Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)

Trætbråten under Sæter nordre
Sokn:	Vinger
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Gnr.:	56
Bnr:	Umatrikulert
Type:	Husmannsplass

Husmannsplassen Trætbråten var en av de største plassene under Sæter nordre i tidligere Vinger kommune.

Strid om eierskapet

Det var strid mellom grunneierne på Sæter om hvem som var den egentlige eieren av Trætbråten. I 1757 hadde Arne Dagfinnsens enke stevnet de andre oppsitterne på Sæter nordre, Haug og Tronsrud, fordi de skulle ha bemektiget seg plassen Trætbråten. Denne saken ble henvist til åstedet, og det ble stille om saken i lang tid.

10 år senere stevnet Haagen Arnesen Sæter nordre husmannen Peder Trætbraaten og krevde  at han skulle kastes ut da han ikke hadde svart avgift. Peder Trætbraatens kone møtte i retten og sa at da saksøkerens mor som hadde tilbydd dem på plassen, ikke kunne forsvare dem ovenfor de andre grunneiere, hadde de gitt seg inn under Tronsrud og Haug og svart avgift og arbeid dit. Retten kom til at husmannen måtte svare avgift også til Haagen Sæter for årene 1758 - 67, men kastes ut kunne han ikke.

I 1769 var Tronsrud og Haug falt fra som grunneiere, og Peder Trætbraaten fikk bygslingen fornyet fra eierne av Sæter nordre Ole Larsen Gumpungrud og Haagen Arnesen. Da disse i 1784 solgte en part av Sæter nordre til prokurator Gulbrand Larsen, fulgte Trætbråten med.

I 1784 ga den nye eieren prokurator Larsen bygselbrev på plassen til Ole Mikkelsen. Men det ble snart ny eier igjen. I 1791 solgte Larsen til landkremmer Jonas Albrechtsen, og i 1823 kom eiendommen under tvangsauksjon og grosserer Ole Rein Holm kjøpte Trætbråten og andre deler av Sæter. Han videresolgte eiendommene til Peder Hansen Sæter.

Husmennene

Naturstien på Vardåsen passerer Trætbråten.

Foto: Per Tore Broen (2020).

I tiden det hersket strid om eierskapet til Trætbråten, var Peder Trætbråten bruker av plassen. Neste bruker var antagelig tidligere nevnte Ole Mikkelsen.

Datteren Tora som var gift med Ellef Monsen og senere deres to sønner Ole og Anders, ble brukere her etter Ole Mikkelsen. De to siste fikk bygslingen fornyet i 1825 av Peder Sæter mot å forsørge moren og svare 4 daler i året som avgift. Anders døde her i 1858, visstnok uten barn, Ole hadde flyttet før.

Peder Trætbråten (1727 – 1807) gift med Marte Syversdatter (1713 – 1773)  (5 Barn)

I. Ole Mikkelsen (1728 – 1802) gift med Marte Henriksdatter (1718 – 1800) (1 barn)

II. Ellef Monsen (Rålien) (1755 – 1819) gift med 1788 Tore Olsdatter Trætbraaten (I, 1) født 1756 (2 barn)

III. Ole Ellefsen Trætbråten (II, 1) født 1789 gift med 1809 Anne Olsdatter Kapstad (8 barn)

Nå kom Martin Hansen fra Brandval Finnskog til Trætbråten, og etter han hadde sønnen Hans plassen. Da han døde i 1889, flyttet enken Randi Arnesdatter tilbake til Tjernsli øvre hvor hun var fra, og plassen ble lagt ned. Isak Boger kjøpte hovedbygningen på Trætbråten og flyttet den til Boger.

På Trætbråten ble det i 1875 fødd 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd ¼ tønne bygg, ½ tønne blandkorn, 1½ tønne. havre og 1 skjeppe erter og satt 3 tønner poteter.

I. Martin Hansen, Brandval Finnskog (1797 – 1863) gift med Goro Olsdatter (1797 – 1872) (7 barn)

II. Hans Martinsen Trætbraaten (I, 3) (1831 – 1889) av finneslekta Pentikäinen gift med:

1. Karen Arnesdatter (1824 – 1858)

1. Mathilde Hansdatter (1854 – 1932)
2. Anne Hansdatter født 1856
3. Andrine Hansdatter født 1856
4. Karen Hansdatter født 1858 gift med Kristian Kristiansen Lierrasten født 1856

2. Ukjent

1. Gurine Hansdatter født 1860

3. I forhold med Randi Arnesdatter (1846 – 1938), Tjernsli øvre.

1. Mentz Hansen Kjærnsli  (1871 – 1936), rettsbetjent i Oslo byrett, ikke gift
2. Betzy Amalie Kjærnsli (1880 – 1972), ikke gift
3. Gunda Mathilde Hansdatter Kjærnsli (1885 – 1979), til Oslo, ikke gift
4. Hans Hansen Kjærnsli (1889 – 1977), hovedkasserer i Akers Sparebank gift med 1923 Astrid
5. Helene Sofie Olsson (1900 – 1883), fra Greaker

Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av plassen under siste verdenskrig. I 1962 ble de nedlagte åkrene plantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.

Kilder og litteratur

• Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 472
• Gravminner i Norge, DIS
• Hans Marthinsen, Trættebraaten i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Hans Marthinsen, Trættebraaten i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet