Trolla

Trolla beliggende litt ut fra Trondheim sentrum var en gang en del av byens utmark, og de som holdt til her var underlagt restriksjoner i forhold til og bygge på og utvide området. Det ble omgjort til et arvefestested og således ble det også privat eie. Til grunnen hørte etter hvert et møllebruk og eiendommen omfattet Hestvollen, Løkkedammen og Myren/Holstvollen (på østre og søndre side) samt Trolleenget. I et kgl. reskript av 1692 gis byens bakere bevilling til og sette opp en mølle på Trollen fordi møllen på Ila medførte for lang oppholdstid for bakerne. Første eier er kjøpmann Ebbe Carstensen som i 1707 overskjøter til sin svoger rådmann Hans Hornemann. I 1735 blir kjøpmann Gottfried Hagelstein eier. Hans enke selger den til Borgermester Hans Hagerup i 1746. Han har også Ila møllen. Hagerups enke selger i 1765 til Gert Horneman og tre andre. Det fins da plate- kobber og spikerverk her. (herav Spikerbukta) Bakermester Struck kjøper en fjerdedel i 1777. Claus Falch er medeier i 1780 da de i avisa søker etter en møller. En gullsmed som holdt til i Nordre gate kjøpte Trolla i 1803. Hans navn var Simon Christian Cold. Han eier her til han flytter fra byen i 1811. Rundt 1809 får han tilskjøtet møllebruket til sin eiendom som da var eid av Lorentz Angell Brun. Rittmester Frederik Chr. Collin og krigskommisær Magnus Chr. Hetting kjøper deretter hver sin andel i eiendommen som først på dette tidspunkt er samlet i helhet og kalt Trollen. I 1818 er grosserer Hans Geelmuyden blitt eier. Deretter i 1844 er Even Olsen eier av Trollens gård og bruk. Han opplever at et styrtregn medfører oversvømmelser som tar med seg møllehus og skade på det store kvernbygningen hvor varene ble oppbevart. Han fikk store økonomiske vansker etter dette. I 1855 er John Eriksen Aune eier av arvefestestedet og selger det til et interessantskap bestående av seks Trondhjemsborgere. Holstvollen og Hestvollen er nå utparsellert. Disse interessentene har allerede året før lagt planer for en mangslungen virksomhet og de igangsetter et jern- og metallstøperi med mekanisk verksted, finerskjæring, sliperi av stein og metaller, et større møllebruk, samt tilvirkning av mindre jern og stålvarer. Bygningene ble oppført på en grunnmur på klippene helt nede ved sjøen og var følgelig en svært krevende oppgave. I 1854 grunnlegges selskapet «Trolla Brug ved Throndhjem» som jern og metallstøperi. I 1861 brenner møllebruket ned. Fra slutten av 1860-tallet produserte de dampmaskiner her. Bruket fikk Norges første vannturbindrevne anlegg i 1884. Trolla Bruk var den første fabrikken i landet med innlagt elektrisk lys. I 1872 ble Trolla Bruk sammenslått med Fabriken ved Nidelven og kalt Trondhjems Mekaniske Verksted. Fra 1974 ble Trolla Bruk solgt til Ila og Lilleby smelteverker og de ble kjent for sin produksjon av støpeovner. I 1988 ble driften her ute nedlagt etter nær 300 år siden starten.