Skribenter
53 258
redigeringer
Utvidete ingress + noen lenker
(→Kilder) |
(Utvidete ingress + noen lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Johan Andreas Stavseth.jpg|Johan Andreas Stavseth, stifter og første formann i Trøndernes Avholdslag|Ukjent}} | {{thumb høyre|Johan Andreas Stavseth.jpg|Johan Andreas Stavseth, stifter og første formann i Trøndernes Avholdslag|Ukjent}} | ||
'''[[Trøndernes Avholdslag]]''' ble stiftet i [[Trondheim]] under navnet Trøndernes Totalavholdsforening den 18. januar [[1885]] i Søndre gt. 25 II. [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], som var blitt stiftet i [[1878]] var nå blitt for trang for flere av de som ellers sluttet tett og godt opp om total avholdenhet fra all slags alkoholholdig drikke. Det ser vi av det vesentlige idegrunnlaget for å danne enda et totalistlag i Trondheim, som var at avholdsideen var like meget en sosial som en kristelig sak. | '''[[Trøndernes Avholdslag]]''' ble stiftet i [[Trondheim]] under navnet Trøndernes Totalavholdsforening den 18. januar [[1885]] i Søndre gt. 25 II. [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], som var blitt stiftet i [[1878]] var nå blitt for trang for flere av de som ellers sluttet tett og godt opp om total avholdenhet fra all slags alkoholholdig drikke. Det ser vi av det vesentlige idegrunnlaget for å danne enda et totalistlag i Trondheim, som var at avholdsideen var like meget en sosial som en kristelig sak. Laget kom fort i gang, og ble etter hvert en inspirator for andre lag i regionen. De fikk eget hus (Bikuben) i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 16 i 1893. Dette ble opptakten til mange begivenheter, men eiendommen ble solgt i 1916. Det sosiale må i høy grad sies å ha vært en stor drivkraft innen dette laget, som fikk medlemmer fra alle lag av folket - mer enn 240 allerede første året. | ||
== Opptakten == | == Opptakten == | ||
Etter en tid der sterke religiøse overtoner kom til å prege Totalavholdslaget i Trondheims-regionen ble dette i overkant av hva flere mente var det eneste som skulle danne grunnlaget for å fremme totalavholdssaken. Det kan se ut til at kjøpmann [[Johan Stavseth]] var den som stilte seg i bresjen for tanken om å danne et nytt lag der sosiale element i større grad skulle prege arbeidet innen avholdssaken i Trondheim. Det ble nedsatt en arbeidskomite som besto av kjøpmann Johan Stavseth, kontorist Julius Hagen, skomaker K. M. Monsen, urmaker A. M. Wærdahl og pakkhusformann | Etter en tid der sterke religiøse overtoner kom til å prege Totalavholdslaget i Trondheims-regionen ble dette i overkant av hva flere mente var det eneste som skulle danne grunnlaget for å fremme totalavholdssaken. Det kan se ut til at kjøpmann [[Johan Stavseth]] var den som stilte seg i bresjen for tanken om å danne et nytt lag der sosiale element i større grad skulle prege arbeidet innen avholdssaken i Trondheim. Det ble nedsatt en arbeidskomite som besto av kjøpmann Johan Stavseth, kontorist Julius Hagen, skomaker K. M. Monsen, urmaker A. M. Wærdahl og pakkhusformann [[Anton Sprauten]]. Disse utarbeidet utkast til lover og innkalte til konstituerende møte i det som den gang var Håndverkerforeningens lokale, i Søndre gate 25 II. | ||
Allerede før stiftelsesmøtet kom i gang var det tegnet 83 medlemmer – der mange med stor sannsynlighet hadde tatt overgang fra Trondhjems og omegns totalafholdsforening, uten at vi vet hvordan man reagerte på saken der. | Allerede før stiftelsesmøtet kom i gang var det tegnet 83 medlemmer – der mange med stor sannsynlighet hadde tatt overgang fra Trondhjems og omegns totalafholdsforening, uten at vi vet hvordan man reagerte på saken der. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
== Bibliotek == | == Bibliotek == | ||
Helt fra starten hadde man som målsetting å bygge opp et lagsbibliotek, og ved utgangen av [[1889]] hadde man fått en pen samling på 225 bind. Det var i hovedsak historisk og naturvitenskapelig litteratur som dominerte, basert på donasjoner fra bokhandler Jensens legat. Flere av medlemmene ga en del bøker til grunnstammen, men det ble også bevilget til dels store beløp på de årlige budsjetter. Ut gjennom årene vokste samlingen til nær 400 bind. Biblioteket hadde åpent to kvelder i uka fra 2000 – 2100. Statistikk fra årene 1893-1895 viser et utlånsvolum på fra 875 til 1105 i perioden. Ved folkebibliotekets etablering avtok utlånsfrekvensen, og lagsbiblioteket ble til slutt nedlagt, og bøkene overført til [[Sør-Trøndelag fylke av D. N. T.]] | Helt fra starten hadde man som målsetting å bygge opp et lagsbibliotek, og ved utgangen av [[1889]] hadde man fått en pen samling på 225 bind. Det var i hovedsak historisk og naturvitenskapelig litteratur som dominerte, basert på donasjoner fra bokhandler Jensens legat. Flere av medlemmene ga en del bøker til grunnstammen, men det ble også bevilget til dels store beløp på de årlige budsjetter. Ut gjennom årene vokste samlingen til nær 400 bind. Biblioteket hadde åpent to kvelder i uka fra 2000 – 2100. Statistikk fra årene 1893-1895 viser et utlånsvolum på fra 875 til 1105 i perioden. Ved folkebibliotekets etablering avtok utlånsfrekvensen, og lagsbiblioteket ble til slutt nedlagt, og bøkene overført til [[Trøndelag distrikt av Det Norske Totalavholdsselskap|Sør-Trøndelag fylke av D. N. T.]] | ||
== ''Samhold'' == | == ''Samhold'' == | ||