Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Fjørsingstadstranda.jpg|Totenvika ligger ved Mjøsa. Her ser vi plassen Fjørsingstadstranda, med [[Stange kommune|Stangelandet]] på den andre sida.|[[Sigurd Røisli]]|1948}}'''''[[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend]]''''' kom ut i 1984, med [[Hedmarken|hedmarkingen]] [[Svein-Erik Ødegaard]] (1948-) som forfatter. Boka handler om mennesker og bosteder i bygdelaget [[Totenvika]], som er den sørøstligste delen av [[Østre Toten kommune]]. Totenvika ligger ned mot [[Mjøsa]] og utgjør den om lag 14 kilometer lange strekningen mellom tettstedet [[Skreia]] og fylkesgrensa mot [[Akershus|Akershus]]. Mens de første tre binda av ''[[Totens bygdebok]]'' var [[Generell bygde-, by- og regionshistorie|emnedelte]] oppslagsverk, er bind IV den første boka som ordner stoffet rundt innbyggernes nærområde, ''grendelaget''.  

Siden tidlig på 1970-tallet hadde det pågått en diskusjon om den tradisjonelle gards- og slektshistoria, som [[Andreas Holmsen]] hadde utvikla grunnlaget for på 1940-tallet. [[NLI]]s leder, [[Rolf Fladby]], var blant dem som nå tok til orde for en ny type

Den unge bestyreren [[John Aage Gjestrum]] (1953-2001) ved [[Toten museum]] var blant de sterkeste kritikerne av de gards- og slektshistoriske bygdebøkene. Han var spesielt kritisk til de verka som la størst vekt på de store gardene og familiene der. Et aktuelt eksempel fra Gjestrums nærområde var ''Boka om Land V'' (1981), med geneaologen [[Cornelius S. Schilbred|C.S. Schilbred]] som forfatter.</onlyinclude><ref>Imsens artikkel er blant annet kommentert i [http://tilsett.hivolda.no/ak/Boka_om_Land_8.pdf Kjelland 1999]. Se også Dyrvik 1979, s. 143-144 og Ødegaard 1985, s. 178. Også Schilbreds forrige bygdebok for Land (band IV, 1962) hadde ei sosial slagside, se blant annet Gjestrum 1984, s. 47.</ref>  

Eina er delt inn i sju områder, der en ifølge redaksjonens forord «la hovudvekt på å fylgje det gamle bearlagssystemet, kopla noko opp mot skulekrinsane». I tillegg ble stasjonsbyen [[Eina (tettsted)|Eina]] skilt ut som eget område, noe som må ses som en tilpassing til urbaniseringa av Eina. Ellers fulgte forfatterne opplegget fra Totenvika i store trekk.

Ødegaard ble i 1992 engasjert av [[Nordre Land kommune]] for å skrive historien om grendelaget [[Nordsinni]], vest for [[Dokka]]. Boka kom ut i 1997, som bind VIII av ''Boka om Land''. Ødegaard skriver i forordet at «jeg ble møtt med ønsket om tilsvarende modell som var etablert i Toten-boka, utgitt 1984. Det siste var unektelig noe spesielt, idet det med bakgrunn i utgivelsen av Fluberg-bindet i 1981 fant sted en nokså opphetet diskusjon om gards- og slektshistorie med utgangspunkt i sterk kritikk i et foredrag ved min daværende sekretær for bygdebokkomiteen på Toten».  

Ødegaard viser altså til at landingene sjøl var enige i mye av kritikken som Gjestrum hadde framført mot Schilbreds Fluberg-bok (band V av ''Boka om Land''). På samme måte som i Totenvika-boka viser Ødegaard i forordet til at «i de siste 200 år har antall personer bosatt utenom gardene vært i stadig større flertall i innlandsbygder som Land.» Kapittelinndelinga i Nordsinni-bindet bygger på grendestrukturen i dette området.

*''Heimen'', 4/1985. {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017012680004_004}}, se artiklene:

*Schilbred, C.S.: ''Boka om Land V - Gårds- og slektshistorie for Fluberg'', Oslo 1981. {{Nb.no|{{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448127}}}}

*Ødegaard, Svein-Erik: ''Boka om Land - Bind 8: Nordsinni. Grend - bosted – familie''. 1997. 751 s. ISBN 82-91525-01-3 {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448134}}

*Ødegaard, Svein-Erik: ''Boka om Land - Bind 10: Torpa B. Grend - bosted – familie. Gardsnummer 77-107, («Øst-Torpen» til 1800)''. 2002. 639 s. ISBN 82-91525-04-8 {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015041408023}}

*Fladby, Rolf og Steinar Imsen (red.): ''Lokalhistorie fra gard til tettsted'', Cappelen 1974. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070504056}}