Tromsø prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-troms Prestegjeld og sogn i Troms], Arkivverket. | [https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-troms Prestegjeld og sogn i Troms], Arkivverket. | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
[[Kategori:Prestegjeld]] | [[Kategori:Prestegjeld]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 19. sep. 2023 kl. 08:59
Tromsø prestegjeld var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Gjennom reskript av 18. januar 1776 ble Karlsøy med Helgøy sokn, Lyngen og Skjervøy skilt ut som selvstendige prestegjeld fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. av 18.oktober 1856 også ut Balsfjord med Malangen sokn som et eget prestegjeld.
Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både Tromsø by og landdistriktet Tromsøysund. Ved kgl. res. 18. oktober 1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10. november 1860). Tromsøysund (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av bispesetet vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.
Kilder og litteratur
Prestegjeld og sogn i Troms, Arkivverket.