Trondenes kommune: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Trondenes Herredshus.jpg|Trondenes Herredshus ble bygd i «Samasvingen», ytterst på bergrabben mot Samasjøen. Det ble innviet som kommunens rådhus i 1958. Ved kommunesammenslåingen i 1964 fikk bygningen betegnelsen «Rådhus 3». [[Harstad bibliotek]] og sorenskriveren i Trondenes fikk sine lokaler her. Det ble også plass til en del legekontorer og NRKs distriktskontor. Senere ble huset ombygd til boligformål.|[[Gunnar Reppen]] (2010)}}</onlyinclude>  
<onlyinclude>{{thumb|Trondenes Herredshus.jpg|Trondenes Herredshus ble bygd i «Samasvingen», ytterst på bergrabben mot Samasjøen. Det ble innviet som kommunens rådhus i 1958. Ved kommunesammenslåingen i 1964 fikk bygningen betegnelsen «Rådhus 3». [[Harstad bibliotek]] og sorenskriveren i Trondenes fikk sine lokaler her. Det ble også plass til en del legekontorer og NRKs distriktskontor. Senere ble huset ombygd til boligformål.|[[Gunnar Reppen]] (2010)}}</onlyinclude>  
{{thumb|TrondenesKommune1925.jpg|Trondenes kommune i Sør-Troms 1925. Ved kommunereguleringen i 1926 ble storkommunen delt, og Ibestad, Sandtorg og Skånland ble egne kommuner. I 1964 ble de tre sistnevnte igjen slått sammen og inngikk i Harstad kommune, som i 1904 hadde blitt utskilt fra storkommunen og fått bystatus.}}
{{thumb|NO 1914 Trondenes.svg|Trondenes kommune i Sør-Troms 1925. Ved kommunereguleringen i 1926 ble storkommunen delt, og Ibestad, Sandtorg og Skånland ble egne kommuner. I 1964 ble de tre sistnevnte igjen slått sammen og inngikk i Harstad kommune, som i 1904 hadde blitt utskilt fra storkommunen og fått bystatus.}}
{{thumb|Hålogalandsgt. 12, Harstad.jpg|Hålogalandsgate 12 fungerte i 1940- og 1950-årene som «rådhus» for Trondenes kommune. I første etasje holdt herredskassereren til og i andre etasje var det ordfører- og likningskontor. Kommunens bibliotek var og her.|Gunnar Reppen 2009.}}
{{thumb|Hålogalandsgt. 12, Harstad.jpg|Hålogalandsgate 12 fungerte i 1940- og 1950-årene som «rådhus» for Trondenes kommune. I første etasje holdt herredskassereren til og i andre etasje var det ordfører- og likningskontor. Kommunens bibliotek var og her.|Gunnar Reppen 2009.}}
<onlyinclude>'''[[Trondenes kommune]]''' (Trondenes herred) er en tidligere kommune i [[Troms]] som ble opprettet i [[1838]] i henhold til [[Formannskapslovene]] av [[1837]]. Kommunen bestod da av det som siden ble utskilt som [[Harstad kommune]], [[Skånland kommune]] og [[Sandtorg kommune]]. 1. januar 1964 ble Trondenes igjen slått sammen med Sandtorg og Harstad og fikk navnet [[Harstad kommune]]. I løpet av disse årene hadde kommunen hatt [[Ordførere i Trondenes|21 ordførere]].  
<onlyinclude>'''[[Trondenes kommune]]''' (Trondenes herred) er en tidligere kommune i [[Troms]] som ble opprettet i [[1838]] i henhold til [[Formannskapslovene]] av [[1837]]. Kommunen bestod da av det som siden ble utskilt som [[Harstad kommune]], [[Skånland kommune]] og [[Sandtorg kommune]]. 1. januar 1964 ble Trondenes igjen slått sammen med Sandtorg og Harstad og fikk navnet [[Harstad kommune]]. I løpet av disse årene hadde kommunen hatt [[Ordførere i Trondenes|21 ordførere]].  


Fra [[1855]] ble kommunestyremøtene holdt hos [[Peder Aas]] på gården [[Harstadhamn]] som hadde gjestehus og var kommunenes tingsted. Møtene kunne ta tre dager, da medlemmene ofte kom roende eller seilende fra den vidstrakte kommunen.</onlyinclude>
Fra [[1855]] ble kommunestyremøtene holdt hos [[Peder Aas (1809–1890)|Peder Aas]] på gården [[Harstadhamn]] som hadde gjestehus og var kommunenes tingsted. Møtene kunne ta tre dager, da medlemmene ofte kom roende eller seilende fra den vidstrakte kommunen.</onlyinclude>


== Strid om deling og navnevalg ==
== Strid om deling og navnevalg ==
Linje 377: Linje 377:
[[Kategori:Opphør i 1964]]
[[Kategori:Opphør i 1964]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}