i Fauskevåg skrev til styret i «Fylket», datert 15. mai 1919 får vi vite at det i de seks barnelaga var mellom 26 og 64 medlemmer – til sammen 251, som var en økning på tre fra året 1917. Ellers sier rapporten at lagskassene til de seks laga inneholdt kr 98,54 (som per 2017 tilsvarte kr. 2333,10). Hverken i 1920 eller 1921 er Vaarblomsten nevnt i rapportene.

I 1922 står følgende oppført: Vårblomsten, Bjarkøy. 32 medl. 21 gutter og 11 jenter. Formann: Halvdan Korsvold. Kasserer: Ansgar Forsberg. Styremedl: Aud Rørvik. Stiftet 11. november 1906 av Ellen Hagen Første formann: Ellen Hagen.

Jostein Rørvik figurerer som leder av Barnelaget Vaarblomsten allerede i 1932; da han var ni år.
Foto: Utlånt av Randi Johanne Rørvik Kampesæter.

Et følgeskriv til årsmelding fra Vaarblomsten for 1923, datert 20.2. 1924 er signert Halvdan Korsvold. Hans Vaskinn besøkte laget i 1924 og skriver om dette: «Barnelaget Vårblomsten, form. Ingv. Simonsen. De arbeider tungt, men lova å halde fram»

Fra 1925 finner vi en adresseliste for barne- og voksenlag innen Trondenes fylke som skal ha tilsendt Blandt barn; et organ for voksne i arbeid med barn. Her er Vårblomsten med.

I en årsmelding fra barnerådet i Trondenes fylke for arbeidsåret 1929-30, får vi vite at fylket har seks aktive barnelag, hvorav Vårblomsten er ett. Men – fra årsmeldingen sakser vi følgende: «Fem av disse lagene har sendt inn årsmelding og et står til rest, - nemlig «Vårblomsten», Bjarkøy. Sistnevnte lag er fylkets eldste barnelag, og har, så vitt jeg vet – alltid vært punktlig med sin årsmelding. Når denne nu er uteblitt i år, må laget sikkert ha hatt vanskeligheter å kjempe med. Dog vil vi håpe at dette gamle gode barnelaget vårt ikke må tape i striden, men vinne frem, og bli; hvad det før har vært, et av fylkets beste barnelag.» – Signert Hilleshamn 19-7-30, B. Andreassen, sekretær.

I fylkes-regnskapet fra 1926 framgår det at barnelaget Vårblomsten har solgt lodder på 10-kroners-sedler for kr 22,30. Inger Simonsen er da oppført som tillitsperson for laget. I 1931 hadde «Vårblomsten» 21 gutter og 11 jenter som medlemmer ): 32 i alt, og var med det det største barnelaget i Trondenes fylke av DNT.

Fra reiseagent Karl Dales besøk i Vårblomsten, mandag 3. oktober 1932: Kl. 1600 var det møte i barnelaget Vårblomsten som da hadde 40 medlemmer, det møtte 41! Han fikk forståelsen av at det var et riktig godt drevet barnelag, der barna selv sto for mye av underholdningen. Lærer Norman var da formann barnelaget, som derfor var i de beste hender.

I 1935 hadde Trondenes fylke av DNT ni aktive lag med i alt 305 medlemmer. Frå pastor Olav Bjørgum si agitasjonsreise i Trondenes fylke i 1936: «Bjarkøy 7. og 8. okt.»: «Fyrst; møte for 23 born. Ein av gutane i barnelaget styrde møtet. Alt gjekk greidt. Flinke born. Mykje underhald.»

Ei adresseliste fra 1937 med 11 barnelag i Trondenes fylke, viser at Vårblomsten fortsatt er registrert, men med ukjent formann.

Utdrag fra Dreng Bjørgum sin agitasjonsreise for Trondenes fylke 24/9 - 22/10 1939: «Bjarkøy 16. og 17. oktober 1939.(…) Barnelaget er det endå liv i. Ein ung gut, Jostein Rørvik er formann. Han og nokre andre ungdomar er mykje interessert i få hovudlaget på fote att. Dei ville kalla saman til eit møte straks for å sjå kor mange som var viljuge til å starte på ny. Eg nemnde ein tanke for dei, som dei og ville prøve: Å skipa til årlege konfirmantfestar med tanke på å få konfirmantane inn i hovudlaget etter kvart som dei kjem så langt. Det kan vera ei von frå ein slik måte å få det gamle laget til heider og ære att. Eitt møte for vaksne, berre nokre få møtte. Eitt barnemøte 35 møtte.

Fra en adresseliste datert «1940-åra» ser vi at Vårblomsten er inntegnet med formann Jostein Rørvik.

Både voksenlaget og Vårblomsten har altså gjennom tidene vært svært så aktive lag, tilsluttet overbygningen Trondenes fylke av DNT, som omfattet Målselv, Bardu, Lenvik, Senja og resten av Sør-Troms.

Det Norske Totalavholdsselskap hadde ca 130 000 medlemmer i 1913, da hadde IOGT ca 90 000 medlemmer, og var de to største totalavholdsorganisasjonene i Norge. Til sammen hadde denne bevegelsen «totalistene» om lag 350 000 medlemmer.

Vi vet at det også har vært drevet organisert avholdsarbeid av IOGT – evt DNGTO i Bjarkøy, men da arkiv og annet fra disse organisasjoner ikke har vært tilgjengelige – kan vi ikke skrive om dem.

Kilder

  • Arkivmateriale fra Trondarnes fylke av DNT – nå overlatt Statsarkivet i Tromsø
  • Eidberg, Peder A.: Det folk som kalles baptister, Stabekk 1998