Tromsø prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Trenger kildereferanser}}
'''[[Tromsø prestegjeld]]''' var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Gjennom reskript av 18. januar 1776 ble [[Karlsøy prestegjeld|Karlsøy]] med [[Helgøy sokn]], [[Lyngen prestegjeld|Lyngen]] og [[Skjervøy prestegjeld|Skjervøy]] skilt ut som selvstendige prestegjeld fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. av 18.oktober 1856 også ut [[Balsfjord prestegjeld|Balsfjord]] med [[Malangen sokn]] som et eget prestegjeld.  
'''[[Tromsø prestegjeld]]''' var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Reskr. av 18.01.1776 skilte ut Karlsøy med Helgøy, Lyngen og Skjervøy som selvstendige prestegjeld adskilt fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. 18.10.1856 også ut Balsfjord med Malangen som et eget prestegjeld. Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både [[Tromsø|Tromsø by]] og landdistriktet [[Tromsøysund kommune|Tromsøysund]]. Ved kgl. res. 18.10.1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10.11.1860). Tromsøysund (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av [[Hålogaland bispedømme|bispesetet]] vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.


Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både [[Tromsø|Tromsø by]] og landdistriktet [[Tromsøysund kommune|Tromsøysund]]. Ved kgl. res. 18. oktober 1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10. november 1860). [[Tromsøysund prestegjeld|Tromsøysund]] (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av [[Hålogaland bispedømme|bispesetet]] vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.
== Kilder og litteratur ==
[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-troms Prestegjeld og sogn i Troms], Arkivverket.
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Prestegjeld]]
[[Kategori:Prestegjeld]]

Sideversjonen fra 30. jan. 2023 kl. 07:47

Tromsø prestegjeld var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Gjennom reskript av 18. januar 1776 ble Karlsøy med Helgøy sokn, Lyngen og Skjervøy skilt ut som selvstendige prestegjeld fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. av 18.oktober 1856 også ut Balsfjord med Malangen sokn som et eget prestegjeld.

Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både Tromsø by og landdistriktet Tromsøysund. Ved kgl. res. 18. oktober 1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10. november 1860). Tromsøysund (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av bispesetet vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.

Kilder og litteratur

Prestegjeld og sogn i Troms, Arkivverket.