276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Kontakt ble undertegnet med hotelleier fru Anna Johnsen 16. juni om leie av hotellet i to år, med mulighet til forlengelse, til en årlig leie av kroner 12 000 (2018: rundt 2,6 millioner). Leien omfattet hele hotellet med alt interiør, hvor det skulle være klasserom, kontor, internat med kjøkken og matsal, bortsett fra utleiers beskjedne private bolig i bygningen. I tilllegg leide departementet Idrettshuset av Bardu Idrettslag og lokalet til losjen Nytt Land. Disse lokalene ble tatt i bruk som undervisningsrom. | Kontakt ble undertegnet med hotelleier fru Anna Johnsen 16. juni om leie av hotellet i to år, med mulighet til forlengelse, til en årlig leie av kroner 12 000 (2018: rundt 2,6 millioner). Leien omfattet hele hotellet med alt interiør, hvor det skulle være klasserom, kontor, internat med kjøkken og matsal, bortsett fra utleiers beskjedne private bolig i bygningen. I tilllegg leide departementet Idrettshuset av Bardu Idrettslag og lokalet til losjen Nytt Land. Disse lokalene ble tatt i bruk som undervisningsrom. | ||
Ved oppstarten høsten 1946 var det i tillegg til rektor bare en lærer i full stilling, Eilert Engebretsen som underviste i realfagene, meens rektor underviste i filologifagene. I tilegg hadde de to timelærere fra Bardu, en i sang og religion, og en i kroppsøving. I den varemangelen som fortsaatt eksisterte etter krigen, var det en stor utfordring å skaffe det aller mest nødvendige for skoledrift. Selv å få nok elektrisk kraft til matlaging og godt leselys i klasserom og de 30 elevhyblene var vanskelig. | Ved oppstarten høsten 1946 var det i tillegg til rektor bare en lærer i full stilling, Eilert Engebretsen som underviste i realfagene, meens rektor underviste i filologifagene. I tilegg hadde de to timelærere fra Bardu, en i sang og religion, og en i kroppsøving. I den varemangelen som fortsaatt eksisterte etter krigen, var det en stor utfordring å skaffe det aller mest nødvendige for skoledrift. Selv å få nok elektrisk kraft til matlaging og godt leselys i klasserom og de 30 elevhyblene var vanskelig. Skolemateriell fra [[Nasjonal Samling]]s [[statsgymnas på Gjøvik]] ble sendt nordover og var til god hjelp. I tillegg måtte det gjøres en del utbedrings- og påbyggingsarbeider på de leide lokalene, blant annet tre nye utedoer. | ||
7. september 1946 var opptaksprøvene gjennomført og 30 elever ble tatt opp, og undervisningen startet 10. september. Etter et års tid og opptak av et nytt årstrinn, måtte skolen også leie Solås, et større kommunalt bygg som var under oppføring og egentlig skulle være eldrehjem. Dette ble brukt som internat for guttene og personalet. Jentene og noen gutter bodde i hotellbygningen. | 7. september 1946 var opptaksprøvene gjennomført og 30 elever ble tatt opp, og undervisningen startet 10. september. Etter et års tid og opptak av et nytt årstrinn, måtte skolen også leie Solås, et større kommunalt bygg som var under oppføring og egentlig skulle være eldrehjem. Dette ble brukt som internat for guttene og personalet. Jentene og noen gutter bodde i hotellbygningen. | ||
=== Finnfjordbotn === | === Finnfjordbotn === | ||
Da skolen flyttet til den tidligere miliærleier i Finnfjordbotn, var den fortsatt bebodd av ungdommer fra Finnmark og Svanvik skole hadde sine midlertidige lokaler her og disse ble relokalisert i Svanvik, til tross for at det var svært lite tilfredsstillende lokaler der etter nedbrenningen av Finnmark. | Da skolen flyttet til den tidligere miliærleier i Finnfjordbotn, var den fortsatt bebodd av ungdommer fra Finnmark og Svanvik skole hadde sine midlertidige lokaler her og disse ble relokalisert i [[Svanvik (Sør-Varanger)|Svanvik]], til tross for at det var svært lite tilfredsstillende lokaler der etter nedbrenningen av Finnmark. | ||
Problemet for landsgymnaset var at at det ved opptakene i 1949 ikke var plass til de nye elevene, da skolen fra dette skoleåret ville ha elever på alle årstrinn. I mai 1949 startet nødvendige ombygger i militærleiren og dette var delvis ferdig da skolen begynte, ikke alle elevhyblene var klare. Dette ble løst ved at ikke alle elevene begynte samtidig, og noen hybler, som var tomannsrom, måtte huse tre elever den første tiden. | Problemet for landsgymnaset var at at det ved opptakene i 1949 ikke var plass til de nye elevene, da skolen fra dette skoleåret ville ha elever på alle årstrinn. I mai 1949 startet nødvendige ombygger i militærleiren og dette var delvis ferdig da skolen begynte, ikke alle elevhyblene var klare. Dette ble løst ved at ikke alle elevene begynte samtidig, og noen hybler, som var tomannsrom, måtte huse tre elever den første tiden. | ||
Også undervisningsrommene var provisoriske og til dels mangelfulle, blant annet var det ingen andre muligheter til kroppsøving enn å være ute. Også varme- og sanitæranlegg var delvis ute av | Også undervisningsrommene var provisoriske og til dels mangelfulle, blant annet var det ingen andre muligheter til kroppsøving enn å være ute. Også varme- og sanitæranlegg var delvis ute av funksjon. Etter hvert kom det meste på plass, men det var aldri tilfredstillende standard på bygningene og en evig kamp for skoleledelsen ffor å sikre nødvendige forbedringer. | ||
Det første kullet gikk ut i 1950, og var på 20 kandidater, hvorav tre kvinner. Antall kandidater doblet seg og kvinneandelen økte til 34 % i årene 1960 til 1969. | |||
I skoleåret 1949/1950 bodde det 73 elever på internat i leiren, mens det i skoleåret 1953/1954 bodde 110 elever der, et tall som holdt seg ut 1950-åra, mens det utover på 1960-tallet stadig ble færre, og høsten 1967 er tallet helt nede 28 i den nå stadig mer nedslitte leiren. Elevene som kunne det, bodde hjemme og dette ble stadig færre da kommunikasjonene ble bedre og skyssordninger kom på plass. Noen elever skaffet seg også eget husvære i nærheten. Skolen var fra 1965 i ferd med å bli omdannet til et ordinært lokalt gymnas. | |||
== Elevene == | == Elevene == | ||
| Linje 33: | Linje 37: | ||
Ved alle landsgymnasene ble det benyttet hovedsakelig nynorsk, og på Troms landsgymnas benyttet både rektor og mange av lærerne denne språkformen. Men elevene sto fritt hva de ville velge som hovedmål og sidemål. Elevene var hovedsakelig bygdeungdom fra Nord-Norge, og skolen var en internatskole med et aktivt foreningsliv og fritidsaktiviteter som også ga ringvirkninger til lokalsamfunnet. Dette gjaldt både innen musikk og korsang, teater og revy, samt idrett. | Ved alle landsgymnasene ble det benyttet hovedsakelig nynorsk, og på Troms landsgymnas benyttet både rektor og mange av lærerne denne språkformen. Men elevene sto fritt hva de ville velge som hovedmål og sidemål. Elevene var hovedsakelig bygdeungdom fra Nord-Norge, og skolen var en internatskole med et aktivt foreningsliv og fritidsaktiviteter som også ga ringvirkninger til lokalsamfunnet. Dette gjaldt både innen musikk og korsang, teater og revy, samt idrett. | ||
Det var en overvekt av elever fra bonde- og fiskermiljø eller hadde arbeiderbakgrunn. Også barn av lærere hadde kanskje ikke overraskende en stor andel av elevmassen. Det var i hele skolens levetid en klar overvekt av gutter, særlig på reallinjen, men på 1950- og 1960-tallet var jentene i flertall på engelsklinjen. | Det var en overvekt av elever fra bonde- og fiskermiljø eller hadde arbeiderbakgrunn. Også barn av lærere hadde kanskje ikke overraskende en stor andel av elevmassen. Det var i hele skolens levetid en klar overvekt av gutter, rundt 2/3, særlig på reallinjen, men på 1950- og 1960-tallet var jentene i flertall på engelsklinjen. | ||
== Rektor == | == Rektor == | ||
[[Olav Løkse]] (1910-1999) var rektor for skole i hele perioden den var et landsgymnas. Han var fra [[Salangen]] i Troms, som sønn av en bonde og lærer, og utdannet cand.philol. med engelsk hovedfag fra [[Universitetet i Oslo]] i 1938. I studietiden i Oslo, fra høsten 1932 var han aktiv i arbeidet for et nordnorsk landsgymnas både i studentmållaget i Oslo og [[Håløyglaget]], som han var med på å stifte i 1933. Han hadde vært lektor både i Kongsberg og Oslo, sist på [[Ullern videregående skole|Ullern kommunale høyere allmennskole]] før han kom «hjem» som rektor til det nordnorske landsgymnaset. | [[Olav Løkse]] (1910-1999) var rektor for skole i hele perioden den var et landsgymnas. Han var fra [[Salangen]] i Troms, som sønn av en bonde og lærer, og utdannet cand.philol. med engelsk hovedfag fra [[Universitetet i Oslo]] i 1938. I studietiden i Oslo, fra høsten 1932 var han aktiv i arbeidet for et nordnorsk landsgymnas både i studentmållaget i Oslo og [[Håløyglaget]], som han var med på å stifte i 1933. | ||
Han hadde vært lektor både i Kongsberg og Oslo, sist på [[Ullern videregående skole|Ullern kommunale høyere allmennskole]] før han kom «hjem» som rektor til det nordnorske landsgymnaset. | |||
Han fortsatte som rektor på det ordinære gymnaset fram til 1980. Han var gift med bibliotekar og motstandskvinne [[Sigrid Steinnes Løkse]] (1918-2008). | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Stenvold, Dagfinn: ''Troms offentlege landsgymnas'', Finnfjordbotn videregåande skule, 1997, ISBN 82-993940-0-7. {{ | * Stenvold, Dagfinn: ''Troms offentlege landsgymnas'', Finnfjordbotn videregåande skule, 1997, ISBN 82-993940-0-7. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008061704058}} | ||
* Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): ''Landsgymnaset'', [[Det Norske Samlaget]], Oslo 2007, ISBN | * Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): ''Landsgymnaset'', [[Det Norske Samlaget]], Oslo 2007, ISBN 978-82-521-7138-9 | ||
* Hallgeir Elstad: [https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/troms-offentlege-landsgymnas//29/85577/ Troms offentlege landsgymnas] i Allkunne | * Hallgeir Elstad: [https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/troms-offentlege-landsgymnas//29/85577/ Troms offentlege landsgymnas] i Allkunne | ||
{{Artikkelkoord|69.232|N|18.0958|Ø}} | {{Artikkelkoord|69.232|N|18.0958|Ø}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Videregående utdanning]] | ||
[[Kategori:Landsgymnas]] | [[Kategori:Landsgymnas]] | ||
[[Kategori:Bardu kommune]] | [[Kategori:Bardu kommune]] | ||
[[Kategori:Setermoen]] | [[Kategori:Setermoen]] | ||
[[ | [[Kategori:Senja kommune]] | ||
[[Kategori:Lenvik]] | |||
[[Kategori:Finnsnes]] | [[Kategori:Finnsnes]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1946]] | [[Kategori:Etableringer i 1946]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1969]] | [[Kategori:Opphør i 1969]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||