Totningene i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Totenlaget fane bunader.jpg|Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på Norsk Folkemuseum i 1953.|Dagbladet}}

'''[[Totningene i Oslo]]''' har sia midten av 1850-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra [[Toten|totenbygdene]], 10-12 mil nord for [[Oslo]], er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere.  

Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten|Østre]] eller [[Vestre Toten|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania.  

Etter andre verdenskrig oppsto fenomenet [[Flukten fra landsbygda]], da bygdefolk fra blant annet Toten reiste til storbyen for å jobbe eller studere. På bygda ble det færre arbeidsplasser, ikke minst på grunn av mekaniseringa av jordbruket, mens de nye jobbene og studieplassene i stedet kom i byene. En del av totningene flytta permanent til byen, mens andre, særlig mannlige bygg- og anleggsarbeidere, bodde på brakke i Oslo i uka, og reiste ''hematt'' i helgene. I Oppland fylke var Østre Toten blant kommunene med flest ukependlere.  

{{thumb høyre|Kristiania Adressebok 1906 utsnitt.jpg|Utsnitt fra Kristiania Adressebok 1906. Otto Fodstad, som da hadde flytta til Schweigaards gate, var agent for «Brødr. Dobloug». Sønnen [[Jens Maurits Fodstad|Jens Maurits (J. M.)]] var regningsbud, mens broren Martinius (M. O.) dreiv skredderforretning.}}

{{thumb høyre|Brev fra Jørgen Fjeldstad 1919 (konvolutten).jpg|Magnhild Fjeldstad var hushjelp hos familien Weydahl, [[Toftes gate]] 60 på Grünerløkka. Brev fra 1919.}}  

{{thumb høyre|Kristian Adolf Fauchald.jpg|Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Kristian Adolf Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent.|Ukjent (Norsk Skogmuseum)}}

Blant de første kjente innflytterne fra Toten var handelsmennene. På 1850-tallet arbeidde [[Haagen Skattum]] fra [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i Nordlia i den store bondehandelen til Hans Jacobsen i [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. Etter tre år reiste Skattum riktignok til [[Gjøvik]], der han grunnla en av byens første forretninger, men broren [[Hans Olsen Skattum]] (1829-1908) slo seg permanent ned i Kristiania. Firmaet H. O. Skattum holdt til ved Tordenskjolds plass sentralt i byen. Sønnen [[Ole Jacob Skattum]] (1862-1930) grunnla Vestheim skole og var en svært anerkjent pedagog.

På østkanten var det flere totninger som dreiv butikk. [[Haug-butikken (Østre Toten)|H. J. Hveem]], seinere kremmer på Kapp, hadde forretning i [[St. Hallvards gate]] på [[Vålerenga]]. [[Ole Glæserud]] fra Vestre Toten dreiv stort som mjølkegrossist. Han kjøpte opp mjølk fra bygdemeieriene rundt hovedstaden og solgte mjølka videre til detaljister i byen. I 1930 hadde han 23 mjølkebutikker, 22 kjøpmenn, 7 kafeer og 7 bakere på kundelista. Forretningen O. Glæserud lå i Heimdals gate 34.  

Brødrene [[Otto Fodstad|Otto]] og [[Martinus Fodstad]] kom begge til Kristiania på slutten av 1800-tallet, etter at de hadde drevet landhandleriet [[Frydenlund landhandleri|Frydenlund]] i [[Sletta]]. Otto var i Kristiania agent for ulike klesforhandlere, mens Martinus dreiv egen skredderforretning i [[Grønlandsleiret]]. Martinus Fodstad var også en kjent travkusk, som i travmiljøet gikk under navnet «Skredderen.» En annen håndverker, [[Hans Fredriksen (1829-90)]], dreiv som byggmester og satte opp atskillige bygårder i siste halvdel av 1800-tallet.

Den mest kjente av de tidlige innflytterne fra Toten var sannsynligvis gullsmeden [[David Andersen]], som drog til Kristiania etter konfirmasjonen i 1859. I Totens bygdebok står det at «Han gikk den gamle bygdeveien opp Nikkerudbakkene og forbi, Grønna, Skjepsjøen, Torseter og ned Hurdalen til Dal jernbanestasjon på Hovedbanen». Andersen ble læregutt og svenn i gullsmedfirmaet Tostrup, og etter noen år utenlands begynte han i 1876 sin egen forretning i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata 19]]. David Andersen begynte beskjedent, men i 1897 bygde han en stor fireetasjers gård i Kirkegata 17, og sysselsatte da over 150 personer.

Mens gutter og menn fra Toten ofte begynte i handels- eller håndverksnæringa, var jentene gjerne å finne som hushjelper. Rundt forrige århundreskifte var det vanlig at middel- og overklassefamilier i Kristiania hadde «pike», og svært mange av disse var fra landsbygda. En stor del av familiene hadde bare ei pike, men de mest bemidlede kunne ha både barnepike, kammerpike, stuepike og kokkepike. Blant tjenestejentene fra Toten var [[Magnhild Fjeldstad]] (1897-1982) fra [[Nordlia]], som på 1920-tallet var hushjelp hos kjøpmannsfamilien Weydahl på [[Grünerløkka]]. En kort periode var hun også hos ingeniør Lund i [[Meltzers gate]]. Magnhild og de andre tjenestejentene bodde på pikeværelse, i familiens leilighet, og kom derfor tett på menneskene de arbeidde for.   

Det samme gjaldt de som studerte i Oslo lenge før høgre utdanning ble vanlig. Dette gjaldt f.eks. gardbrukersønnen Kristian Adolf Fauchald (1865-1930), som tok sin juristeksamen i 1889. Både han og kona [[Karen Fauchald|Karen]] var fra [[Bjørnsgård skole]]krets nord i Østre Toten, men ble boende i hovedstaden så lenge de levde. Fauchald og en annen totning, kremmersønnen [[Konrad Skreiberg]] (1889-1962), gjorde karriere i embetsverket. Fauchald endte opp som ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet, mens Skreiberg ble ekspedisjonssjef i Samferdselsdepartementet.  

Legen [[Marie Kjølseth]] og søstera [[Aasta Kjølseth|Aasta]] var blant de første kvinnelige studentene fra Toten. Aasta reiste hjem etter fullførte filologistudier og ble realskolebestyrer og det første kvinnelige herredsstyremedlemmet i Østre Toten. Søstera ble derimot i byen. Blant urbane totninger med høgre utdanning var også lærere som [[Lars Sagvold]], [[Mads Oppegaard]] og [[Johan Sethne]].

Rekrutteringa av folk kunne også foregå gjennom bekjentskaper fra Toten. David Andersen ble oppmuntra til å reise til byen av en kamerat, Karl Kristoffersen, som alt var i gullsmedlære i firmaet Tostrup. Hushjelpa Helene Marie Nøkleberg og familien Fauchald, som hun jobba for, kjente sikkert til hverandre fra Toten. De var til og med fra samme skolekrets. Lærer Lars Sagvold rykka inn en annonse i Aftenposten, der han sto som kontaktperson for en gardbrukersønn som trengte hybel. Det oppsto en egen dynamikk, med at «noen» kjente «noen» som alt var i byen.

 

Historien om totningene i Oslo består delvis av slike glansbilder. Toppembetsmennene Skreiberg og Skreiberg gjorde det også godt i byen, og Fauchald brukte til og med gardsnavnet som etternavn. I motsetning til de som tok et -sennavn, et patronymikon, som familienavn, synliggjorde han derfor hjembygda i Oslo.  

[[Fauchalds gate (Oslo)|Fauchalds gate]] på [[Majorstua]] er imidlertid ikke oppkalt etter han, Fauchalds gate og [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] har navn etter to andre totninger, stortingsmennene [[Peder Fauchald]] og [[Ole Larsen Hammerstad]]. De to flytta riktignok ikke permanent til byen, men hadde hybel der så lenge de satt på Stortinget.  

*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092504001 Kjeldstadli, Knut: «Den delte byen», bind 4 av ''Oslo bys historie'', side 419.] Cappelen, Oslo 1990. s. 88-104.