Tromsø Skipsverft: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(korr)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Fredrik Lange.jpg|Skonnerten «Fredrik Lange» var skipsverftets første nybygg, sjøsatt i 1852.|Ukjent}}
{{thumb|Fredrik Lange.jpg|Skonnerten «Fredrik Lange» var skipsverftets første nybygg, sjøsatt i 1852.|Ukjent}}
{{thumb høyre|Skipsverftet 1920-tallet.jpg|Alle slippene belagt. Ca. 1920?|Ukjent}}
{{thumb|Skipsverftet 1920-tallet.jpg|Alle slippene belagt. Ca. 1920?|Ukjent}}
{{thumb høyre|Nord-hellingen på 1920-tallet.jpg|Fra nord-hellingen på verftet, der de første byggeoppdragene ble utført. Ca. 1930?|Ukjent}}
{{thumb|Nord-hellingen på 1920-tallet.jpg|Fra nord-hellingen på verftet, der de første byggeoppdragene ble utført. Ca. 1930?|Ukjent}}
{{thumb høyre|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg|Fra den store verkstedhallen.|Ukjent}}
{{thumb|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg|Fra den store verkstedhallen.|Ukjent}}
{{thumb høyre|Skipsverftet 1955 FW.jpg|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.|Fjellanger/Widerøe}}
{{thumb|Skipsverftet 1955 FW.jpg|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.|Fjellanger/Widerøe}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Sentrum nord 1969FW.jpg|Tromsø Skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og [[Tromsøbrua]] er på plass.|Fjellanger/Widerøe}}
<onlyinclude>{{thumb|Sentrum nord 1969FW.jpg|Tromsø Skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og [[Tromsøbrua]] er på plass.|Fjellanger/Widerøe}}
'''[[Tromsø Skipsverft|Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)|Skansegata 1]] i 1848.
'''[[Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)|Skansegata 1]] i 1848.


Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i Tromsø. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra [[Kristiansund]] var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.</onlyinclude>
Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i Tromsø. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra [[Kristiansund]] var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.</onlyinclude>
Linje 62: Linje 62:
* [[Tjelmeland, Hallvard]]: ''Fra byfolk og bona til tromsøværing''. (Tromsø gjennom 10.000 år. B. 4). Tromsø 1996.
* [[Tjelmeland, Hallvard]]: ''Fra byfolk og bona til tromsøværing''. (Tromsø gjennom 10.000 år. B. 4). Tromsø 1996.


{{Artikkelkoord|69.65271|N|18.96588|Ø}}
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Verft]]
[[Kategori:Verft]]
{{F2}}
{{F2}}{{bm}}
Skribenter
95 261

redigeringer