Bjarkøy Avholdslag

Bjarkøy Avholdslag og Barnelaget Vaarblomsten oppstilt utenfor baptistenes kirke på Bjarkøy - ca 1910-1915.

Foto: Bjarkøy slekts- og historielag.

Bjarkøy Avholdslag var et totalavholdslag i Bjarkøy i Troms. Vi vet ikke nøyaktig når det kan ha blitt stiftet, men det er gjort funn som indikerer at det må ha skjedd før 1907. Under alle omstendigheter kjenner vi til at det var en losje av IOGT på Bjarkøya så tidlig som i 1887 og at Det Blaa Baand fikk et lokallag her i 1899.

Totalavhold i Bjarkøy

En kilde til faktisk kunnskap om et totalavholdslag i Bjarkøy fant vi i avisa Nordlys for 31. august 1907. Saken gjaldt avholdsbevegelsens aksjon for å få lagt ned brennevinssamlaget i Tromsø. Nordlys publiserte uttalelser fra sju organisasjoner som uttalte seg for «ønskeligheten av nedlæggelse av Tromsø brændevinssamlag», slik Trondenes herredsstyre formulerte sin uttalelse. I «Bjarkø avholdskorporasjon» sitt innspill, som hadde samlet 250 deltakere uttalte: «Da vi finder, at Tromsø samlag ikke er til nogen nytte eller velsignelse for bygden, protesterer vi mot dens bibeholdelse». Denne lille notisen indikerer at Bjarkø avholdskorporasjon må være det som seinere blir benevnt Bjarkøy Avholdslag idet vi vet at landsstyret i overbygningen Det Norske Totalavholdsselskap våren 1907 besluttet å anmode alle totalafholdsforeninger/totalavholdsforeninger om å bytte om denne betegnelsen til avholdslag.

Besøk fra Vestfold

Antagelsen om at Bjarkøy-laget kan ha blitt etablert omkring 1907 ser vi har sin begrunnelse i at det var det året at totalavholdskorporasjonen på Bjarkøy første gang ble omtalt på trykk – så langt vi har sett. Det er imidlertid et par andre forhold som til en viss grad forkludrer denne formodningen: Først og fremst det at Sandar-litteraten Julius From (1862-1934) besøkte denne delen av «øyriket», som det lokalt benevnes i vår tid (2024). I 1888 finner vi et reisebrev fra From i avisa Vestfold med tittelen «Nordenfra». Brevet var datert «Bjarkø den 19. september 1888». From skildrer hvordan kampen for tilværelsen kan arte seg for Tromsø amts befolkning, og han sparer ikke på konfekten: «Kommer man til et sted, så kanske det ryker op en forfærdelig storm, så man godt kan trænge til at lægge sig ned på marken for ikke at bli ”filleristet” som et andet fugleskræmsel, og det kan gå dag efter dag uten at man kommer længere». Han forteller at sommeren kun hadde et par solvarme dager på flere uker. Det var ikke tale om å få modent korn, det ble slått grønt og brukt som fôr til dyra. I september lå høyet og råtnet på marka. Uka før han ankom hadde det vært snøfokk som midt på vinteren der heime. Sjøen ga det meste av livberginga på Bjarkøy, og nå forberedte man seg nå på vinterens fiske. Flere mann i hver «seksring». Lofotens rorbuer rommet vanligvis 12 mann, dit fiskerne kom inn dy-våte etter flere timer «på havet». Her ble det laget mat, spist, tørket klær og sovet – «Gud ved, hvordan disse mennesker kan beholde helsen!». En dag gikk ordet om at silda var kommet inn i det han kaller «Harstad-fjorden». Slik flott sild hadde han aldri sett før; «så stor og pen, at tænderne kunde gjærne løpe i vann» - og den kunne gi fiskeren 15 – 16 kroner for ei tønne! Framstillingen om Bjarkøy-folkets hverdag avsluttet From med å sammenligne forholdene med hva østlandsbonden klaget på. «Men kom de hid og skulde leve her i bråt og brand, i slid og slæp på de nøgne øer ude i havet, så tænker jeg nok de vilde sige: Gud give at jeg var på østlandet igjen». Hvorfor var så From på Bjarkøya i september 1888? Dette var ikke akkurat i høysesongen for turisttrafikken til Nord-Norge på den tiden. Det vi kjenner til er at Julius From var engasjert som reisende agent for Det Norske Totalavholdsselskap i tida fra 1886 fram til i 1890, så da var det vel mest sannsynlig at besøket på Bjarkøya var i anledning en turne for avholdssaken. Men hvorfor nevnes ikke dette i reisebrevet hans fra Bjarkøy til heimtraktene i Vestfold? Dette kan jo skyldes at han hadde en avtale om å skrive en del «reiseskildringer» for avisa Vestfold, for på den måten å styrke sin personlige økonomi etter som avholdsemissærene ellers ikke var særs godt avlønnet. Det er gjort funn av flere slike; noen morsomme og andre uartige små framstillinger fra landsbygda i distrikts-Norge skrevet at avholdsagenter.

Julius From besøkte Bjarkøy i 1888 - sannsynligvis i egenskap av å være avholdsemissær for Det Norske Totalavholdsselskap. From var fra Sandar, seinere innlemmet i Sandefjord. Her er han fotografert av Adam Felix Polaczek på Hamar i april 1885 mens han gikk på folkehøgskole.

En reisende agent for «Totalafholdsselskabet» sin primær-oppgave var ellers å søke å få stiftet nye lokallag i området som ble besøkt, dernest skulle hen besøke eksisterende lag for å gi inspirasjon til ny innsats gjennom å foredra om sentralledelsens planer og tiltak for å styrke organisasjonen. Det kan jo og vært at Julius Froms besøk på Bjarkøya ikke gikk helt som han ville; i alle fall ble ikke agitasjonsreisen nevnt for avisa Vestfolds lesere. Det vi ellers vet om avholdsrørslas tilstand i regionen Sør-Troms rundt 1888, er at det var etablert totalavholdsforeninger både i Fauskevåg, Breivika, Kasfjord og Trondenes i det som langt seinere ble til Harstad kommune samt at det og var lag på Borkenes i Kvæfjord kommune, som vi derfor må anta har vært besøkt av Julius From, ja kan hende har han og besøkt totalavholdsforeningen som den gang eksisterte på Igeland på Andørja i dagens Ibestad kommune. I Narvik eksisterte et ungdomslag med betegnelsen «De unges forbund» underlagt «totalistlaget» ved inngangen til det 20. århundre. De reiste på lysttur til Bjarkøya med D/S «Ankenes» i august 1908 for å delta på et ungdomsstevne som ble ledet av sogneprest Landmark og C.G. Eidnes. Både Eidnes og Landmark var losje-folk, men et stevne var stevne og ungdom var og er ungdom. Møtet ble svært vellykket.

Det første sikre tegn til Bjarkøy Avholdslag

Bjarkøy Avholdslag var representert med en delegat på «Tromsø fylke under D.N.T.» sitt fylkesmøte i Meistervik i Ballangen i tida 26. – 28. juli 1908. Det fant vi gjennom et relativt detaljert referat fra fylkesmøtet, som «samlet 20 deputerte til Mestervik søndag den 26. juli», der den sydligste del av fylket hadde færrest utsendinger. Det var Ellen Hagen som møtte fra Bjarkøy-laget, og hun ble valgt inn i møtets valgkomite, som rent teknisk kunne velge styre blant fylkets 40 lokallag som til sammen hadde 3180 medlemmer.

Den svenske baptistpredikanten O.B. Hansson kom til Tromsø i 1870 og virket i regionen i 25 år. Han var formann for Troms fylke av D.N.T. i mange år og var ofte brukt som foredragsholder i totalavholdsforeningene. Til Bjarkøy kom han flere ganger.

På fylkesmøtets andre dag, mandag 27. juli var det Ellen Hagen som innledet til debatt omkring «Hvad kan gjøres for at få større fart i barnearbejdet inden fylket?» Hun pekte på at lærerne var de som skulle ha de beste forutsetninger for dette, men sa samtidig at barna også måtte få delta. Fester og utflukter vil styrke interessen og barnebladet «Magne» må få større utbredelse blant barn. Innledninga munnet ut i en resolusjon som blant annet sa at fylkesstyret må arbeide aktivt for at flest mulig av lagene oppretter barnelag. For å oppnå målsetninga sa man at det burde ansettes en spesialagent som også kunne virke som sekretær. Foruten at styret ble bedt om å anskaffe plansjer til barnelaga, måtte det og tilveiebringes en «lanterna magica» som skulle stilles til agentens rådighet på sine reiser innen fylket. Før valget tok til ble det reist krav fra en deputert om å få flyttet fylkesstyret fra Tromsø til Harstad, et innspill som især fikk sterk motbør fra Tromsø-delegatene, som blant annet viste til fordelene man nøt godt av med dagens ordning ved at formanns- og agentstillingen kunne være kombinert.

Peter Christian Aronsen-Lunde.

Og slik ble da også resultatet; O.B. Hansson fra Tromsø fikk 11 stemmer mot Peter Christian Aronsen Lunde fra Grytøya i Trondenes kommune fikk 8 stemmer, som igjen førte til at de øvrige styremedlemmer alle ble valgt fra Tromsø. Det må likevel sies å ha blitt slått en kile til annerledes tenkning innen Troms fylke av D.N.T. Ser vi på bakgrunnen for forslaget om å få styret til Harstad, som i og for seg ikke ser ut til å ha klangbunn i noe egentlig organisasjonsmessig motsetningsforhold, men heller rent faktisk forskjellig syn på hvordan og med hvilke midler man burde drive lagsarbeidet på. Dette skulle noen år seinere få som konsekvens at fylket ble delt – med en egen krets i sør-fylket. Men da møtet fikk melding fra Trondenes om at Aronsen-Lunde hadde dannet sognenemnder for kommunene Trondenes, Harstad, Bjarkøy og Kvæfjord, og at med representanter fra disse nemndene var «Trondenes krædsnevnd» med overrettssakfører Carl Dahl fra Harstad som formann blitt stiftet allerede 20. juli, kan vi tenke oss at dette var med på å lage «bølger» innen fylkesstyret så vel som forsamlingen i Meistervik. I tillegg skylder vi å gjøre oppmerksom på med hvilken styrke og fart Harstad Avholdslag hadde vokst i den seinere tid; laget hadde mer enn 200 medlemmer, med fru Dahl som formann, og var i gang med å bygge eget hus – seinere kjent som Tonehuset. For øvrig var det Carl Dahl som på møtets siste dag, innledet til debatt om stridsspørsmålet «Bør avholdsarbejdet ta sigte på forbut?» Her kom mye av forskjellene mellom Tromsø og Harstad-regionen til syne idet han blant annet uttalte at «En forbudslov er ikke det beste for avholdsarbejdet, den vil skaffe os mange fiender, særlig blandt måteholdsfolkene». Når han så fortsatte med å si at mange, ellers bra mennesker – vil komme til å bryte loven, fordi de anser den for uberettiget, gjorde ikke det motsetningen mindre. Alle som hadde ordet etter innledningen uttalte seg mot innlederen idet alle hevdet at en forbudslov ville være det beste middel til å oppnå målet om et edruelig folk.

Til sist vedtok møtet – etter innbydelse å ha neste fylkesmøte på Bjarkøy.

Bjarkøy sogneting

Søndag ettermiddag 11. oktober 1908 var det sammenkalt til sogneting på Bjarkøya. Avholdsfolket samlet seg til ting, akkurat etter Aronsen-Lundes intensjon da han fikk organisert sognenemndene i juli. Bjarkøy Avholdslag og godtemplarlosjen Tore Hund møtte vel forberedt med sine respektive representanter, tross storm og regn, noe referenten i lokalavisa tok som et vitnesbyrd på den store interesse avholdssaken var omfattet med i Bjarkøy. Tinget ble ledet av Ellen Hagen og losje Tore Hunds Johan Jenssen. Frk. Hagen ønsket forsamlingen velkommen og ga deretter ordet til handelsmann Jenssen, som la fram avholdssakens store betydning for forsamlingen. Videre vektla han den betydning som de nylig iverksatte nemndene på sogn, krets og landsnivå ville få. Dette at avholdsfolket samvirket ville gi avholdssaken stor, ja en hittil uant innflytelse ved alle offentlige valg. Nemnda i Bjarkøy hadde nå valgt Ellen Hagen og handelsmann Johan Jenssen med Olger Klausen og sogneprest Landmark som suppleanter til å representere seg i Trondenes kretsnemnd. Bjarkøy-nemndas lover ble, med et par mindre justeringer i forhold til hva som ble framlagt, vedtatt etter en del diskusjon. I kjølvannet av den diskusjonen ble det framholdt overfor Hagen og Jenssen at de tok med seg tingets anmodning om å gjøre kretstinget oppmerksomme på - og søke å gjøre noe med den utbredte forekomst av sukkertøy og sjokolade som var fylt med sprit, som var tilgjengelige for barn – og voksne. Tingets forhandlinger ble avsluttet med et foredrag av sogneprest Landmark om «Wergelands stilling til afholdssagen» - belyst ut fra hans tekster.

Det ble sein-kveld for Bjarkøy-tinget, men etter rikelig bevertning med god mat og drikke avsluttet man det interessante tinget. I et oppslag i lokalavisa Haalogaland høsten 1910 finner vi at «Bjarkøy sogneting» hadde diskutert «Hvorledes skal avholdsfolket stille sig like overfor det forestaaende kommunevalg?» Slik lød det enstemmige vedtaket: «Bjarkøy sognenævnd samlet til sogneting i Bjarkøy, beslutter at avholdsfolket i Bjarkøy samler sig om venstrepartiets liste ved anstundende kommunevalg i tillid til, at disse mænd vil vareta avholdsfolkets tarv, hvilket de ved tidligere anledninger har vist.»

3. oktober samme år hadde Peter Christian Aronsen-Lunde på Lundenes på Grytøy skrevet et debattinnlegg til avisa Haalogaland som sto på trykk den 10. oktober. Han viser der til viktigheten av å kjenne til totalavholdsfolkets organers informasjon om avholdsproblemstillingenes pro & contra. Han framhevet derfor nødvendigheten av å stemme på de rette personer for «at fræmme ædruelighet blant det norske folk i almindelighet og kommunens egne i særdeleshet.» Av resultatet for Harstad kommunes valg, som sto på trykk i Harstad Tidende 12. desember 1910 ser vi at der stilte avholdsfolket med egen liste; Avholdspartiet fikk da tre av 20 representanter.

Fylkesmøte på Bjarkøy

I juni 1909 meldte avisene at det 27. kretsmøte for Tromsø fylke under D.N.T. skulle avvikles på Bjarkøya den 16., 17. og 18. juli. Mange viktige saker ville bli tatt opp, så lagene måtte absolutt la seg representere. Påmelding skjedde til Ellen Hagen, Bjarkøy eller fylkesstyret. I juli ble fylkesmøtets program publisert. Her ser man at møtet var lagt opp etter samme mal som man hadde gjort bruk av i «alle de år»; Valg av styre, valg av sted for neste års fylkesmøte og fem diskusjonsemner hvorav sak 1, om en mulig deling av kretsen i to fylkinger kan ha vært fremmet av lagene i sør-fylket. Sak 2 lød «Er det ønskelig og i sakens interesse at få ansat en fast sekretær inden fylket, og kan den saken nu gjennomføres?» 3: «Hvad kan og bør gjøres for at vække og vedlikeholde mere interesse inden lagene?» 4: «Hvorledes skal man stille sig likeoverfor stortingsbeslutningen av 24de april (toldnedsettelsen på vin)?» 5: «Hvorledes skal man stille sig likeoverfor avholdsprogrammet ved det kommende stortingsvalg?»

Allerede 22. juli publiserte Harstad Tidende et sammenfattende referat fra møtet, som først og fremst tok for seg saken om deling av fylket: «Følgende resolution blev vedtaget: ‘Mødet anser det ønskelig at fylket deles. Til at ordne med dette vælges en komite paa 4 medlemmer, der har at foretage der fornødne i sagens anledning og saa forelægge resultatet snarest mulig og senest inden næste fylkesmøde‘». Disse ble valgt: O. Erichsen, Harstad, Z. Hansen, Fur, M. Johansen, Grøtavær og K. Madsen, Halsebø.

Til fylkesstyre valgtes O.B. Hansson, formann. Edu. B. Eriksen, overlærer Johnsen, kontorist Bull og kjøpmann Hall – alle Tromsø.

Søndag holdt man en vellykket fest hvor blant annet pastor Taranger, Harstad og sogneprest Landmark holdt foredrag. Grøtavær sangkor framførte en del sanger – og det kom lystfartøyer både fra Harstad og Grøtavær. En vellykket fest med masse mennesker til stede.

I referatet som Nordlys trykket får vi dessuten vite at Ellen Hagen var formann i Bjarkøy Avholdslag, og at det var hun som møtte de deputerte på dampskipskaia og anviste dem til hvert sitt losji. Klokka 10 møttes alle i baptistmenighetens lokale som var dekorert med bjørkeløv, faner og flagg. I det J. Jenssen startet med andakt, nedba han også Guds velsignelse over møtet og forhandlingene – så ønsket han på lagsformannens vegne alle deputerte velkommen til Bjarkøy.

Fylkesformann O. B. Hansson åpnet møtet for de 24 valgte representanter fra de forskjellige lag, færrest fra det nordlige fylket.

Ettermiddagsmøtet startet kl. 1600 med sangen «Deilig er jorden». Etter at beretning og regnskap var redegjort for og votert over gikk man over til å behandle møtets første diskusjonsemne «Er det ønskeligt og i sakens interesse at fylket deles i to dele og i tilfælde hvordan?» Erichsen fra Harstad Avholdslag innledet, og framholdt nødvendigheten av å dele fylket, som han hevdet var for stort. Ble fylket mindre ville reiseutgiftene minke og de dårlige kommunikasjonene innen fylket talte også for fylkets deling. Det fulgte en stormfull debatt der O.B. Hansson, O. Mikkelsen samt Edv. B. Erichsen med flere blant annet argumenterte med at «Troms var et av de minste fylker i selskapet og at deling f.t. vilde svække og lamme virksomheden». Referenten får også med at flere av de frammøtte var tvilende til saken – og unnlot å stemme.

Noen dager seinere fortsatte referatet i Nordlys: Til saken om å få engasjert en reisesekretær innledet Eriksen fra Harstad-laget, som stilte seg negativ til saken ut fra at man nå var i ferd med å få utredet en deling av fylket. Dette ble da også møtets syn; saken ble utsatt til et seinere møte.

O.B. Hansson innledet til saken om å vekke og vedlikeholde interessen innen laga. Han pekte blant annet på den manglende respekt for disiplin og punktlighet innen flere lags styrer. Et eksempel: «Det er ofte vanskeligt at få svar på en skrivelse». – Han poengterte at det å få stiftet et lag, og når man skulle oppta nye medlemmer burde dette skje på en mer høytidelig måte enn hva tilfellet var. Hansson hadde henvendt seg til landsstyret om dette og fått tilbakemeldinger som blant annet omhandlet viktigheten av at alle betalte sin kontingent. Det burde innføres en regel om at de som ikke har betalt kontingent for siste seks måneder burde utelukkes – miste stemmerett innen laget. «Ja, dette burde våre lover ha i seg». Kontingentene til fylkesstyret og landsstyret burde og betales mer regelmessig. Taleren påpekte at det innen fylket var lag med mer enn 100 medlemmer som ikke hadde betalt sin kontingent på flere år! Loven burde og ha en bestemmelse om hvor ofte det skal holdes møte i laget. Han mente at lagene burde ha møte hver 14. dag, slik at styret kunne overveie hva møtene skulle inneholde. Dette ville i sin tur gjøre møtene mer interessante for medlemmene. Framfor alt måtte det arbeides for å få ungdommen med – ikke bare som medlemmer, men som medarbeidere. Da ville interessen for edruskapsarbeidet øke!

Dette tredje punkt til diskusjon skapte aktivitet i forsamlingen. Harstad-lagets Eriksen framholdt blant annet at de å frata medlemmer stemmerett på grunn av manglende kontingentinnbetaling ble fullstendig feil. «Dette ville skade saken mer enn gavne». Evenskjer-mannen Mikkelsen hevdet imidlertid at den som unnlot å betale kontingenten viste arbeidet så liten interesse at man ikke var tjent med å ha et slikt medlem innen sin midte.

Hansson ville ha alle medlemmer til å bære avholdsmerket. «Det taler et stille, men mektig språk; bærer man merket unngår man fristelsen»! Leik i lagssammenheng måtte man for all del være forsiktig med. «Avholdssaken er for viktig til lek». Eriksen var enig med innlederen i at det måtte bli regularitet i møtene og han beklaget den store mangel på disiplin i lagene. «Alt må gjøres for å få ungdommen med». Ellen Hagen derimot framholdt nødvendigheten av å få lek - valgt med skjønnsomhet inn i lagene; ingen ville ta skade og forargelse av det!

Madsen fra Fauskevåg Avholdslag pekte på det sørgelige faktum at ikke mer enn 80 abonnerte på Menneskevennen innen fylket. Han foreslo at lag som ikke abonnerte på medlemsbladet fikk det tilsendt gratis – av fylket. Slik ble resolusjonen fra sak 3: «Møtet henstiller til styret at ta under overvejelse, hvad som bør gjøres under post 3, og så sende resultatet rundt til lagene i fylket».

Det ble Mikkelsen fra Evenskjer som tok for seg innledningen til saken om hvordan man skulle forholde seg til sak 4 – Stortingets vedtak om å sette ned vintollen. Selv om denne saken hadde mistet sin aktualitet, fant han at det likevel kunne gis behandling – siden saken jo var satt opp på dagsordenen. Han prosederte på utsagnet om at vi sparer 100 000 kroner på at vi fikk ½ % billigere rente i Frankrike. «Dette blir slett ingen fordel, for jo billigere vinen er – jo mer drikkes det!» Så, ja – han mente at Abrahamsen og Aarrestad begikk en feil ved å stemme for traktaten. – Men man fikk lære seg å leve med den, for det vil jo alltid være slik at med en god sak, at målet nås gjennom kamp og motgang.

3. del av referatet sto på trykk i Nordlys tre dager seinere: Madsen fra Fuskevåg Avholdslag innledet til post 5 om hvordan man skulle forholde seg til avholdsprogrammet ved det kommende stortingsvalget. Innledningsvis minnet Madsen om at alle politiske partier hadde godkjent programmet – da unntatt «Østlandets højre». Derfor måtte avholdsfolket holde på programmet og av all kraft søke å få programmet gjennomført i kommende stortingsperiode. «Det gjælder da at få mænd ind på tinget som kan og vil tale avholdsfolkets sak».

Senere vedtok man en henstilling til styret om å abonnere på opptil 25 eksemplarer av Menneskevennen siste halvår til gratis utdeling innen fylket. Dette ble siste post i forhandlingene. Formann O.B. Hanson takket i velvalgte ord på møtets vegne for all den vennlighet og gjestfrihet møtets deltagere var blitt vist på Bjarkøy, og han uttalte ønsket om at disse dagers forhandlinger måtte bli til velsignelse for Bjarkøys Avholdslag og avholdsarbeidet i sin alminnelighet.

Kretsmøtets siste dag; søndag 18. juli var festdag. På formiddagen ankom et festlig pyntet dampskip fra Harstad og ei motorskøyte fra Grøtavær; begge stuvende fulle av glade mennesker. Grøtavær sangforening var også med. På ettermiddagen holdt pastor Taranger fra Harstad et foredrag for en stor forsamling. Noen punktvise poeng: To ting som politikerne vil hefte seg ved framover: Krig og drikk. Militarismen ble erklært som et nødvendig onde. Svimlende tall ble nevnt, men det ble brukt mye mer til alkoholholdige drikker! Hvordan kan man på beste måte få bort ondet? 1: Opplysning om skadelige virkninger. 2: Bedre organisering av arbeidet blant avholdsfolket. 3: Slutte rekkene – enhet gir styrke. 4: Avholdssaken er en av verdens største saker. Styrke håpet! 5: «Gud er attåt», vi trenger ikke ta hensyn til motstanderne.

Sogneprest til Bjarkøy; Johan W.H. Landmark holdt foredrag over temaet «Et livsbilde», der «bildet» var Lady Henry Sommerseths: av en av Englands adelsslekter. Hun arvet store eiendommer, deltok i selskapslivet men ble snart lei av alltid å være ballets dronning. Ble grepet av Bibelen og besluttet å ofre seg for kjærlighet og oppofrelse for dem som lå nede i synd og elendighet. Hun fant at avholdssaken var viktig og var Hvite-båndsbevegelsen|hvite-båndsbevegelsens store stjerne. Verdenskjent. Da hun besøkte Amerika, fikk hun den beste mottagelse. Landmark ba forsamlingen ta utfordringen: Løft opp det som er knust og nedtrykt! Kl. 2000 kastet Harstad-båten loss. Seinere fikk man en opplesning av Erichsen og sang av Grøtavær sangforening. Ved midnattsleite forlot skøyta med kurs for Grøtavær. De siste delegerte forlot Bjarkøy med rutebåten på mandag, med handtak og takk for samværet og et ønske om å møtes til avholdsstevne i Sørreisa utpå høsten, skiltes man med vink og sang fra dekk og kai.

Bjarkøy-lagets vei mot framtida

I 1910 ble årsmøtet for «Tromsø fylke» arrangert av Harstad Avholdslag, som i 1908 hadde fått bygd eget hus i det som skulle bli krysset mellom Asbjørn Selsbanes gate og Verftsgata. Som delegert fra Bjarkøy Avholdslag møtte Ellen Hagen, men nå var det blitt flere avholdslag i Bjarkøy kommune – og i et referat fra det 28. kretsmøtet for Tromsø fylke under D.N.T. finner vi at fra Meløyvær Avholdslag møtte Ole Martinussen og at fru Clausen møtte for Sandsø Avholdslag. I det samme referatet finner vi at frøken Hagen tok opp behovet for reisetalere i regionen, noe Korneliussen fra Harstad sa seg helt enig i; Hansson kunne umulig klare å dekke hele fylket selv. Til dette repliserte fylkesformann O.B. Hansson at han hadde henvendt seg til landsstyret om saken – uten å få noe resultat. Delinga av fylket måtte utestå idet komiteen hadde støtt på hindringer i å innhente fornødne opplysninger. Her foreslo fru Clausen at det ble valgt en ny komite som fikk som mandat å legge fram saken på neste fylkesmøte i Rossfjord.

Veteranen Sakkarias Johan Hansen ble innvalgt i komiteen for å utrede en deling av Troms fylke av D.N.T. på fylkesmøtet i Harstad i 1910. Foto: Folkeviljen

Sakkarias Hansen Til denne komiteen ble valgt lærer Bjørhovde, Harstad, Sakkarias Hansen, Fuhr, Martin M. Grøsnes, Ibestad, O.B. Hansson og Ragnv. Gabrielsen, Tromsø. Møtet vedtok og å endre delegatkvoteringen fra laga til fylkesmøtet slik at det for hvert påbegynte 50. medlem kunne velges en utsending; dog ikke over fire for hvert lag.

Baptistene og avholdsrørsla

Dr. theol. Peder Eidberg (1933-2013) fra Fauskevåg i Harstad kommune har blant mye annet skrevet avhandlingen Det folk som kalles baptister, som han tok sin doktorgrad på i 1999. Der finner vi en del interessant informasjon verd å ta med seg i søket etter avholdsfolk fra Bjarkøy. Eidberg forteller at baptistmenigheten ble etablert på Bjarkøy i 1884. Johan E. Jensen som var fra Bjarkøy begynte som predikant i 1876 og ble ansatt som «missionær» i Tromsø Missionsforening fra 1878, som seinere ble til Tromsø Distrikts- og Missions Forening. Samtidig men også seinere arbeidet han også som reisende agent for D.N.T. (blant annet i 1882). Eidbergs avhandling setter og søkelys på det faktum at avholdsarbeid blant baptister betraktes som et middel i evangeliseringen, selv om avholdssaken som sådan jo er et borgerlig (verdslig) anliggende. Flere kjente baptistpredikanter, også nordnorske, arbeidet da også i perioder som det vi kjenner som «avholdsagenter». Den som kanskje er best kjent var pastor O.B. Hansson i Tromsø. Han reiste i Nord-Norge for Det Norske Totalavholdsselskap (D.N.T.) både som formann i Tromsø fylke under D.N.T. og som «menig medlem». Hansson stiftet mange avholdslag, men også bjarkøyværingen Johan Jensen ga til fulle av sin skjerv.

Bjarkøy og avholdslagsarbeidet

Vi vet altså ikke når Bjarkøy avholdslag ble stiftet, men av det som framgår foran – om baptistene, kan dette ha skjedd på 1880 eller 1890-tallet.

Når vi nå skal søke etter forholdene i Bjarkøy må vi ta utgangspunkt i det som finnes bevart av arkivmateriale etter Trondarnes fylke av D.N.T., som ble Det Norske Totalavholdsselskap sin avdelings-overbygning i Sør-Troms fra 1916. Det samme gjelder for det arbeid som avholdsbevegelsen har lagt ned blant barna. Asbjørn Kloster, som stiftet D.N.T. i 1859 arrangerte det første avholdsmøtet for barn 5. april 1861 i skolelokalet han disponerte i Stavanger. Likevel gikk det flere år før barnelagsideen ble lansert av D.N.T. Det skjedde ikke før avisa Menneskevennen, D.N.T. sitt organ, i februarutgaven i 1874 reiste saken. På D.N.T.s landsmøte i Arendal samme år vedtok man at barn kunne tas opp i foreningene, «(…) i almindelighed ikke førend de var syv år gamle». Forutsetningen var at foreldre eller andre foresatte ga sitt samtykke. Dernest het det at «Barneafholdsforeningers Oprettelse er meget ønskelig over alt, hvor dette er mulig.» 25. august 1874 stiftet Kloster Stavanger Børne-Afholdsforening. 87 barn, som til da var innskrevet i hovedlaget, dannet da foreningen som seinere tok navnet «Haabet». Så kom Fredrikstad og ble nr. 2 med «(…) at opdrage en afholdende og edruelig slægt». Siden ble dette en del av det som ble til en av Norges største folkebevegelser.

Barnelaget Vaarblomsten ca 1920-1930.jpg.

Foto: Utlånt av Per Olav Nergaard.

Barnelaget Vaarblomsten ble startet opp på Bjarkøya i 1906, men når hovedlaget ble stiftet, vet vi enda ikke. Men i en reiserapport datert 12. nov. 1924 forteller Hans Vaskinn, fra Grytøy, som tidvis reiste som avholdsagent for D.N.T., at han blant annet hadde besøkt Bjarkøy Avholdslag og barnelaget Vaarblomsten. Om avholdslaget sier han: «Bjarkøy avhl. form. Artur Olsen. Gamalt lag. Godt frammøte. Laget arbeider tungt, men nokre trufaste held ut. I kollekt kr 15,20.» At laget er «gamalt» tror vi kan henvise til stiftelse før forrige århundreskifte.

Aud Rørvik som ble gift Bang figurerer både i voksenlaget og i Barnelaget Vaarblomsten, første gang vi finner henne omtalt er som styremedlem i barnelaget i 1922.

Foto: Utlånt av Randi Johanne Rørvik Kampesæter.

Fra en rapport fra 1927 ser vi at avholdslagets formann var Ingv. Simonsen og at de hadde 42 medlemmer, samt at lagskassa da rådde over kr 118,05.

En av Det Norske Totalavholdsselskaps ungdomsforbund (DNTU) sine reisesekretærer; Sigurd Haugen, rapporterte bl.a. fra et avholdsmøte på Sand i Senja den 17. august 1927: «Møte på ungdomshuset. Arrangør: Alv Skogsletten. 35 tilhørere. Her finnes frilynt ungdomslag og kristent ungdomslag. Her fins intet avholdslag. Her bør opprettes et avholdslag. Men grunnen er ikke lagt på en dag. Fylkesstyret bør ha sin oppmerksomhet mot dette sted. Her er heller intet barnelag, men søndagsskole. Stedets edruelighetstilstand er ganske bra. Litt drikk ved fester og idrettsstevner. Flertallet i det frilynte ungdomslaget menes å være motstandere av avholdssaken. Den kristelige ungdomsforening mer velvillig.» De påfølgende to dager tilbragte Haugen på Bjarkøy hvor det ble arrangert møter på «baptistlokalet». På kvelden den 18. august møtte 30 tilhørere og den 19. kom det 20 tilhørere. Formann i Bjarkøy Avholdslag var Kristian Klausen, som beskrives som en ung og sympatisk mann. Laget hadde da 103 medlemmer, hvorav 57 var «voksne»; over 15 år. Det var bra med sympatiske og kjekke ungdommer i laget, som også hadde et godt drevet barnelag, der interessen var stor, både blant barn og ledere. Edruelighetstilstanden var god, mye bedre enn før krigen (1914), men her hadde dog vært skaffet en god del drikk via resept – som nå til dels var stanset. (Sigurd Haugen ble for øvrig formann i Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund (DNTU) i 1931-32.)

I Trondenes fylke sin 1928-rapport ser vi at Bjarkøy-laget da hadde tatt imot 4 loddbøker fra DNT-lotteriet, og at J. Simonsen var formann. At laget tok 4 loddbøker tyder på mange medlemmer, de øvrige laga i Sør-Troms (Trondenes fylke) tok sjelden mer enn 3, de fleste bare 2.

Jacob Norman var lærer på Bjarkøya i åtte år - og ledet Bjarkøy Avholdslag såvel som Trondenes fylke av D.N.T. Foto fra Harstad Tidende 22. januar 1983.

Et brev fra Hans Vaskinn på Grytøya til fylkesformann Arne Dalås i Harstad, datert oktober 1930 er interessant i den forstand at man planla reiseruta for en avholdsagent i regionen. Her går det fram at man søkte å få etablert lag på Sandsøy og den forbindelse nevnes både Alf Skogsletten og lærer Erling Støver som aktuelle kontaktpersoner. Reiseagent Edvard Nyhamar som reiste i heile Trondarnes fylke skulle hatt møte på Sandsøy den 3. november 1930, men «fikk bud om at de ikke kunne få til noe møte der». 10. november besøkte han Bjarkøy Avholdslag. Barnelagsmøte kl. 1800: 29 møtte. Voksenlagsmøte kl. 2000 med 35 frammøtte. Lærer Norman som nylig var kommet til Bjarkøy, ledet begge møtene. (Edvard Nyhamar ble leder for DNTU i 1930-31.)

Bjarkøy Avholdslag v/ sekretær J. Simonsen sendte brev 10. februar 1931 om at de tok på seg å stå for fylkesmøtet for Trondarnes fylke av DNT det året.

I brev av 1. september 1932 skrev Jacob Norman fra Bjarkøy til Hans Vaskinn på Grytøy om et mulig møte for å få i gang avholdslag på Sandsøy.

I en lagsoversikt Jacob Norman laga i 1935 ser vi at Bjarkøy avholdslag hadde 35 medlemmer i 1931 og 24 i 1932. I brev av 12. april 1932 rapporterte Jacob Normann fra Bjarkøy at det var sju studieringer i «fylket».

Reiseagent Karl Dale rapporterer fra sin agentvirksomhet i fylket i oktober 1932. Mandag 3. oktober kom han til Bjarkøy og tok inn hos lærer Norman i «hans trivelige heim». Kveldsmøte i avholdslaget i baptistkirka. «Det møtte 56. Eit hugsamt møte. Det vert so vedteke etter fyredraget å prøva å få til eit møte neste kveld i Ungdomshuset Trudvang; eit kombinert ungdoms- og avholdsmøte. Ein god tanke. Dette vart godt kjendt på møtet og plakatar skulde verta uppslegne, som også er vorte gjort. Avhaldslaget her arbeider ikkje noko serleg lett segjer styre. Eg tykkjer ikkje det. Her er so mange lag som ikkje arbeider so pass. Her er i alle fall gode dugande krefter. Det gjev mot å koma til slike stader.» 4. oktober: «Det var lærar Norman sin ide å få til kombinert avhalds og ungdomsmøte. Dette er en tanke som mange bør fylgja. Tanken var tiltalande, og det viste seg at den var god i praksis. Det vart reklamera med song, fleirstemmig, deklamasjon og fyredrag. 98 møtte fram, likevel om mange notbruk reiste ut den dagen, og soleis mange av gutane i bygdi. Tåleg bra stemning. Eit vellukka møte. Sjølv um det segjes at laget her arbeidar litt tungt, lyt ein vere glad for at det er slike gode krefter her. Det beste av alt er at læraren på staden, Norman er ei ildsjel – og so det at mykje gild ungdom er med, nei eg ottast ikkje gravlegging av dette laget som snarast.»

I fylkets årsmelding for 1933 framgår at Bjarkøy Avholdslag hadde 24 medlemmer og O.S. Torsteinson var formann. Lagslista for Trondenes fylke for 1934 viser at Bjarkøy avholdslag hadde 24 medlemmer og sokneprest Torsteinson var formann.

I brev av 11. desember 1934 til fylkessekretæren forteller Jacob Normann fra Bjarkøy at han enda ikke har fått oversendt papirene fra forrige fylkesformann; han er nå formann i Bjarkøy-laget og i Trondenes fylke av DNT.

I brev av 11. januar 1935 til fylkessekretæren forteller Jacob Normann fra Bjarkøy at han har fått arkivet etter forrige formann; Vaskin, men at han også gjerne skulle hatt protokoller og div. andre dokumenter. I brev av 1. februar 1935 til fylkessekretæren forteller Normann at han har fått bøkene han ba om og at det som skal returneres vil bli returnert innen fristen han har fått. 15. mars 1935 forteller han fylkessekretæren at han og hele familien har ligget i sterk influensa i lengre tid, men at protokollen vil bli returnert ham, så snart han tør å gå ut. Så vil han ha oversikt over fylkesstyrets sammensetning med varamenn og do om Ungdomsråd, Barneråd og Avdelingsformenn med varamenn. Til sist rapporterer han at avholdslaget bruker å ha «fellesmøte med ymse andre lag, og vi ordskiftast så busta fyk.»

I juni 1935 ble årsmøtet i Trondenes fylke avholdt på Sjøvegan. Her får vi et innblikk i at Bjarkøy-folket var ettertraktet som tillitsmenn: Formann ble Jacob Norman og nestformann ble sokneprest Torsteinson, begge Bjarkøy. En av varamennene kom og fra Bjarkøy: Karl Knutsen. Formann i Fylkesstudierådet ble Arthur Øvergård, Bjarkøy med sokneprest Torsteinson som sekretær. På fylkesmøtets avslutningsfest ble det bl.a. lest en prolog forfattet av formannen, lærer Jacob Norman.

Lagsoversikten for 1936 viser at da hadde Bjarkøy Avholdslag 20 medlemmer med sokneprest Torsteinson som formann. Men i en oversikt som fylkeskassereren sendte inn til D.N.T.`s sentralorganisasjon 26. juni 1936 framgår det at Bjarkøy-laget hadde 24 medlemmer – hvorfor de betalte kr 12,- i «landsskatt».

Fra pastor Olav Bjørgum sin agitasjonsreise i Trondenes fylke i 1936: «Bjarkøy 7. og 8. okt.» «7: Kl. 19 møte for vaksne, 41 frammøtte. 8. okt. kl. 1700 møte på Leirvåg. Frammøte 32. Umlag halvparten var born. Um kvelden møte på Bjarkøy. Frammøte 38. 9. oktober: Sandsøy. Møte på Ungdomshuset Altvik. Frammøte 12 born. Um kvelden: 31 vaksne. Her er ei blåkorsforening for born. Men å få i sving noko avholdslag vil nok enno være vanskeleg. Ingen til å take seg av det. Kanskje det vert likare når det kjem ny lærar? Vart gjestfritt motteke hjå sersjant Høve. Han ordna og med ungdomshuset.»

I et brev av 2. september 1936 forteller Jacob Norman at Bjarkøylagets formann nå er sersjant Karl Knutsen, Bjarkøy. 11. september 1936 forteller Norman i et brev at han er tilsatt som lærer ved Seljestad skole (i det som den gang var Sandtorg kommune).

1936: En utskrift av styreprotokollen i Trondenes fylke av DNT forteller at Jacob Norman ble gjenvalgt som formann «med akklamasjon». Så ble også Aud Rørvik, Bjarkøy valgt til varamann til fylkesstyret. For Senja og Bjarkøy avd: ble Aud Rørvik, Bjarkøy valgt til sekretær og Arthur Øvergaard, Bjarkøy, formann.

I brev av 7. mai 1937 skriv Jacob Norman til fylkessekretæren at han har vært forberedt på at Bjarkøy-laget nok ville sakke akterut igjen «Du ser, der er for lite tiltak med dei karane som står i brodden. Trur likevel at der er bergingsvon for laget endå. Barnelaget er der meire livskraft i.»

Utdrag fra Dreng Bjørgum sin agitasjonsreise for Trondenes fylke 24/9 - 22/10 1939: «Bjarkøy 16. og 17. oktober 1939. Laget har nå teke seg ein «blund». Då sokneprest Torsteinson og lærar Norman flutte frå bygda sovna det av. F.t. ingen som vil ta på seg formannsyrket, eller har tru på å få laget i sving att ennå.»

I 1946 er det sendt regning til Bjarkøy Avholdslag for kontingent for Menneskevennen. I brev av 1. oktober 1949 skrev fylkesformann Torleiv Valvåg fra Stonglandseidet i Tranøy kommune på Senja til Bjarkøy Avholdslag v/ frøken Aud Rørvik og ba om at fylket fikk komme og holde et laglederkurs i bededagshelga 4., 5. og 6. november. Det var skoleinspektør Norman som hadde foreslått kurset lagt til Bjarkøy. Men sist i oktober ser vi at det gikk telegram til de som var påmeldt om at kurset på Bjarkøy var avlyst.

17. april sendte sekretæren i fylket, Oddlaug Valvåg brev til Bjarkøy Avholdslag v/ frk. Aud Rørvik om at det på styremøtet i Harstad 5. april var bestemt at årets fylkesmøte skulle legges til Bjarkøy. Hadde de innvendinger mot dette, måtte det sies fra snarest. Dette ble besvart i brev av 2. juni, med at man dessverre ikke så noen mulighet for å stå som arrangør for møtet. Ja, laget var i praksis nedlagt, skrev lagets sekretær, som signerte Ths. Tilstad.

I henhold til årsmelding for 1950 for Trondenes fylke av DNT var fr. Aud Rørvik leder for Bjarkøy Avholdslag med sju medlemmer - og dette er det siste vi har funnet om Bjarkøy Avholdslag.

Kilder

• Avisklipp fra digitaliserte lokalaviser - hovedsaklig fra Troms fylke.
• Deler av arkivet etter Trondenes fylke av D.N.T.